Trusler i akademia

Mener universitetet må anmelde trusler: — Det legger mest mulig tyngde bak

Institusjonene må ta et tydeligere ansvar når ansatte blir utsatt for trusler, mener senterleder Tore Bjørgo: — Må ikke stå med hendene i lomma når det skjer.

— Vår erfaring er at det er viktig at det ikke er den enkelte som er utsatt for trusler som skal anmelde, men at institusjonen gjør det, sier leder ved C-REX Senter for ekstremismeforskning, Tore Bjørgo.
— Vår erfaring er at det er viktig at det ikke er den enkelte som er utsatt for trusler som skal anmelde, men at institusjonen gjør det, sier leder ved C-REX Senter for ekstremismeforskning, Tore Bjørgo.
Publisert

Sikkerhet og det å beskytte forskere mot trusler og hets har blitt satt på dagsorden den siste tiden, etter at professor Bjørn Høyland fortalte at han ble drapstruet for over ti år siden og stadig opplever oppringinger med trusler.

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen, ber om en nasjonal kartlegging for å få oversikt over hvor mange i forsknings-Norge som opplever å motta trusler.

I tillegg har han varslet at UiO skal revidere sine egne rutiner for hvordan ivareta sine ansatte best mulig.

— Det er viktig at vi har rutiner som alltid er gode og dekkende. Når vi registrerer slike saker som vi nå har fått høre om, så er det viktig at vi gjør vurderinger på om vi rett og slett er godt nok rigget: Om vi gir den støtten vi bør og om vi har gode nok rutiner opp mot politiet og andre myndigheter, sier UiOs universitetsdirektør Arne Benjaminsen.

Han hadde ikke hørt om historien til Høyland før han leste om den i Khrono.

Universitetsdirektør Arne Benjaminsen og rektor Svein Stølen har satt i gang en revidering av universitetets retningslinjer for hvordan de best skal ivareta ansatte som blir utsatt for hets og trusler.
Universitetsdirektør Arne Benjaminsen og rektor Svein Stølen har satt i gang en revidering av universitetets retningslinjer for hvordan de best skal ivareta ansatte som blir utsatt for hets og trusler.

— Må ta institusjonelt ansvar

Universitetet er nå i dialog med både C-REX Senter for ekstremismeforskning, som har kommet med helt konkrete innspill, og andre berørte miljøer ved universitetet, om hvordan universitetet bør ruste seg fremover, opplyser universitetsdirektøren.

— Det er viktig å komme i kontakt med berørte fagmiljøer og enkeltpersoner som opplever dette på kroppen, for å få deres vurderinger, sier Benjaminsen.

Men Benjaminsen forteller at universitetet allerede har en beredskapsenhet som følger opp trusselsaker.

— Den forsøker å bistå og hjelpe, og ikke gjøre dette til en individuell problemstilling. For vi må ta institusjonelt ansvar. Vi bistår med å anmelde saker til politiet og å følge disse opp, dersom det tar tid hos politiet eller om sakene blir henlagt, sier Benjaminsen.

Mener institusjonen må anmelde

Og dette; at universitetet, høgskolen eller instituttet står sammen med de som blir utsatt og står for anmeldelsen av de alvorlige sakene, er blant innspillene fra Senter for ekstremismeforskning.

— Vår erfaring er at det er viktig at det ikke er den enkelte som er utsatt for trusler som skal anmelde, men at institusjonen gjør det. Det legger mest mulig tyngde bak en slik anmeldelse, sier leder ved C-REX, Tore Bjørgo.

Tidligere har senterledelsen bistått ansatte ved C-REX med å anmelde, men nylig har de i samråd med Universitetet i Oslo kommet til at det er universitetet sentralt som skal stå for anmeldelsene.

Bjørgo forteller at C-REX selv har utarbeidet egne sikkerhetsplaner og rutiner, fordi de vet at de er et spesielt utsatt miljø, siden senteret forsker på kontroversielle temaer.

— Andre opplever trusler kanskje en gang hvert tiende år, eller sjeldnere. Men da er det likevel veldig viktig at institusjonen har et planverk og rutiner for å ta hånd om det. Selv om det skjer sjelden, så må man ikke stå med hendene i lomma når det skjer. For hva gjør man da, spør Bjørgo og legger til:

— Universitetet eller institusjonen må ha en veileder på plass slik at dersom noen fra et institutt som aldri før har opplevd slike saker må vite hvor de kan gå for å få hjelp.

— Det er ikke slik at UiO skal dekke innbruddsalaram til alle ansatte, men er det konkrete trusler mot en spesifikk person knytta til jobbsituasjon, så er det rimelig at arbeidsgiver stiller opp med sikkerhetstiltak, sier leder ved C-REX Senter for ekstremismeforskning, Tore Bjørgo.
— Det er ikke slik at UiO skal dekke innbruddsalaram til alle ansatte, men er det konkrete trusler mot en spesifikk person knytta til jobbsituasjon, så er det rimelig at arbeidsgiver stiller opp med sikkerhetstiltak, sier leder ved C-REX Senter for ekstremismeforskning, Tore Bjørgo.

Vil ikke gå i detalj på sikkerhetstiltak

Det gjelder både når det kommer til trakassering og hets, men også mer alvorlige trusler.

— Noen vil oppleve hets som ubehagelig, trekke seg unna og ikke orke å delta. Da er det viktig at man får rapportert dette inn til sin ledelse og få støtte i ryggen for å håndtere dette. Da må man sammen legge en strategi for å håndtere det. Er det snakk om alvorlig trusler, så krever det rask respons både med tanke på anmeldelse og andre sikkerhetstiltak, sier Bjørgo.

Ved C-REX er tematikken oppe med jevne mellomrom og de briefer alle sine nye ansatte i hvordan de skal håndtere situasjoner hvor de blir utsatt for trusler og hets.

Bjørgo vil ikke gå inn på hvilke beredskaps- og sikkerhetstiltak C-REX har.

— Men vi er åpne for å dele dette med andre forskningsmiljø i samme situasjon, sier Bjørgo.

Heller ikke Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ønsker å gå i detalj.

Assisterende administrerende direktør Jan Erik Torp opplyser imidlertid at instituttet arbeider for å ha en lav terskel for å si fra om hendelser.

— Vi har veiledning/rådgivning i forbindelse med hendelser, reiser med mer og vi har også kontakt med relevante tjenester nasjonalt, skriver Torp i en e-post.

Ikke alltid tilstrekkelig å sikre kontorene

C-REX-leder Tore Bjørgo har et viktig poeng:

— Hvis forskere blir utsatt for trusler eller hets på bakgrunn av jobben de gjør, er det ikke alltid tilstrekkelig å bare sikre kontorlokalene. Det kan være nødvendig å vurdere personens risiko og sikkerhet i en bredere sammenheng, sier Bjørgo og legger til:

— Det er ikke slik at UiO skal dekke innbruddsalaram til alle ansatte, men er det konkrete trusler mot en spesifikk person knytta til jobbsituasjon, så er det rimelig at arbeidsgiver stiller opp med sikkerhetstiltak. Det kan også dreie seg om å bistå med advokater eller psykolog, sier Bjørgo.

Bjørgo har ikke bare blitt spurt om å dele sine erfaringer med UiO-ledelsen.

Senteret har også blitt bedt om å komme med sine innspill til hvordan de tilrettelegger for akademisk ytringsfrihet til ekspertgruppen som skal se på ytringsfrihet i akademia.

Senterleder Bjørgo mener det er viktig at det nå settes fokus på tematikken.

Enig i behovet for nasjonal kartlegging

UiO-direktør Arne Benjaminsen støtter rektor Svein Stølens ønske om å få på plass en nasjonal kartlegging.

— Det er viktig med en kartlegging slik at vi kan se behovene nasjonalt og få et samla bilde. Vårt inntrykk er at dette er et større problem enn man i utgangspunktet tror, i forbindelse med de erfaringene vi har gjort oss internt, sier Benjaminsen og legger til:

— At vi er koordinert når vi etablerer god oppfølging av ansatte og lærer av hverandre tror jeg er viktig.

Også C-REX-leder Bjørgo mener det er en god idé å få på plass en nasjonal kartlegging. Han arbeider for tiden med en undersøkelse om trakassering og trusler mot politikere, hvor man finner at nærmere halvparten av landets rikspolitikere har vært utsatt for alvorlige trusler.

— Jeg antar at det er langt færre forskere som opplever trusler og trakassering enn politikere. De færreste forskere opplever slike ting, men noen få kan få ganske mye. Det viktige er uansett at vi klarer å ta vare på de som er utsatt og legger vekt på å ha beredskap for alle, sier Bjørgo.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

— Selvtilfredshet største faren

Mens oppfatningen til UiO-direktør Benjaminsen er at dette er et større problem enn man tror, sier Roar Nese, som leder og koordinerer beredskapsarbeidet ved Universitetet i Bergen (UiB), at det heldigvis er få slike saker ved UiB.

Nese mener likevel det er helt avgjørende å prioritere og bruke penger på gode sikkerhetstiltak for de ansatte.

— Selvtilfredshet er den største faren ved all beredskap, da går det fort rett vest. Vi må aldri ende der, sier Nese.

Han mener at UiB kanskje er blant de fremste institusjonene i universitets- og høgskolesektoren når det kommer til sikkerhet og beredskap.

— Vi har kommet langt i forhold til mange andre på dette. Kanskje fordi vi jobber systematisk med sikkerhet og beredskap. Og hvordan forebygge? Jo, vi må ha rutiner som legger ansvaret i linjen og tilby noe slik at den enkelte ansatte vet hvordan vi håndterer dette og hvordan de selv skal opptre i en krisesituasjon, sier Nese.

Roar Nese er leder for leder for Faggruppe for HMS, beredskap og bærekraft ved Universitetet i Bergen.
Roar Nese er leder for leder for Faggruppe for HMS, beredskap og bærekraft ved Universitetet i Bergen.

Han viser til universitetets HMS-portal, hvor det spesifikt står om universitetets retningslinjer for håndtering av vold og trusler, og Sikresiden.no, der det gis forebyggende opplæring og råd om hva du skal gjøre i en krisesituasjon.

— I tillegg har vi jevnlige kurs i håndtering av vold og trusler. Der har vi også inne fagfolk fra psykiatrien. Vi har nulltoleranse for trusler og har god beredskap på det psykososiale, sier Nese.

Powered by Labrador CMS