Debatt ● curt rice
Mer mikrostyring med finansieringsutvalgets forslag
Utviklingsavtalene utfordrer akademias autonomi og innebærer økt byråkrati og ytterligere rapporteringskrav, ifølge NMBU-rektor Curt Rice.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Rektor ved NMBU
Den ferske rapporten fra finansieringsutvalget, som nylig ble overlevert til statsråd Ola Borten Moe, støtter opp om hans ønske om mer mangfold i universitets- og høgskolesektoren.
Noen – men ikke alle – skal utdanne veterinærer. Noen – men ikke alle – skal forske på hvordan klimakrisen forårsaker en flyktningstrøm. Å dra nytte av mangfoldet i sektoren er en fornuftig tilnærming for å innfri samfunnets mange behov.
Utviklingsavtalene fratar altså styrene noe av autonomien Stortinget har delegert dem
Curt Rice, rektor ved NMBU
Utvalget anbefaler statsråden om å gi såkalte utviklingsavtaler større plass; hver enkelt institusjon inngår herunder en forpliktende avtale med departementet, hvor partene sammen bestemmer hva som skal prioriteres å jobbe med i det store mangfoldet.
Isolert sett kan dette høres fornuftig ut, og det er sikkert derfor Borten Moe nå viderefører dette initiativet fra den forrige regjeringen. Problemet er at disse utviklingsavtalene utfordrer akademias egenart ved å spise av institusjonenes autonomi og uavhengighet. I tillegg er de en kilde til økt byråkrati og ytterligere rapporteringskrav.
Det er institusjonenes respektive styrer som skal bestemme de strategiske prioriteringene, og må stå fritt til å gjøre hva de selv måtte velge – så lenge det er «i samsvar med de mål som er gitt av overordnet myndighet for sektoren», som det heter i universitets- og høgskoleloven.
Der står det også at «styret skal fastsette mål og resultatkrav», i tråd med myndighetenes bestemmelser. Det er altså styrene som skal fange opp signaler og krav fra myndighetene, samt bestemme strategisk retning.
Utviklingsavtalene fratar altså styrene noe av autonomien Stortinget har delegert dem. Det er ikke lenger styret alene som skal definere institusjonens strategiske prioriteringer. Utviklingsavtalene gjør øvre myndighet til en part i denne prosessen.
Det blir en skyggeprosess ved siden av den ordinære strategiprosessen alle institusjoner har, eller det datafolk kaller et backdoor attack på institusjonens uavhengighet.
På et møte samme dag som Hatlenrapporten ble offentliggjort, avholdt kunnskapsdepartementet et møte med toppledelsen fra 21 institusjoner i universitets- og høgskolesektoren for å sparke i gang arbeidet med den neste generasjon utviklingsavtaler.
Min opplevelse var at mange av institusjonene vil legge noen av momentene fra deres foreliggende strategier til grunn for den utviklingsavtalen de skal inngå.
KD har to valg i en slik situasjon: Enten aksepterer de dette. I så fall, kan man gjerne spørre: What’s the point? Institusjonen har allerede bestemt sine prioriteringer, som følgelig har blitt nedfelt i strategien; hvorfor må man attpåtil skrive disse inn i utviklingsavtalen?
Alternativt, kan KD velge å avvise, hvorpå de går rett inn i en prosess der de skal påvirke institusjonens strategiske fokus – en prosess som eies av styret alene.
Jeg går ut fra at intensjonen bak utviklingsavtalene er bl.a. økt dialog; hvem kan være mot det? Vel, det er ikke bare dialog. Ekspertutvalget anbefaler at økonomi vurderes knyttet til avtalene, slik at institusjonene blir sanksjonert i henhold til om de faktisk leverer på utviklingsavtalen som er inngått. Dette skjer kun med rapportering og kontroll, dvs. med økt byråkrati.
For å legge til rette for evt. økonomisk belønning må utviklingsavtaler inneholde sjekklister og tiltaksplaner som kan vurderes. Det er nettopp her at konseptet avviker fra utvalgets ellers kloke råd om å styre mer i det store og mindre i det små. Vi trenger ikke enda en sjekkliste. Så la oss bare droppe det.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet