LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
navn
Nå har Ocean Space Centre fått norsk navn
Det nye navnet ble kunngjort mandag.
Publisert
Sist oppdatert
NTNU og Sintef slo på stortromma da de mandag offentliggjorde det nye, norske navnet. De innkalte media, politikere og fagfolk til en navneseremoni på Tyholt i Trondheim, der Ocean Space Centre skal stå ferdig i 2028.
Det har tatt sin tid å få det nye navnet på plass, men nå er det klart hva senteret skal hete på norsk: Norsk havteknologisenter.
- Det forteller hva senteret skal jobbe med, det handler om hav, teknologi og bruk av teknologi i havromssammenheng, sier rektor Anne Borg til Khrono.
— Dere fikk inn over 500 navneforslag. Var det vanskelig å velge?
— Nå hadde vi en navnekomite og da jeg fikk anbefalingene på bordet, var de helt tydelige på hva de anbefalte. Og også Språkrådet var fornøyde med dette navnet.
— Nå har Ocean Space Centre blitt et veldig innarbeidet navn, vil vi greie å avlære oss å bruke dette navnet?
— Nå må vi bare øve oss alle sammen. Det skal gå fort, det er jeg helt sikker på. Nå har vi fått det nye navnet og det blir veldig bra, svarer Borg.
— Fungerer godt
Språkrådet har tidligere kritisert NTNU og Sintef for å velge engelsk navn på det nye senteret, som skal bli det nye nasjonale kunnskapssenteret for havromsteknologi. En navnekonkurranse ble arrangert som svar på kritikken, og det kom inn over 500 innspill på navn.
Før navneutvalget la fram sin kortliste med navn for NTNUs rektor Anne Borg, har også Språkrådet fått si sin mening om navnene.
Nå gratulerer direktør Åse Wetås NTNU, Sintef og Statsbygg med det nye navnet. Wetås mener navnet gir et klart bilde av hva senteret bidrar meg og at det fungerer godt både på nynorsk og bokmål.
Det ene fører det andre med seg. Nå får senteret også et nytt engelsk navn. Det nye blir The Norwegian Ocean Technology Centre.
— Veldig bra navn
En av dem som møtte opp for å markere at senteret nå får et norsk, nynorsk og nytt engelsk navn, var fylkesordfører i Trøndelag Tore O. Sandvik. Han var blant dem som protesterte heftig da regjeringa foreslo å utsette byggeprosjektet, noe de deretter måtte gå tilbake på.
— Et veldig bra navn. Det er både intuitivt og beskrivende, og jeg er enig i at det er fint å ha et norsk navn når vi omtaler det på norsk. Og skal det sies på engelsk, så passer det engelske godt også for å peke på hva dette handler om.
Sandvik er spent på hvor fort han greier å avvenne seg med å si Ocean Space Centre.
— Jeg må sikkert øve meg ganske lenge, men det skal gå bra til slutt. Enkelte ting sitter i, jeg kaller fortsatt Trondheim spektrum for Nidarøhallen og Vy for NSB, så det tar litt tid.
Byggeprosjektet er i gang og norsk navn er på plass. Sandvik er glad for at toget nå ruller fort.
— Så må man passe på at man hele tida har på plass nok budsjett og har kontroll på økonomien, så det ikke blir unødvendige kutt etter hvert. Det blir politikernes ansvar å sørge for at budsjettet hele tida er stort nok, og så må prosjektet passe på at de holder kostnadene.
En rekke av byggene til Norsk havteknologisenter får også norske navn: Professor Mørchs hus, Arkimedes' hus og Bassengbygget for å nevne noen.
Studentene skal holde til i Arkimedes' hus. Det var Arkimedes som kom fram til at en gjenstand som er nedsenket i en væske eller gass får en oppdrift lik tyngden av den væskemengden som gjenstanden fortrenger.
— Eller som noen har sagt det: Når man nedsenker sitt legeme i vann, så ringer telefonen, spøkte NTNUs rektor Anne Borg.
Over 500 forslag
Forslagene på navn som kom inn under navnekonkurransen, varierte fra seriøse til fleipete:
De seriøse var blant annet: Havforskningssenteret, Havromssenteret, Havteknologisk senter, Det norske havteknologisenteret, Norsk havromsenter og Havsenteret. Marinteknisk senter, som var der fagmiljøene holdt til før senteret ble revet i høst, ble også foreslått.
Flere var altså inne på samme tanke om hva slags type navn senteret bør få.
De mer fleipete navneforslagene var preget av at motstanden mot senteret, med navn som: Naboenes store sorg, Den grå misære og Bassengmonsteret. En rekke naboer til senteret har reagert på hvor dominerende senteret vil bli i nabolaget og har vært bekymret for stor belastning under anleggsperioden.
En del lot seg også inspirere av havgudene innenfor norrøn og romersk mytologi da de foreslo navn.: Neptuns hage, Ægir, Njord, Njords hall, Ormen Lange Havsenter og Njords havteknologiske senter.
Da Språkrådet kritiserte NTNU og Sintef for å velge engelsk navn på det nye sentreret, fikk de til svar at det engelske navnet kun var en arbeidstittel.
— Det er vel og bra. Men det blir likevel forstemmende når norske universiteter velger engelske navn på prosjekter som er under arbeid. Jeg vil si at det er et skikkelig tankekors, sa direktør Åse Wetås i Språkrådet til Khrono i august i fjor.
Stølen: — Herregud
Språkrådet har flere ganger vært på banen i forbindelse med engelske navn i universitets- og høgskolesektoren.
Det ble rabalder da Høgskolen i Oslo og Akershus ble universitet og valgte det engelske navnet Oslo Metropolitan University – forkortet OsloMet. Språkrådet ba den gang kunnskapsministeren om å avvise OsloMet-navnet, og trakk fram at navnet både hadde en form som er i strid med norske rettskrivingsregler, og at det var uegnet til å forklare hva som er institusjonens oppgaver. Til slutt ble det navnet OsloMet — storbyuniversitetet.
De engelske navnene på norske forskningssentre er også omdiskutert. 70 sentre har norske navn, men de brukes nesten ikke, kartla Khrono i fjor. Her vartes det opp med engelske navn som Big Insight, Norwegian Centre for Sustainable Bio-based Fuels and Energy, Centre for Industrial Biotechnology og Foods of Norway.
Da Universitetet i Oslo (UiO) åpnet Digital Scholarship Centre i juni, kritiserte Språkrådet på nytt den engelske dominansen i universitets- og høgskolesektoren.
Rektor Svein Stølen svarte oppgitt på kritikken med å si: – Vi har et flott norsk navn på senteret. Herregud.
Senere beklaget han at de brukte det engelske navnet da senteret ble lansert og lovte å skjerpe måten de håndhever språkpolitikken på.
