Norge trenger et sterkt og uavhengig forskningsråd

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kunnskaps-Norge er invitert av Kunnskapsdepartementet til å svare på en høring om Forskningsrådets rolle og funksjon. Dette er mildt sagt en uhyre viktig høring og problemstilling. Ikke minst for et forskningsintensivt universitet som Universitetet i Oslo (UiO). Vi har et temmelig godt fungerende forskningssystem og et godt forskningsråd i dag, og her må justeringer gjøres med omhu og basert på et sterkt kunnskapsgrunnlag og med tydelige risikovurderinger.

UiOs hovedbudskap:

• Norge trenger et sterkt og uavhengig forskningsråd, som sikrer nasjonale kvalitetsbaserte konkurransearenaer.
• Forskningsrådet har nasjonalt monopol på ekstern finansiering av langsiktig grunnleggende forskning innen de fleste fagområder. Rådet har derfor et særskilt ansvar for å ivareta disse viktige finansieringsvirkemidlene.
• Den vitenskapelige tyngden i styret og porteføljestyrene må styrkes.
• Forskningsrådet har en viktig rolle som faglig og uavhengig forskningspolitisk rådgiver for myndighetene. Denne rollen må også forankres i styret og i porteføljestyrene.
• Vi er i en global konkurransesituasjon. Vi må sikre internasjonalt sett sterke forskningsmiljøer for å bidra til at vi blant annet lykkes med et FoU-intensivt næringsliv i fremtiden. Nasjonale kvalitetsbaserte konkurransearenaer er avgjørende for å oppnå dette.

Et velfungerende forskningssystem må ha et sterkt og uavhengig forskningsråd med en klart definert oppgave om å styrke kvaliteten i norsk forskning. Forskningsrådet bør støtte opp om mangfoldet i norsk forskning gjennom ulike nasjonale konkurransearenaer, som er åpne for forskningsmiljøer i ulike deler av kunnskapssystemet.

Den viktigste merverdien Forskningsrådet har er forvaltning av nasjonale forsknings- og innovasjonsmidler gjennom kvalitetsbaserte konkurransearenaer. På denne måten ivaretar rådet formål og oppgaver, som de enkelte forskningsutførende institusjoner ikke selv kan fylle på samme måte.

For at Norge skal hevde seg internasjonalt kreves store investeringer i mennesker og infrastruktur. Konkurransebaserte arenaer bidrar til at de beste prosjektene vinner fram. Alle sammenlignbare land organiserer tildeling av forskningsmidler gjennom forskningsråd. Vi mener disse områdene gir særlig merverdi:

Kvalitetsbaserte konkurransearenaer er viktig av flere årsaker: for å utvikle fremragende forskningsmiljøer, for å utvikle kunnskapsbasert næringsliv og for å bidra til kunnskapsbasert politikk og forvaltning.

Det er viktig for Norge at Forskningsrådet er tydelig og forpliktende i bidraget til utviklingen av fagmiljøer av fremragende kvalitet i den internasjonale forskningsfronten. Virkemidler som Senter for fremragende forskning (SFF) og fri prosjektstøtte (Fripro), bidrar til nettopp dette. Fremragende fagmiljøer inngår i en verdikjede ved universitetene, som premiss for utdanning av internasjonalt konkurransedyktige kandidater som skal over i næringsliv og offentlig virksomhet. Her bidrar de på ulike måter til kunnskaps- og teknologiutvikling, til omstillingen av samfunnet og til å løse samfunnsutfordringer.

Forskningsrådet spiller en helt sentral rolle for å støtte samarbeid og konkurranse om stor nasjonal forskningsinfrastruktur av grunnleggende betydning for forskningen. Infrastrukturordningen er svært viktig for at norske miljøer kan hevde seg internasjonalt og tiltrekke seg toppforskere fra andre land. En forutsetning for å omstille og utvikle nye kunnskapsbaserte næringer er å utvikle og/eller bygge på sterke forsknings- og kompetansemiljøer. Norsk næringsliv bruker de beste forskningsmiljøene uavhengig av om de er lokalisert i Norge eller ikke.

Departementets styring av sektoren er basert på institusjonell autonomi og individuell akademisk frihet (universitetslovens § 1-5). Akademisk frihet og institusjonell autonomi er avgjørende for selve kunnskapsutviklingen. At Forskningsrådet er basert på akademisk tyngde og vitenskapelig kompetanse begrunner Forskningsrådets uavhengighet.

Forskningsrådet skal ha en uavhengig rådgivende rolle overfor myndighetene i forskningspolitiske saker. Det er en forutsetning at vitenskapelig faglighet er sterkt representert i Forskningsrådets styre(r). Forskingsrådet opererer naturligvis innen noen politisk definerte rammer, men henter sin legitimitet gjennom faglig uavhengighet. Forskningsrådet uavhengige rolle må være klart festet i rådets vedtekter. Uavhengigheten bevares gjennom blant annet å inkludere sterke forskere fra institusjoner i Norden/Europa i godt sammensatte og balanserte styrer eller rådgivende organ, samt ved å bevare en betydelig tyngde av aktive forskere i alle styringsorganer i Forskningsrådet. Her er det også viktig å sikre god balanse mellom Hum-Sam og STEM-fagene (Science, Technology, Engineering og Mathematics).

SFF-ordningen (sentre for fremragende forsking) og satsingen på yngre talenter (YFF) har vært viktig for kvalitetshevingen. Det internasjonale evalueringspanelet som gjennomgikk SFF-ordningen i 2020, ledet av professor Liselotte Højgaard ved København Universitet, slo fast:

 «Norges satsing på den frie grunnforskningen gjennom SFF-ordningen det viktigste enkeltstående instrument som har bidratt til å utvikle Norge til å levere verdensledende forskning i dag.» Samtidig trekker rapporten frem at utvelgelseskriteriet for SFF-ordningen utelukkende er vitenskapelig kvalitet og dette elementet er det viktigste for den suksessen ordningen har hatt.

Deltakelse i EUs rammeprogrammer hever kvaliteten på norsk forskning, gir tilgang til nettverk, den internasjonale forskningsfronten og skaper muligheter for samarbeid med ledende internasjonale kunnskapsmiljøer i hele verden. De nasjonale programmene vurderes ofte som treningsarenaer for å lykkes i EU (ERC og MSCA kan nevnes spesielt). Det er liten tvil om at Norges suksess i konkurransen om midler fra det Europeiske forskningsrådet (ERC) i betydelig grad er knyttet til sterke forskningsmiljøer bygd opp gjennom støtte fra Forskningsrådet. Det er viktig at Forskningsrådet også i fremtiden bidrar til at det norske forskningssystemet har høy kvalitet og videre til at det er godt sammenkoblet med det internasjonale (se også svar under).

Dette betyr samlet at det er viktig at Forskningsrådet først og fremst ivaretar

• Kvalitetsbaserte nasjonale konkurransearenaer
• Faglig og uavhengig forskningspolitisk rådgivning for myndighetene forankret i faglig sterke styrer
• Bidra til nasjonal kunnskapsberedskap, samt bidra til å fylle kunnskapsbehov innen ulike sektorer

Derfor bør Forskningsrådet ikke minst:

• Fokusere på hovedoppgavene.
• Fokusere på forskning og ikke på markedsnær innovasjon, og med dette sørge for bedre fordeling av oppgaver og ansvar med Innovasjon Norge. Dersom Forskningsrådet skal rå over offentlige virkemidler/ støtteordninger for FoU i næringslivet, bør disse i hovedsak inkludere krav til samarbeid med UH/institutt-sektoren. Utvikling bør i større grad være næringslivets eget ansvar.
• Styrke og sikre forutsigbarhet for de kvalitetsbaserte tildelingene: Mye av den grunnleggende forskningen krever langsiktighet og forutsigbarhet. Med ettårige politiske budsjetter er det ekstra viktig at det finnes virkemidler som ivaretar behovet for langsiktighet, som for eksempel SFF-ordningen. Å tenke helhet og langsiktighet er et ansvar som hviler på styret (ene) i rådet. En annen måte å sikre forutsigbarhet er å sikre at grunnforskningen også har en betydelig plass i de tematiske satsingene i Forskningsrådet, gjennom å for eksempel reservere 20 prosent av porteføljestyrenes budsjett til utlysninger uten føringer utover det overordnede tematiske.
• Forbedre regimet for evalueringsprosesser av søknader.