Over 2000 studenter over 60 år. Koster millioner

Khrono har fortalt  om Per Overrein (80), som har tatt fire mastergrader ved Universitetet i Oslo siden han ble pensjonist. Han sier utdanningen gir han nye perspektiver, og at han får nytte av den i sine frivillige verv. Men han bruker den altså ikke i arbeidslivet.

I 2023 var det i alt 2053 personer på over 60 år som var registrert som studenter, viser tall direktoratet HK-dir har sammenstilt for Khrono. 

Det er vanskelig å regne ut eksakt hva dette koster staten, men det er snakk om mange millioner.

eldre studenter

Etter at han ble pensjonist, har han tatt fire master­grader

Opptil 270.000 kroner i året 

I fjor innførte universiteter og høgskoler skolepenger for studenter utenfor EU og EØS. Dette skulle dekke utdanningsinstitusjonenes utgifter. 

Ved Universitetet i Oslo kostet for eksempel de billigste bachelorprogrammene forrige studieår 130.000 kroner i året per student, og det dyreste 270.000 kroner.

Enkeltemner koster mellom 23.o00 og 46.000 kroner.

Per Overrein synes det er forståelig at det blir stilt spørsmål ved om samfunnet får nok igjen for at han tar så mange fag.

— Ble noen andre hindret på grunn av dette? Jeg fikk aldri noe inntrykk av i noen av fagene at det var en kø som gjorde at jeg tok plassen fra noen, sier Overrein.

Han ble nylig ferdig med en mastergrad i rettsvitenskap. For han var det gratis, men studenter  utenfor EU og EØS måtte betalt 160.000 kroner i året for det samme. 

Som pensjonist har Overrein også vært aktiv i bydelspolitikken, og han har jobbet mye frivillig. Her har han hatt bruk for utdanningen, og han mener han betaler tilbake på denne måten. Han sier han også kunne betalt mer selv. 

Frp: Må ta debatten 

Hvorvidt eldre studenter skal få studere gratis, er en debatt som må tas, mener stortingspolitiker Himanshu Gulati (Frp) i utdanningskomiteen.

— Frp har ment at vi trenger en debatt og en tøff prioritering, som gjør at ressursene som brukes til høyere utdanning kommer samfunnet og næringslivet til gode. Problemstillingen om det bør være studieavgift for eldre studenter, vil være gjenstand for debatt i programarbeidet vårt, sier han, med henvisning at forslag til partiprogram blir lagt fram i mars neste år. 

Det er allerede en øvre aldersgrense på 65 år for å få støtte fra Lånekassen. 

—Det er viktig at de som tar utdanning, får bidratt med gode år i arbeidslivet. Og vi har ikke ubegrenset med studieplasser, så man må ta en ærlig diskusjon om hvordan innretningen skal være. Men vi har ikke konkludert, understreker han. 

Studentleder: — Like muligheter for alle 

Norsk studentorganisasjon (NSO) synes imidlertid ikke eldre bør betale studieavgift. 

— Det bør være like muligheter for alle til å studere, uansett hvem man er og hvor man kommer fra, sier tidligere NSO-leder Oline Sæther.

— At regjeringen har brutt det prinsippet for én gruppe, betyr ikke at man skal bryte det for andre, sier hun med henvisning til innføring av skolepenger for internasjonale studenter. 

Kraftig økning 

Antallet eldre studenter har økt betydelig de siste årene. 

Tall fra Database for høyere utdanning viser at antall studenter over 60 år økte fra 1058 i høstsemesteret 2013 til 1522 høsten 2023. Det er en økning på 44 prosent på ti år.

Over 60 prosent av de eldste studentene høsten 2023 var i aldersgruppen 60-64 år, mens det kun var fire studenter som var 85 eller eldre.

Regjeringen: — Skal ikke diskriminere på alder 

Statssekretær Ivar B. Prestbakmo (Sp) i Kunnskapsdepartementet sier i en skriftlig kommentar at arbeidslivet endrer seg raskt og at folk skal stå lenge i jobb. Derfor legger regjeringen til rette for å kunne kombinere jobb og studier. 

—  Jeg synes det er positivt at det finnes studenter i alle aldre, og det er flott med et mangfold blant studentene, sier han. 

—  Ved universiteter og høyskoler hvor det er konkurranse om studieplassene, kan det være pensjonister som opptar studieplasser fremfor yngre studenter. Det er likevel et viktig prinsipp at opptakssystemet for høyere utdanning ikke diskriminerer på alder. 

Per Overrein synes ikke han har møtt på så mange eldre studenter.

— Jeg har møtt folk i 50-årene, men ikke mange særlig eldre på mine studier. Men jeg antar at det er sjelden at noen tar mastergrad i min alder, i hvert fall innenfor juss, sier han.

Da han studerte i USA på slutten av 70-tallet, opplevde han at det var vanligere at folk gikk fram og tilbake mellom studier og jobb.

— Det burde det vært mer av her også, det tror jeg er en smart måte å gjøre det på, sier han. 

Dette studerte de

Flertallet av de norske studentene over 60 tok tok enkeltemner eller årsstudier. Disse fagområdene var mest populære høsten 2023: 

• Historisk-filosofiske fag: 36 prosent av studentene
• Pedagogiske fag: 12 prosent
• Samfunnsvitenskap: 9 prosent

Mange besto ingen eksamener

De fleste eldre studentene er ikke heltidsstudenter. 

Tall fra HK-dir viser at nesten halvparten av de på over 60 som var registrert som studenter i 2023, ikke produserte noen studiepoeng i det hele tatt. Og kun litt over to prosent produserte 60 studiepoeng eller mer, som tilsvarer normert studieprogresjon for en heltidsstudent.

Her er oversikten:

• Ingen studiepoeng: 44%
• Under 30 studiepoeng: 39%
• Mer enn 30 studiepoeng: 17%
• 60 studiepoeng eller mer: 2 %

student

Her uteksamineres 105-åringen