Nå trenger vi militært og sivilt forsknings­samarbeid

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Verden har blitt et farligere sted siden 24. februar 2022 med krig i Europa, fornyet stormaktsrivalisering, et forsterket teknologikappløp og en økning i sammensatte trusler. Både Forsvaret og totalforsvaret i Norge utfordres. Det gjør at vi trenger ny kunnskap, og behovet for forskning befinner seg i økende grad i grenselandet mellom det militære og sivile.

Både forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen peker på et økende behov for kunnskap og teknologi der militære og sivile forhold sees i sammenheng. Det militære og sivile må jobbe sammen for at skal klare å finne gode løsninger innen nasjonal sikkerhet, forebygging og beredskap. Vi kan ikke lenger planlegge, analysere, finne metoder og utvikle krise- og krigsforståelse alene i hver vår sektor. Og det sier seg selv at tverrsektorielle avhengigheter og anvendelser må analyseres nettopp tverrsektorielt. Det handler om grunnleggende nasjonale funksjoner og kritisk infrastruktur vi alle er avhengige av i både fred og krig, som energiforsyning, transport, kommunikasjon, helsetjenester, vannforsyning og matproduksjon.

Debatt ● Johan E. Hustad

Forskning og høyere utdanning i skvis mellom åpenhet og sikkerhet

Det nye trusselbildet øker også behovet for å skjerme kunnskap og kompetanse innen flere samfunnsområder. Men samtidig er det viktig at vi evner å dele og se utfordringene på ulike områder i sammenheng. Vi må også bli flinkere til å koble samfunns- og teknologiforståelse, og vi må klare å utnytte mest mulig av den totale kunnskapsbasen i Norge. Et slikt arbeid krever detaljert kunnskap om kapabiliteter og sårbarheter — informasjon som ofte er sensitiv eller gradert. Derfor krever arbeidet også sikkerhetsklarert personell.

Norges forskningsråd finansierer de fleste sivile forsknings- og innovasjonsprosjekter. Men Forsvarets og totalforsvarets behov for løsninger og kunnskapsutvikling faller ikke naturlig inn under Forskningsrådets nåværende programportefølje. Forskningsrådet har i dag begrenset kjennskap til militære behov og brukere. Mange aktuelle problemstillinger kan heller ikke behandles gjennom åpne utlysninger og konkurranser slik Forskningsrådet opererer. I mange sammenhenger vil enten problemet vi ønsker å løse, eller løsningene vi trenger, være skjermingsverdige. Vi mener derfor at vi trenger en egen tverrsektoriell ny arena for forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning og utvikling.

Debatt ● Kenneth Ruud

Sikkerhet eller åpenhet?

Hvordan kan en slik tverrsektoriell arena se ut? Det øverste styringsnivået for en slik arena må sette overordnede ambisjoner og mål og styre ressursene til forskning og utvikling på ulike samfunnsområder som er viktige for å kunne forsvare Norge og ivareta den nasjonale sikkerheten. På neste nivå kan den praktiske realiseringen av ambisjonene håndteres av bredt sammensatte porteføljestyrer med egne budsjetter og føringer som de har fått gjennom tildelingsbrev fra ulike departementer og etater. Dette likner på måten Forskningsrådet organiserer virksomheten sin på. Modellen er god, men for Forsvaret og totalforsvaret krever den sikkerhetsklarert personell med inngående kunnskap om forskning og om Forsvarets og totalforsvarets behov i alle ledd. For å sikre at FoU-resultatene får operativ effekt må oppdragsgiverne sitte tett på de aktive prosjektene.

Det er Kunnskapsdepartementet som har ansvar for tverrsektoriell forskning og utvikling. Justisdepartementet har ansvaret for samfunnssikkerheten — et ansvar Totalberedskapskommisjonen foreslår å styrke. Forsvarsdepartementet har tradisjonelt vært og kan forventes å forbli den største aktøren på en slik arena, og bør ha ansvaret for tverrsektoriell forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning og utvikling.

En nasjonal, tverrsektoriell arena for forsvars- og sikkerhetsrelatert forskning og utvikling vil bidra til en god balanse mellom behovet for å beskytte sensitiv og gradert informasjon på den ene siden og konkurranse for å gi best mulig kvalitet på den andre. Arenaen vil også bidra til å ivareta og styrke tverrsektoriell samhandling og kunnskap. Forsvaret og Totalforsvaret har åpenbare kompetansebehov som ofte blir raskest tilgjengelige i sivile forskningsorganisasjoner. En felles arena kan styrke dette samarbeidet vesentlig. I tillegg vil vi få en mer helhetlig prioritering av ressursene til forskning og utvikling og dermed en mest mulig effektiv ressursbruk.

Debatt ● Åse Gornitzka og Svein Stølen

Norge trenger et sterkt og uavhengig forskningsråd