Debatt ● kari-anne jønnes og liv kari eskeland

Debatten om norsk fagspråk i akademia må nyanseres

Vi må greie balansegangen med å utvikle og bevare det norske fagspråk samtidig som vi er del av en globalisert verden.

Forsknings- og høgere utdanningsminister Oddmund Hoel har forsvart innføring av språkkrav for internasjonale stipendiater og postdoktorer. Senterpartiet klarer å lage distriktspolitikk av det meste, svarer Høyre.
Kari-Anne Jønnes
Stortingsrepresentant, Høyre Kari-Anne Jønnes
Liv Kari Eskeland
Stortingsrepresentant, Høyre Liv Kari Eskeland
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Språk er viktig. Det er en vesentlig del av vår kulturarv og identitet, grunnlaget for lærende prosesser og faglig utvikling, men språk er også grunnlaget for kontakt mellom mennesker og døråpner mot resten av verden.

Støre-regjeringens iver etter å detaljstyre våre fremste kunnskaps- og utdanningsinstitusjoner gjennom krav til norsk språk er påfallende. Debatten rundt norsk språk i akademia er spennende og viktig, og må nyanseres. Fortsatt utvikling av norsk fagspråk som grunnlag for faglig utvikling er helt nødvendig, men det er ulike behov innenfor fagområder og store forskjeller mellom institusjoner.

Innenfor medisin er blir kommunikasjon og forsking meir presis om den foregår på engelsk, enn om det er på dårlig norsk. Innenfor samfunnsvitenskaplige fag og juss er det åpenbart at vi som samfunn i langt større grad må utvikle norsk fagspråk. Det er også viktig for demokratiutviklingen at vi har norske faguttrykk som kan brukes i pågående debatter, og som bidrar til å utvikle landet vårt. Til det trenger vi norske ord og uttrykk, og vi trenger faglig kompetanse som springer ut fra akademiske miljø. 

Samtidig er kunnskap og kompetanse er global handelsvare, og avgjørende for sunn utvikling av velferdssamfunnet. Derfor er engelsk som fagspråk særdeles viktig for Norge, nettopp fordi vi er et lite land med et språk som få utenfor våre grenser behersker. Våre studenter er en del av et globalt utdannings- og arbeidsmarked. Våre fremste fagfolk er fremst på sine områder fordi de samarbeider internasjonalt og strekker seg etter de beste på sine felt, uavhengig av hvor i verden de befinner seg.

Vi er avhengige av å tiltrekke oss utenlandsk kompetanse, og at våre fremste fagfolk innenfor alle felt hevder seg internasjonalt. Dersom vi ikke hevder oss internasjonalt innenfor områder der vi har naturgitte fortrinn eller der vi har spisskompetanse, smuldrer kunnskapssamfunnet og vi blir fattigere som nasjon.

Skal vi lykkes som kunnskapsnasjon må vi utvikle oss, ikke bare i nasjonal målestokk men også internasjonalt. Kunnskapstyngdepunktet i verden beveger seg. Japan har over år vært ledende, India og Kina hevder seg stadig bedre. Norge må prioritere riktig og vi må samarbeide for ikke å sakke akterut.

Akademiske tekster er en del av denne utviklingen. Spørsmålet som reises er om disse skal være på norsk eller om de skal skrives på engelsk. Engelske tekster har en relevans langt ut over våre landegrenser, og gjør oss mer relevante. Det etter vårt syn både riktig og viktig, å sikre at det ikke brukes unødig mye tid på oversettelse av oppgaver og artikler for oversettelsens skyld. 

Høyre har tillit til at våre utdanningsinstitusjoner gjør kloke og fornuftige valg i bruken og utviklingen av norsk fagspråk. På tross av at vi er en liten befolkning har vi mange ledende fagfolk på områder som er avgjørende for framtida, og disse er med på å danne premiss for retning og utvikling. Eksempelvis er vi en ledende sjøfartsnasjon, og våre verdier og kunnskap har stor anseelse hos internasjonale regelaktører. Dette er med på å gi norsk industri konkurransefortrinn ettersom akademia og industri har god interaksjon og samhandling.

Akademia bruker sin tid på forskning og publisering i tillegg til undervisning samtidig som de tar del i samfunnsdebatten. Publiseringen foregår i internasjonale tidsskrifter og språket er engelsk. Skal en få antatt lengre tekster som grunnlag for forskning og stipender, er det krav om at disse publiseres i internasjonale tidsskrift — på engelsk. Det er derfor fornuftig at deres arbeidsspråk er engelsk.

Når våre norske studenter reiser til utlandet for å studere, importerer vi kunnskap og erfaringer som er viktig for utviklingen av det norske samfunnet, når de kommer hjem. Det er derfor viktig at de er godt kjent med internasjonale språk og fagtermer. Vi eksporterer også norske verdier når de reiser ut, og vi importerer internasjonale verdier med studenter fra andre nasjoner som studerer i Norge.

En slik interaksjon er viktig med den utviklingen vi nå ser i verden. Det bør derfor sees på som en verdi at norske studenter tilegner seg flere språk og at for eksempel engelsk er et undervisningsspråk på mange norske studier.

Høyre mener det er viktig med måtehold når det skal stilles krav om norskkunnskaper til utenlandske ansatte i forskning og høyere utdanning. Et ubetinget krav om at utenlandske professorer skal lære seg norsk innen tre år er direkte uklokt. Skal vi lykkes som nasjon er vi helt avhengige av at flinke fagfolk fra andre land med helt andre språk skal ønske å komme hit. Det viktigste for oss er at de deler av sin kunnskap, forskning og sitt engasjement. Ikke at de lærer seg et språk bare vi nordmenn bruker. 

Det er norske utdanningsinstitusjoner og norske forskeres ansvar å bidra til utvikling av norsk fagspråk, og dette er en oppgave som frem til nå er forvaltet klokt fra institusjonenes side. Høyre har tro på at institusjonene vil håndtere ansettelser av utenlandske forskere og andre ansatte klokt også i framtiden. Det er store forskjeller mellom institusjonenes behov og størrelse på kompetansemiljøene. Det må derfor gjøres særskilte vurderinger i hver enkelt ansettelsesprosess som skal ivareta alle hensyn. Det er urimelig å forvente at internasjonale forskere skal bruke tiden sin på dette. Det er også misbruk av menneskelige ressurser og mistillit til institusjonene. Derfor må vi også i fortsettelsen greie balansegangen med å utvikle og bevare det norske fagspråk samtidig som vi er del av en globalisert verden.

Senterpartiet klarer å lage distriktspolitikk av det meste, men her mener vi grensen er nådd.

senterpartiet meninger norsk fagspråk språkkrav oddmund løkensgard hoel høyre engelsk debatt kari-anne jønnes
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS