Utdanning er en investering i helse og livskvalitet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det er interessant at det har dukket opp en debatt om det er rettferdig og nyttig å bruke penger på å utdanne eldre studenter. Dette føyer seg inn i en bekymringsfull diskurs der utdanning ses på som en utgiftspost som kun gir avkastning hvis man bruker utdanningen i en relevant jobb som gir ekstra god verdiskaping, utover personer uten utdanning. En slik reduksjonistisk holdning, bidrar til at utdanning ses på som et nødvendig onde for å få en jobb og få samfunnet til å fungere. Det er på tide at det kommer fram at utdanning også bidrar til personlig utvikling, helse og velvære, i tillegg til at man med utdanning skaper demokrati og samfunnsutvikling.

eldre studenter

Over 2000 studenter over 60 år. Koster millioner

Tendensen i samfunnet har vært at stadig flere blir deltakere i utdanningsinstitusjoner og utdanningen folk tar varer lengre enn tidligere. Hvis man ser hele utdanningssystemet under ett, fra barnehage til høyere utdanning, deltar cirka en tredjedel av befolkningen nå i ulike former for organisert opplæring. Det betyr at Norge får en stadig bedre utdannet befolkning som får en høyere og høyere kompetanse. Da kan man selvsagt bli bekymret for at færre deltar i arbeidslivet og bidrar til verdiskaping.

Helt siden skolevesenet ble innført på 1700-tallet, var det bekymring for at unge ikke deltok i arbeidet på gårdene og istedenfor brukte tid på utdanning og læring. Etter hvert så man at barna utviklet leseferdigheter som bidro til at samfunnet som helhet ble mer opplyst og utviklet. Det har lagt grunnlaget for Norge som en moderne velferdsstat. I dag er det svært få som setter spørsmålstegn ved at barn bruker omfattende tid på å delta i utdanningssystemet, istedenfor å bidra med arbeidskraft, fordi vi anser det som nyttig.

eldre studenter

Etter at han ble pensjonist, har han tatt fire master­grader

Imidlertid mener mange at det må gå en grense et sted. Unge mennesker må selvsagt få lov til å utdanne seg, men en eller annen gang må man jo begynne å bidra i arbeidslivet. Da anser man all verdiskaping som noe som kun foregår i arbeidslivet, og hvis man ikke bidrar med mer skattekroner vil utdanning være bortkastet. Da ser man bort fra alt frivillig arbeid og initiativ som foregår hver eneste dag i folks hverdagsliv, bare i kraft av å leve som et dannet menneske.

Utdanning har kraften til å forandre liv. Hvis man har utdanning har man mindre sjanse for å begå kriminalitet, man kan delta i den opplyste samfunnsdebatten, forbedre forholdene i lokalsamfunnet og skape gode relasjoner til mennesker rundt seg. Dette er alle eksempler på små positive bidrag som gjør at folk kan leve bedre liv og skape mer positive samfunn rundt seg. I tillegg kommer kanskje den viktigste fordelen med utdanning: Personer med utdanning lever lenger og har friskere liv, ved å ha kunnskap om hvordan man kan ta vare på helsa si. Det er nettopp her eldre kan høste den største gevinsten av utdanning. Dessuten kan utdanning bidra til at livet føles mer meningsfullt, hvor selvbestemmelsesteori har framhevet kompetanse, tilhørighet og autonomi som viktig for å kunne leve et godt liv.

Nå ser vi at internasjonale studenter må betale studieavgift, selv om utdanning er den mest effektive formen for bistand en kan tenke seg. Danmark har forkortet utdanninger for å få folk raskere ut i jobb. Dessuten oppstår denne debatten om eldre skal betale for utdanning. Da ser vi at samfunnet er på full fart bort fra opplysnings- og danningsidealene, og tenker kun reduksjonistisk på kortsiktig og målbar profittmaksimering. I så fall mister vi av syne all verdien av utdanning som skaper mening i livet, gir befolkningen helse og livskvalitet, og samfunnet demokratisk beredskap og kompetanse.