Debatt ● curt rice

Mer mikrostyring med finansierings­utvalgets forslag

Utviklingsavtalene utfordrer akademias autonomi og innebærer økt byråkrati og ytterligere rapporteringskrav, ifølge NMBU-rektor Curt Rice.

Siri Hatlen (t.v) har ledet finansieringsutvalget, som leverte sin rapport til Kunnskapsdepartementet 17. mars
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Curt Rice
Curt Rice
Rektor ved NMBU

Den ferske rapporten fra finansieringsutvalget, som nylig ble overlevert til statsråd Ola Borten Moe, støtter opp om hans ønske om mer mangfold i universitets- og høgskolesektoren.

Noen – men ikke alle – skal utdanne veterinærer. Noen – men ikke alle – skal forske på hvordan klimakrisen forårsaker en flyktningstrøm. Å dra nytte av mangfoldet i sektoren er en fornuftig tilnærming for å innfri samfunnets mange behov.

Utviklingsavtalene fratar altså styrene noe av autonomien Stortinget har delegert dem

Curt Rice, rektor ved NMBU

Utvalget anbefaler statsråden om å gi såkalte utviklingsavtaler større plass; hver enkelt institusjon inngår herunder en forpliktende avtale med departementet, hvor partene sammen bestemmer hva som skal prioriteres å jobbe med i det store mangfoldet.

Isolert sett kan dette høres fornuftig ut, og det er sikkert derfor Borten Moe nå viderefører dette initiativet fra den forrige regjeringen. Problemet er at disse utviklingsavtalene utfordrer akademias egenart ved å spise av institusjonenes autonomi og uavhengighet. I tillegg er de en kilde til økt byråkrati og ytterligere rapporteringskrav.

Det er institusjonenes respektive styrer som skal bestemme de strategiske prioriteringene, og må stå fritt til å gjøre hva de selv måtte velge – så lenge det er «i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren», som det heter i universitets- og høgskoleloven.

Nyeste artikler

Mest lest

Der står det også at «styret skal fastsette mål og resultatkrav», i tråd med myndighetenes bestemmelser. Det er altså styrene som skal fange opp signaler og krav fra myndighetene, samt bestemme strategisk retning.

Utviklingsavtalene fratar altså styrene noe av autonomien Stortinget har delegert dem. Det er ikke lenger styret alene som skal definere institusjonens strategiske prioriteringer. Utviklingsavtalene gjør øvre myndighet til en part i denne prosessen.

Det blir en skyggeprosess ved siden av den ordinære strategiprosessen alle institusjoner har, eller det datafolk kaller et backdoor attack på institusjonens uavhengighet.

På et møte samme dag som Hatlenrapporten ble offentliggjort, avholdt kunnskapsdepartementet et møte med toppledelsen fra 21 institusjoner i universitets- og høgskolesektoren for å sparke i gang arbeidet med den neste generasjon utviklingsavtaler.

Min opplevelse var at mange av institusjonene vil legge noen av momentene fra deres foreliggende strategier til grunn for den utviklingsavtalen de skal inngå.

KD har to valg i en slik situasjon: Enten aksepterer de dette. I så fall, kan man gjerne spørre: What’s the point? Institusjonen har allerede bestemt sine prioriteringer, som følgelig har blitt nedfelt i strategien; hvorfor må man attpåtil skrive disse inn i utviklingsavtalen?

Alternativt, kan KD velge å avvise, hvorpå de går rett inn i en prosess der de skal påvirke institusjonens strategiske fokus – en prosess som eies av styret alene.

Jeg går ut fra at intensjonen bak utviklingsavtalene er bl.a. økt dialog; hvem kan være mot det? Vel, det er ikke bare dialog. Ekspertutvalget anbefaler at økonomi vurderes knyttet til avtalene, slik at institusjonene blir sanksjonert i henhold til om de faktisk leverer på utviklingsavtalen som er inngått. Dette skjer kun med rapportering og kontroll, dvs. med økt byråkrati.

For å legge til rette for evt. økonomisk belønning må utviklingsavtaler inneholde sjekklister og tiltaksplaner som kan vurderes. Det er nettopp her at konseptet avviker fra utvalgets ellers kloke råd om å styre mer i det store og mindre i det små. Vi trenger ikke enda en sjekkliste. Så la oss bare droppe det.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

ola borten moe mikrostyring meninger kunnskapsdepartementet utviklingsavtaler finanseringsutvalget debatt curt rice siri hatlen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS