Etter at han ble pensjonist, har han tatt fire master­grader

— Å øke sine kunnskaper er en veldig meningsfull måte å fylle sitt liv på, også i pensjonsalderen. Å bli underholdt, synes jeg ikke er noe særlig. Så fotball orker jeg ikke å bruke tid på, sier Per Narve Overrein (80).

Før sommeren avla han sin siste jusseksamen. Hans fjerde mastergrad, tatt som pensjonist, var da i boks.

Etter at han pensjonerte seg som 60-åring, har han studert på fulltid.

Før det jobbet Overrein i LO Stat, blant annet med lønnsoppgjør.

Allerede før han gikk av med pensjon, begynte han så smått med russisk ved Universitetet i Oslo. Valget av russisk hang sammen med at han hadde en russisk nabo.

— Det ble jo mye det samme om igjen, hele tiden, i LO Stat. Så jeg hadde lyst til å ta opp studiene, sier Overrein, som tok blant annet økonomiutdanning og statsvitenskap på 1960- og 70-tallet.

Det har ballet på seg, for å si det forsiktig. 

30 års utdanning 

Etter noen emner i russisk, ble det tysk litteratur, og etter hvert en masteroppgave om forfatteren Thomas Mann. Og en mastergrad i kulturhistorie, en mastergrad i sosialantropologi og nå sist, en mastergrad i juss. Og i tillegg en rekke enkeltemner. 

Inkludert den opprinnelige utdanningen sin — graden Cand.oecon. og en magistergrad fra Universitetet i Oslo, samt en ettårig mastergrad fra Harvard — har han regnet ut at han har svimlende 1805 studiepoeng, og sju grader. 

Det tilsvarer 30 års utdanning etter normert studieprogresjon.

— Jeg er jo litt ekstrem, da, erkjenner han.

— Jeg har jo tatt fryktelig mange fag, og også morsomme fag, som for eksempel teater. Det tenkte jeg var nyttig å ha som pensjonist, sier han.

Han syntes ikke det var vanskelig å sette seg på skolebenken igjen, selv om akkurat russisk var litt vrient.

— I og med at jeg tok fag som lignet litt på det jeg hadde før, så ble ikke det så vanskelig. Men det ble litt vanskelig på slutten, da. Jeg husker jo ikke så godt lenger.

Leser åtte timer om dagen 

Det morsomste var kulturhistorie, der han skrev om «den siste heksa» i Norge. 

— Da skrev jeg om hekseprosessene, og en kvinne nedenfor Trondheim som ble brent i 1670. Men da kom jeg fram til at det egentlig ikke var så rart at hun ble brent. For hennes mann drev og skremte folk, og sa at hvis folk ikke ga dem penger, eller andre ting, så ville hun gjøre skade på dem.

— Hvordan ser en vanlig studiedag ut for deg?

— Jeg står opp i sjutiden, og så legger jeg med nedpå litt, og så leser jeg videre. Jeg leser ofte til 12 på kvelden, men da har jeg hatt en del avbrekk underveis.

Han leser hjemme, anslagsvis i rundt åtte timer om dagen.

—Hva synes kona di?

—Nei, hun synes jeg bruker altfor mye tid på dette, og sier at «nå får det være nok, nå får du begynne å leve mer som vanlige folk», ler han.

disputas

76-åring disputerer for doktorgrad

Et meningsfylt liv 

På spørsmål om han deltar i studiemiljøet, sier han at han har deltatt i kollokviegrupper, men ellers er litt tilbakeholden. 

— Men jeg forsøker ikke å menge meg så mye med de andre studentene, og vet ikke om de ville likt det heller. Jeg snakker med mange, selvfølgelig, men setter meg ikke ned og spiser med dem. 

Han sier han studerer fordi kunnskap er den beste måten å få et meningsfylt liv på.

— Jeg tok noen fag i veldig gammel historie. Og det gir et perspektiv.

Han forteller at han nylig i landsloven som kongen Magnus Lagabøte innførte i Norge på 1270-tallet.

— Jeg så at det var utrolig mye der som sto om arv og jord. Og jeg skjønner at det var veldig mye som ble fastlagt da som fortsatt gjelder. Jeg har hatt fryktelig mange fine opplevelser der jeg har skjønt ting som det har vært spennende å få kunnskap om. Og jo mer jeg leser, jo mer forstår jeg hvor mye jeg ikke kan.

Unngå alzheimer 

Han fortsetter:

— Det er en fin måte å holde orden i hodet på. Jeg tenker at det også er en måte å unngå alzheimer på, og kanskje man kan leve lenger. Jeg tror man må være aktiv hvis man skal leve lenge, sier han.

Som pensjonist har Overrein vært aktiv i bydelspolitikken på Sagene, blant annet har han vært leder for bydelsutvalget, hatt frivillige verv og gjort frivillig arbeid. 

Han tror utdanningen kommer godt med her.

For eksempel er det kjekt å ha jusseksamen i arealforvaltning når du sitter i plan og bygningskomiteen i bydelen. 

Han har jobbet mye med sosial- og helsepolitikk, også her kommer jussen godt med. Gjennom sine verv har han vært mye i kontakt med innvandrere, og da har religionsfag vært nyttig, sier han.

— Hva har det gitt deg å studere?

— Det har gitt meg livslyst, lyst til å leve lenger. Og lyst til å fortsette i politikken.

Han sier at karakterene har vært «litt blandet», og stort sett ikke bedre enn C. Men karakterer har ikke vært viktig for han, Overrein skal uansett ikke bruke karakterene til å søke jobb. 

Tror det er nok nå 

Han har ikke planer om å ta flere eksamener nå, men regner med han kommer til å følge noen forelesninger.

Overrein sier han også kan tenke seg å bruke jussutdanningen til assistentjobber på deltid. Og han kan for eksempel hjelpe eldre å sette opp såkalte fremtidsfullmakter.

— Det koster jo staten en del penger at du studerer. Synes du det er riktig at staten skal bruke penger på dette?

 — At det sitter én ekstra i en forsamling på 20 mennesker, påvirker ikke kostnadene noe særlig. Det koster penger å rette mine oppgaver. Hadde jeg hadde mulighet til å betale mer, kunne jeg gjort det. Jeg antar at jeg bidrar gjennom å ha verv og sånne ting. Jeg tror ikke det er noe bedre at folk bare blir underholdt, sier han.

student

Her uteksamineres 105-åringen