Én av tre studenter er redde for å si hva de mener

«Har du latt være å dele dine meninger med medstudenter, andre ved studiestedet eller praksissted, av frykt for negative konsekvenser?»

«Ja», svarer 36 prosent i en ny undersøkelse fra Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Uavhengig av politisk tilhørighet er det viktig at man får stemmen sin hørt, og at det er rom for en saklig og fornuftig debatt. Vi jobber aktivt for at studentene skal ha et fritt og åpent ytringsklima, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO), Tuva Todnem Lund, til Universitas.

Menn begrenser seg mer

981 studenter fra hele landet svarte på undersøkelsen som ble gjennomført av Sentio høsten 2021.

Menn har i større grad enn kvinner latt være å dele meningene sine.

41 prosent av mennene som har svart sier de ikke har delt meningene sine i frykt for negative reaksjoner. For kvinner er tallet 32 prosent.

Blant studiestedene markerer OsloMet seg med stedet der flest studenter (48 prosent) har latt være å si hva de mener.

Lavest ligger UiT Norges arktiske universitet med 27 prosent.

Debatt ● Randi Gressgård og Asbjørn Grønstad

Væpner seg til tennene med ytringsfrihet

— Mye med miljø å gjøre

Helene Sivertsen (20) og Tabita Åkre (21) går på et årsstudium i psykologi ved Høyskolen Kristiania.

De har ikke selv opplevd frykt for å ytre seg, men tror det avhenger av både miljø og situasjon.

— Jeg føler det har mye med miljø å gjøre. Her er veldig åpent for å komme med meninger. Det skal ikke være farlig å si sin mening her og alle er vant med nye syn og vinkler på ting i forhold til det vi lærer om, sier Åkre.

— Det kommer nok an på studiet også. Vi studerer psykologi og da er man nok generelt nysgjerrig og åpen for å lære og forstå menneskehjernen. Så man har kanskje mer fokus på det, sier Sivertsen.

— Men jeg kan forstå om folk er redde fordi de har opplevd å få kommentarer eller blikk i en forelesning eller i en studiesammenheng, sier Sivertsen.

Kommentar ● Tove Lie

Godt ytringsklima er blitt en krevende øvelse

Rapport om ytringsfrihet

Onsdag 30. mars kommer rapporten om akademisk ytringsfrihet fra ekspertgruppen Anine Kierulf har ledet.

Etter det Khrono erfarer vil de komme med en rekke forslag og også forslag til endringer i paragraf 1–5 om faglig frihet og ansvar.

Khrono arrangerer også debatt om rapporten torsdag 31. mars.

Les også

Klart for den store debatten om ytringsfrihet i akademia

Da ekspertgruppen med Anine Kierulf som leder ble satt ned, ble det uttalt at gruppa skal jobbe mot kanselleringskultur og politisk korrekthet.

Hets og sjikane gjennom hele døgnet

Studentrepresentanten i gruppa skrev i et innlegg i Khrono at det er viktig å styrke studentenes ytringsfrihet også.

«Studentenes behov for akademiske ytringsfrihet er stort når deres meninger blir møtt med hets og sjikane på internett gjennom hele døgnet», skrev Magnus Dybdahl og viste til at noen har uttrykt redsel for at noen få studenter får for mye makt over forelesere.

Alle ved en institusjon bør kunne stille krav til hvordan de ønsker institusjonen skal være kulturelt og sosialt, og det bør være tillatt å ytre et ønske om for eksempel mer mangfoldig pensum, mente han og la til:

«Studentene har en lovfestet rett gjennom universitets- og høgskoleloven (UH-loven) til å påvirke utdanninga si, så vi må sikre at også studentenes ytringsfrihet blir husket på når vi snakker om akademisk ytringsfrihet».

Begrenser uttalelsene sine

Helene Sivertsen ved Høyskolen Kristiania sier til Khrono at hun nok ville begrenset hva hun uttalte seg om til ulike publikum, men hun tror det er veldig individuelt.

— For eksempel er politiske meninger noe jeg ikke har behov for å dele med absolutt alle. Det tenker jeg at jeg holder for meg selv, og kan dele med mine nærmeste, sier Sivertsen.

— Men hos noen står det bokstavelig talt i Instagram-bioen, legger Sivertsen til.

— Hva med hvis du har en samtale med en medstudent du ikke kjenner så godt i en sosial situasjon – passer du mer på hvor du tråkker da?

— Jeg passer jo litt på hva jeg tar opp og hva jeg selv ønsker å høre. Det er jo ikke alt jeg har behov for å dele med andre, eller jeg har behov for å vite fra andre, sier Åkre.

— Ikke alltid like lett

Sivertsen mener det skal være rom for diskusjoner om ulike meninger, men at begge parter også må tåle tilbakemeldinger og kritikk.

— Nå er ikke jeg en som oppsøker diskusjoner, men hvis jeg først er i en samtale hvor det er uenighet tenker jeg det bare er sunt å kunne være åpen og ærlig. Om man har kontroversielle meninger syns jeg man skal kunne ytre dem, samtidig må man klare å ta imot motstand, sier Sivertsen.

Men studentene er enige i at det er forskjell på kritikk og tilbakemeldinger og for eksempel å bli baksnakka for meningene sine.

— Jeg er veldig for å heller ta det opp direkte med personen, men jeg vet at det ikke alltid fungerer sånn i praksis, sier Sivertsen.

— Det blir jo sånn at man snakker om det med andre folk og bak ryggen til personen. Det beste hadde jo vært om man kunne tatt diskusjonen med den personen, da tror jeg begge parter kunne lært noe fra hverandre, sier Sivertsen.

— Men det er ikke alltid like lett, avslutter Sivertsen.

Debatt ● magnus dybdahl

Studentene trenger styrket ytringsfrihet