Er norske fagspråk truet?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen og Språkrådet har vedtatt at ‘norsk fagspråk’ er truet, og det krever tiltak. I utgangspunktet kan vi undres over hva ‘norsk fagspråk’ skal bety. Det virker merkelig for ikke å si misvisende å benytte en generisk entallsstørrelse for å beskrive situasjonen siden det finnes flere hundre fagspråk. For politikere er det åpenbart enklest å skjære alle over en kam. Vi kan vel ikke vente at Språkrådet har elementær vitenskapsteoretisk skolering om vitenskapenes forskjellighet, men Kunnskapsdepartementet burde være bedre stilt. Uttalelsene til statsråd Hoel tyder ikke på det, heller ikke at det hjelper at han også er professor.

Debatt ● lunde, degail og reinås

Skulle ikke du bli stipendiatenes statsråd, Oddmund Hoel?

Det er lite forskning om norske fagspråk. Det bekymrer verken statsråd Hoel eller Språkrådets direktør Wetås. De har statistikk som viser at det publiseres mer på engelsk enn før, og at det er flere undervisningstilbud på engelsk enn tidligere. Følgelig må det jo være slik at alle norske fagspråk er truet. Slutningen er ikke overbevisende fordi den ikke underbygges med noen form for bevis. Her gjelder det åpenbart om å være føre var. Ingen grunn til å vente på bedre kunnskap.

Debatt ● svein stølen og åse Gornitzka

Nytt språkkrav - vi må ta oss tiden vi trenger

Hoel mener at det vil hjelpe dersom utenlandske stipendiater og postdoktorer må ta et obligatorisk norskkurs, men han vet ingenting om effektene av tiltaket. Min erfaring er at utenlandske stipendiater selv om de har lært seg en god del norsk, foretrekker veiledning på engelsk for å være sikre på at de får med seg detaljene. Norskopplæring er ellers ikke noen opplæring i norske fagspråk.

Wetås har sterke meninger om hvilke aktiviteter som bidrar til utvikling av fagspråk, men hun forteller ingenting om hvordan hun vet at formidlingsaktiviteter ikke spiller noen vesentlig rolle. Hun mener også at det er den relative andelen av publiseringer på norsk som er viktig, ikke antallet. Jeg må ut fra dette resonnementet skrive like mye på norsk som på engelsk for å opprettholde og videreutvikle et norsk fagspråk på mitt felt. Hva slags belegg har hun for en slik påstand?

Debatt ● oddmund hoel

Mange misforståingar om norskopplæring i akademia

Det er selvsagt viktig å opprettholde og videreutvikle norske fagspråk. Det finnes sikkert fagområder der dette er en utfordring, selv om vi vet lite sikkert om hvilke fag det gjelder. Påstanden om at alle fag har problemer med å opprettholde og videreutvikle et norsk fagspråk framstår derimot som urimelig og lite fruktbart. Det får så være at Språkrådets direktør er ansatt for å være bekymret om språksituasjonen og uttaler seg deretter, men at statsråden for forskning og høyere utdanning er så lite opptatt av språklig presisjon og forskningsmessig belegg for sine påstander er urovekkende. Kanskje problemet er at det mangler et fagspråk for å snakke om norske fagspråk? I hvert fall er det åpenbart at statsråden og Språkrådets direktør deler en dyp mistillit til norske universiteter. Heller ikke her det noen tillitsreform på trappene.