Debatt ● Marita Kristiansen

Naivt å hevde at me klarer oss utan medisinsk fagspråk på norsk

Me må ha ambisjon om å sikre at studentane sitt læringsutbytte inkluderer evne til å kommunisere kunnskap til dei som treng å høyre det. Enten det er ein internasjonal fagfelle eller den kreftsjuke jenta og mor hennar.

Engelsk fagspråk er ikkje den største utfordringa for studentane, meiner forfattaren. — Utfordringa er at dei ikkje er like gode til å formidle fagkunnskapen sin på norsk.
Marita Kristiansen
Førsteamanuensis i terminologi og fagspråk, og fagleg leiar Termportalen Marita Kristiansen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Arendalsveka står for tur og eg forstår det skal vere debatt om fagbøker og lærebøker i høgare utdanning. Som fagspråksforskar har eg arbeidd med engelsk fagkommunikasjon og parallellspråkleg terminologi i mange år. Eg synest derfor dette er eit viktig tema.

Men innlegget av Jønnes og Eskeland i Khrono 9. august, skjønar eg mindre av. Sjølvsagt er språk viktig og god fagkommunikasjon er avgjerande for læring og forståing. Men når dei hevdar at «[i]nnenfor medisin er blir kommunikasjon og forsking meir presis om den foregår på engelsk, enn om det er på dårlig norsk. Innenfor samfunnsvitenskaplige fag og juss er det åpenbart at vi som samfunn i langt større grad må utvikle norsk fagspråk», så heng det dårleg saman. 

Det er ikkje noko belegg for at engelsk er eit meir presist språk enn norsk for å namngje medisinske omgrep. Men kanskje er det samanblandinga av kommunikasjon og forsking som gjer at det går gale. Det vil vere stor forskjell på kva språk ein treng for å kommunisere om ein skriv ein forskingsartikkel eller skal formidle ein sjukdomssituasjon til pasient og pårørande.

Eg tenkjer ikkje å gå inn på forskingsbiten, at kunnskap og kompetanse er «global handelsvare» og at det er viktig med kompetanse i engelsk fagspråk for eit land som Noreg som treng å samhandle ut over landegrensene, er eg heilt einig i. At utreisande studentar tek med seg heim kunnskap og erfaring som er viktig for samfunnsutviklinga tenkjer eg også er veldig bra. At dei blir godt kjent med internasjonale språk er også bra, sjølv om den effekten ikkje har blitt målt, det eg veit. At dei blir godt kjent med den engelske terminologien i faget dei studerer er avgjerande, noko dei blir både gjennom utvekslingsopphald, men også som studentar i norsk høgare utdanning.

Engelsk fagspråk er rett og slett ikkje den største utfordringa for studentane. Utfordringa er at dei ikkje er like gode til å formidle fagkunnskapen sin på norsk. 

Å seie at ein medisinstudent eller sjukepleiar ikkje treng norsk når dei skal ut helse- og omsorgssektoren det går berre ikkje. Som Jønnes og Eskeland skriv, så er me avhengige av utanlandsk kompetanse. Dette gjeld særskilt i helse- og omsorgssektoren der me slit med å få tak i nok kompetent arbeidskraft. Akkurat derfor er det viktig at me sikrar tilgang på fagtermar på norsk og også opplæring i fagkommunikasjon på norsk.

Dette er ikkje distriktspolitikk, men kunnskapspolitikk.

Marita Kristiansen

Tilgang på norskspråklege læremiddel, til dømes bøker, til bruk på bachelornivå i høgare utdanning, vil vere eit godt verktøy for å sikre studentar og andre den kommunikative kompetansen dei treng i arbeidslivet. Tilgang på norsk og engelsk helsefagleg terminologi er også viktig. Det er derfor me på Termportalen ved Universitetet i Bergen akkurat i desse dagar arbeidar saman med Helsedirektoratet for å få på plass deira omsetjing av termar for helsefaglege omgrep i termportalen.no. 

Kompetanse i engelsk fagspråk til forskaren som treng å formidle den medisinske forskinga si internasjonalt er eg faktisk mindre uroa for. Det kjem inn gjennom studieløpet.

Universiteta og høgskulane har sjølve hatt ambisjonar om å sikre parallellspråkleg kompetanse gjennom utdanningane. Desse ambisjonane har me hatt i nesten 20 år no, blant anna gjennom Universitets- og høgskulerådets språkpolitiske plattform. Så langt har me ikkje vore veldig gode til å gjennomføre. 

Å få ein handlingsplan for norsk fagspråk i akademia tenkjer eg derfor er nødvendig. Så får framtidige analysar vise om tiltaka er dei rette eller ikkje. Det kan jo rett og slett hende at dei har noko for seg. Dette er ikkje distriktspolitikk, men kunnskapspolitikk. Me må ha ambisjon om å sikre at studentane sitt læringsutbytte inkluderer evne til å kommunisere kunnskap til dei som treng å høyre det — enten det er ein internasjonal fagfelle eller den kreftsjuke jenta og mor hennar.

språk debatt kari-anne jønnes liv kari eskeland marita kristiansen meninger universitetet i bergen norsk fagspråk terminologi
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS