Debatt ● kari-anne jønnes og liv kari eskeland
Debatten om norsk fagspråk i akademia må nyanseres
Vi må greie balansegangen med å utvikle og bevare det norske fagspråk samtidig som vi er del av en globalisert verden.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Språk er viktig. Det er en vesentlig del av vår kulturarv og identitet, grunnlaget for lærende prosesser og faglig utvikling, men språk er også grunnlaget for kontakt mellom mennesker og døråpner mot resten av verden.
Støre-regjeringens iver etter å detaljstyre våre fremste kunnskaps- og utdanningsinstitusjoner gjennom krav til norsk språk er påfallende. Debatten rundt norsk språk i akademia er spennende og viktig, og må nyanseres. Fortsatt utvikling av norsk fagspråk som grunnlag for faglig utvikling er helt nødvendig, men det er ulike behov innenfor fagområder og store forskjeller mellom institusjoner.
Innenfor medisin er blir kommunikasjon og forsking meir presis om den foregår på engelsk, enn om det er på dårlig norsk. Innenfor samfunnsvitenskaplige fag og juss er det åpenbart at vi som samfunn i langt større grad må utvikle norsk fagspråk. Det er også viktig for demokratiutviklingen at vi har norske faguttrykk som kan brukes i pågående debatter, og som bidrar til å utvikle landet vårt. Til det trenger vi norske ord og uttrykk, og vi trenger faglig kompetanse som springer ut fra akademiske miljø.
Samtidig er kunnskap og kompetanse er global handelsvare, og avgjørende for sunn utvikling av velferdssamfunnet. Derfor er engelsk som fagspråk særdeles viktig for Norge, nettopp fordi vi er et lite land med et språk som få utenfor våre grenser behersker. Våre studenter er en del av et globalt utdannings- og arbeidsmarked. Våre fremste fagfolk er fremst på sine områder fordi de samarbeider internasjonalt og strekker seg etter de beste på sine felt, uavhengig av hvor i verden de befinner seg.
Vi er avhengige av å tiltrekke oss utenlandsk kompetanse, og at våre fremste fagfolk innenfor alle felt hevder seg internasjonalt. Dersom vi ikke hevder oss internasjonalt innenfor områder der vi har naturgitte fortrinn eller der vi har spisskompetanse, smuldrer kunnskapssamfunnet og vi blir fattigere som nasjon.
Skal vi lykkes som kunnskapsnasjon må vi utvikle oss, ikke bare i nasjonal målestokk men også internasjonalt. Kunnskapstyngdepunktet i verden beveger seg. Japan har over år vært ledende, India og Kina hevder seg stadig bedre. Norge må prioritere riktig og vi må samarbeide for ikke å sakke akterut.
Akademiske tekster er en del av denne utviklingen. Spørsmålet som reises er om disse skal være på norsk eller om de skal skrives på engelsk. Engelske tekster har en relevans langt ut over våre landegrenser, og gjør oss mer relevante. Det etter vårt syn både riktig og viktig, å sikre at det ikke brukes unødig mye tid på oversettelse av oppgaver og artikler for oversettelsens skyld.
Høyre har tillit til at våre utdanningsinstitusjoner gjør kloke og fornuftige valg i bruken og utviklingen av norsk fagspråk. På tross av at vi er en liten befolkning har vi mange ledende fagfolk på områder som er avgjørende for framtida, og disse er med på å danne premiss for retning og utvikling. Eksempelvis er vi en ledende sjøfartsnasjon, og våre verdier og kunnskap har stor anseelse hos internasjonale regelaktører. Dette er med på å gi norsk industri konkurransefortrinn ettersom akademia og industri har god interaksjon og samhandling.
Akademia bruker sin tid på forskning og publisering i tillegg til undervisning samtidig som de tar del i samfunnsdebatten. Publiseringen foregår i internasjonale tidsskrifter og språket er engelsk. Skal en få antatt lengre tekster som grunnlag for forskning og stipender, er det krav om at disse publiseres i internasjonale tidsskrift — på engelsk. Det er derfor fornuftig at deres arbeidsspråk er engelsk.
Når våre norske studenter reiser til utlandet for å studere, importerer vi kunnskap og erfaringer som er viktig for utviklingen av det norske samfunnet, når de kommer hjem. Det er derfor viktig at de er godt kjent med internasjonale språk og fagtermer. Vi eksporterer også norske verdier når de reiser ut, og vi importerer internasjonale verdier med studenter fra andre nasjoner som studerer i Norge.
En slik interaksjon er viktig med den utviklingen vi nå ser i verden. Det bør derfor sees på som en verdi at norske studenter tilegner seg flere språk og at for eksempel engelsk er et undervisningsspråk på mange norske studier.
Høyre mener det er viktig med måtehold når det skal stilles krav om norskkunnskaper til utenlandske ansatte i forskning og høyere utdanning. Et ubetinget krav om at utenlandske professorer skal lære seg norsk innen tre år er direkte uklokt. Skal vi lykkes som nasjon er vi helt avhengige av at flinke fagfolk fra andre land med helt andre språk skal ønske å komme hit. Det viktigste for oss er at de deler av sin kunnskap, forskning og sitt engasjement. Ikke at de lærer seg et språk bare vi nordmenn bruker.
Det er norske utdanningsinstitusjoner og norske forskeres ansvar å bidra til utvikling av norsk fagspråk, og dette er en oppgave som frem til nå er forvaltet klokt fra institusjonenes side. Høyre har tro på at institusjonene vil håndtere ansettelser av utenlandske forskere og andre ansatte klokt også i framtiden. Det er store forskjeller mellom institusjonenes behov og størrelse på kompetansemiljøene. Det må derfor gjøres særskilte vurderinger i hver enkelt ansettelsesprosess som skal ivareta alle hensyn. Det er urimelig å forvente at internasjonale forskere skal bruke tiden sin på dette. Det er også misbruk av menneskelige ressurser og mistillit til institusjonene. Derfor må vi også i fortsettelsen greie balansegangen med å utvikle og bevare det norske fagspråk samtidig som vi er del av en globalisert verden.
Senterpartiet klarer å lage distriktspolitikk av det meste, men her mener vi grensen er nådd.
