«Om de høyere utdannings-institusjonene ikke gjør noe nå, så er det fare på ferde»

Strasbourg (Khrono): — Det er i dag et hardere debattklima — også på universitetene, sier den internasjonale utdanningseksperten og æresdoktoren ved Universitetet i Oslo, Sjur Bergan. 

Bergan ser med bekymring på de udemokratiske trendene som brer om seg i USA og den stadig sterkere høyre-populistiske bølgen i Europa. 

— I dette politiske landskapet er det viktig at politikere og de høyere utdanningsinstitusjonene selv fremhever at høyere utdanning ikke kun skal forberede studentene på arbeidslivet, men også skal sørge for å utvikle aktive samfunnsborgere, bidra til personlig utvikling og sørge for å bygge kunnskap, sier han.

Bergan understreker at det er nedfelt i norsk lov og i internasjonale avtaler at utdanning skal fremme demokratisk tankegang. 

— Når demokratiene er under press må vi hegne om at høyere utdanning er et offentlig gode og ansvar, sier han.

USA

Columbia kapitulerer. Gir etter for Trumps krav

Populismens trussel mot høyere utdanning

Khrono møter nordmannen i vakre Strasbourg i Frankrike der Bergan har bodd i mer enn 30 år. Her har hans tidligere arbeidsplass Europarådet sitt hovedkontor. 

FAKTA

Sjur Bergan

• Sjur Bergan er en uavhengig utdanningsekspert og tidligere toppbyråkrat ledet for Europarådets utdanningsavdeling fra 2002 til 2022. 
• I denne stillingen ledet han blant annet Europarådets prosjekter om Competences for Democratic Culture og European Qualifications Passport for Refugees. 
• Han representerte Europarådet i Bolognas oppfølgingsgruppe og styre mellom 2000 og april 2022 og ledet tre påfølgende arbeidsgrupper for strukturelle reformer i 2007 — 2015.
• Han var medlem av EHEAs (European Higher Education Area) arbeidsgruppe for grunnleggende verdier for høyere utdanning frem til sommeren 2024. 
• Bergan er utnevnt æresdoktor ved Universitetet i Oslo.
• I boken European Higher Education, Social Responsibility, and the Local Democratic Mission tar han for seg de høyere utdanningsinstitusjonenes rolle i forme og videreutvikle demokratiet, samt gir en gjennomgang av samarbeidet innen høyere utdanning på dette feltet.
• Bergan var tidligere redaktør for Europarådets høyere utdanningsserie. 
• Han har også skrevet bøkene: 

  Qualifications: Introduction to a Concept og Not by Bread Alone, samt av en rekke bokkapitler og artikler om utdanning og høyere utdanningspolitikk. 

— Vi ser stadig en mer markant ytre høyre-populisme, og også en framvekst av ytre venstre-populisme i Europa og verden. Et av populismens hovedtrekk er forakten for akademisk kunnskap og forståelse, sier han. 

Bergan viser til at det er stadig flere som stiller spørsmål ved om demokrati er ønskelig og om beslutninger trenger å være fundert på akademisk kunnskap og forståelse. 

— Dette gjør det mer prekært å stille seg spørsmålet om hvordan høyere utdanning kan vise sin betydning for samfunnet, sier han. 

I 1991 fikk Bergan sin første jobb i administrasjonen i Europarådet. Allerede i 1999 begynte han å jobbe i utdanningsavdelingen og i 20 år fra oktober 2002 til januar 2022 hadde han lederstillinger i utdanningsavdelingen. 

I denne jobben har han vært sentral i å utforme flere av de viktigste rammeverkene for internasjonalt samarbeid for høyere utdanning, som blant annet Bolognaprosessen og European Higher Education Area (EHEA).

I UiOs begrunnelse for hans æresdoktorgrad skriver de blant annet: 

«Sjur Bergan har vært en konsistent og særdeles tydelig stemme i kampen for akademisk frihet, institusjonell autonomi og internasjonal samarbeid og solidaritet i Europa og globalt.»

Noen av grunnverdiene for høyere utdanning fastslått i Bolognaprosessen er: Akademisk frihet, integritet, autonomi, studentdeltagelse, samt det offentliges ansvar for utdanning.

— Offentlig ansvar og finansiering av de høyere utdanningsinstitusjonene er under sterkt press. Privat finansiering kan også være bra, men det kommer an på hvilke betingelser som følger med, sier Bergan.

Uavhengighet og akademisk frihet

Den tidligere europeiske toppbyråkraten er aktuell med en ny bok om rollen høyere utdanning spiller i å bevare og videreutvikle demokratier: European Higher Education, Social Responsibility, and the Local Democratic Mission. 

«Høyere utdanning kan ikke ha rollen som demokratibygger om den interne praksisen er udemokratisk», skriver Sjur Bergan i boken.

— Hva skjer da når universitetene godtar sensur av pensum, ord og demonstrasjoner, slik vi ser i USA nå?

— Det som skjer i USA nå er så radikalt at det er uforenlig med akademiske grunnverdier. Om de høyere utdanningsinstitusjonene ikke gjør noe nå så er det fare på ferde. Institusjonene må forsvare sin uavhengighet og de må gjøre noe nå.

Bergan peker på at mange amerikanske universiteter og høgskoler i stor grad er kontrollert av sine eiere.

— At de har liten grad av offentlig finansiering gjør ikke at de blir mindre styrt av sine eiere. En del amerikanske universiteter finansieres for eksempel av protestantiske fundamentalister, som legger store begrensninger på institusjonene, sier han.

Den tidligere toppbyråkraten oppfordrer også rektorer ved norske universiteter og høgskoler til å tenke nøye gjennom hva autonomi betyr for dem, utover det som er lovfestet.

— Jo flere som tenker på det, jo bedre. De bør tenke på hvordan de kan verne om sin akademiske frihet.

USA

Dypt bekymret for det som skjer med fri forskning og akademisk frihet i USA

Akademisk protest og demokratikultur

— Har universiteter og høgskoler en demokratibyggende rolle i udemokratiske og autoritære regimer også?

— Ja, veldig ofte ser vi at protester som fører til autoritære lederes avgang starter blant akademikere og spres videre til sivilsamfunnet. Det var det som førte til Slobodan Milošević avgang i sin tid. 

Han trekker parallellen til Serbia i dag: demonstrasjonene startet på universitetene og spredte seg ut i store deler av samfunnet. 

— De vil trolig få til endringer, som følge av de store og vedvarende demonstrasjonene.

Bergan sier det ikke er tilfeldig at politiske demonstrasjoner ofte starter nettopp her.

— Studenter og akademisk ansatte er ressurssterke, intellektuelle, uavhengige og kan mobiliseres. Som regel mobiliserer de seg for viktige saker.

Russland

— Den akademiske friheten har sunket til Sovjet-nivå

Gjennom jobben i Europarådet har Bergan jobbet mye med såkalt demokratikultur: et sett med holdninger og handlingsmåter, som gjør at valg og institusjoner fungerer demokratisk.

— På 90-tallet, etter Sovjetunionens fall, så trodde vi at det var nok å endre lovene og institusjonene for å skape demokratier, sier han. 

Først på 2000-tallet begynte de å snakke om demokratikultur og det ble en viktig kjerneverdi for utdanningsavdelingen i Europarådet.

— Utdanning trengs for å bygge demokratikultur, slår Bergan fast.

usa

Ny president­ordre: Legger ned utdannings­departementet