språk

Rektorar ikkje uroa over meir engelsk: — Engelsk er ikkje eit framand­språk

Det er bra at norskspråklege studentar også må lese engelsk, meiner rektoren ved Universitetet i Bergen (UiB). — Vi må få til ein Ole Brumm-situasjon, seier ho.

— Eg synest ikkje vi har berøringsangst for dei negative sidene ved eit akademia dominert av engelsk, seier rektor ved UiB, Margareth Hagen.
Njord V. Svendsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

— Engelsk er ikkje eit framandspråk. Norsk ungdom er god i engelsk, og dei evnar å fange opp nyansar, seier Margareth Hagen til Khrono.

Men, legg ho til, at dei passivt forstår engelsk, er ikkje det same som at dei kan omsetje stoffet til ein norsk kontekst med norske omgrep.

— Dei skal også «eige» stoffet og kunnskapen på norsk. Vi må få til ein Ole Brumm-situasjon: Studentane skal kunne lese faglitteratur på engelsk, og dei skal beherske faglitteraturen på norsk, seier Hagen. 

Brumm-visjonen kjem som ein kommentar til påstandane i ei debattbok om engelsk i svensk akademia, som forfattarane nyleg utdjupa i eit intervju med Khrono. 

— Ikkje pedagogisk

Ifølgje Peter Svensson, som forskar og underviser ved Lunds universitet, og forleggaren Ola Håkansson, er det studentane som sit igjen som taparane når morsmålet blir marginalisert til fordel for engelsk pensum og undervisning. 

Og det er ikkje pedagogiske argument, men administratorar og politikarar sin iver etter å henge med på den internasjonale utdannings- og forskingsmarknaden, som driv utviklinga, hevdar dei. 

Studentane sit igjen med dårlegare og meir overflatisk læring på eit språk dei berre delvis beherskar.

— Det er ikkje pedagogiske argument som har stått fremst når ein har forsvart engelsk som undervisningsspråk, innrømmer Margareth Hagen ved UiB. 

— Men det kan vere mykje god pedagogikk i å beherske fagterminologi på to språk. Det viktigaste er at studentane og kollegaene våre maktar å ikkje berre forstå terminologien passivt, men at dei aktivt beherskar den på begge språk, legg ho til. 

Minst ein fjerdedel av av emna det blir undervist i ved statlege institusjonar i Noreg er i dag på eit anna språk enn norsk, i all hovudsak engelsk.

Tal frå Tilstandsrapporten i 2022 viste at andelen gjekk opp frå 16,2 prosent i 2012 til 27,6 prosent i 2021. Innan naturvitskaplege fag var andelen nær 50 prosent. I samfunnsfag og juridiske fag er andelen på nær 30 prosent. 

Gode lærebøker frå utlandet

Eitt av problema, meiner forfattarane av «På engelska förstår jag ungefär», er at engelsk ikkje berre blir innført der det er nødvendig, særleg på høgare nivå på lærestader i Sverige. Det er også i ferd med å bli norma generelt, ettersom språkkulturen endrar seg ovanfrå, og innanfrå. 

Dei norske rektorane Khrono har snakka med, trur ikkje situasjonen er den same i Noreg. 

— På bachelor-nivå er undervisninga i Noreg på norsk, sjølv om vi brukar ein del engelskspråkleg litteratur. Det finst unntak, fordi lærarar ikkje beherskar norsk, men dette er noko regjeringa har bestemt seg for å gjere noko med, seier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Noregs arktiske universitet. 

Kvifor bruke ressursar på norske lærebøker når kvaliteten får utlandet er så høg? spør Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.

Han viser til den nye universitets- og høyskoleloven der det blir stilt strengare krav til norskopplæring, som han seier han lojalt vil følgje opp. 

Olsen er heller ikkje bekymra for at engelsk-dominansen skal gå ut over læringa til studentane. 

— Det er viktig å ta med at det er forskjell på faga. I mange av faga innan naturfag, teknologi og til dels medisin, finst det ikkje lærebøker på norsk. Noko av grunnen er at kunnskapen om desse faga er internasjonal, og store forlag gjer ein svært god jobb med å lage desse lærebøkene. Kvifor skal vi då bruke ressursar på å lage bøker som ikkje blir like bra, og til få studentar — når den internasjonale kvaliteten er så høg? Då må vi vurdere dette opp i mot i kor stor grad vi faktisk må akseptere at vi «förstår ungefär», seier Olsen.

Norske nyansar

Håkansson og Svensson peikar i boka si på at det i Sverige, og kanskje i Noreg, er blitt ein nærast ugjennomtrengeleg konsensus i språkspørsmålet: Å innrømme at ein ikkje er god i engelsk, at ein eigentleg ønsker å prioritere morsmålet, er nærast eit tabu. Dermed rullar utviklinga mot stadig meir engelsk, og eit marginalisert morsmål, vidare utan motstemmer. 

Slik er det ikkje i Noreg, meiner rektorane Khrono har snakka med.

— Eg trur dei fleste her er opptekne av nyansane, dette er ikkje svart-kvitt. Det er ikkje vanskeleg å sjå at bruken av engelsk også har ein kostnad, seier Olsen.

Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo, har vore kritisk til dei skjerpa krava til norskopplæring som regjeringa har drive fram. Men også han seier han vil vere nyansert. 

— Språk er viktig og det viktig å ha debatt rundt dette. Og eg vil verkeleg ønskje ein nyansert debatt velkommen. 

Portrett av Svein Stølen
Språk er viktig, og det er viktig å ha ein debatt, seier Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo.

Stølen viser til at UiO har ein ny språkpolitikk på høyring, og at det er viktig for universitetet å vere parallellspråkleg.

— Det handlar jo nettopp i stor grad om å balansere norsk og engelsk som forskings- og undervisingsspråk. 

— Dei fleste bachelor-programma har i stor grad undervisning på norsk, ikkje minst dei første to åra. Samstundes er det viktig å ha meir enn ein tanke i hovudet. Vi utdannar for eksempel kandidatar som skal inn i eit arbeidsliv som i aukande grad er internasjonalt og engelskspråkleg, seier Stølen. 

— Spesiell arbeidsplass

Heller ikkje Margareth Hagen trur folk er redde for å ta opp kritiske sider ved engelsk-dominansen i Noreg. 

— Eg synest ikkje vi har berøringsangst for dei negative sidene ved eit akademia dominert av engelsk. Men vi driv med forsking, og forskingslitteraturen og samarbeidet er internasjonalt. Derfor er engelsk arbeidsspråket for mange, seier Hagen. 

Også ho forsikrar om at undervisninga på bachelor-nivå er på norsk, trass nokre unntak.

— Eg støttar sterkare tiltak for å styrke norsk som akademisk språk. Det handlar om undervisning, men også om å kunne setje kunnskapen inn i ein norsk kontekst. Dei beste undervisarane er dei som evnar å gi studentane aktuelle og nære referansar til stoffet, og det er enklare når ein kjenner det norske samfunnet.

Hagen er dessutan oppteken av eit anna argument for å halde på norsk språk på universitetet:

— Universitetet er ein spesiell arbeidsplass. Fag blir utvikla i grunnmiljøa, og vi treng brei og aktiv medverknad i prosessane og i ulike oppdrag og verv. Også derfor er norskkunnskapar viktig. 

anglifisering svein stølen språk nyheter norsk norge margareth hagen engelsk dag rune olsen uit utdanning sverige
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS