klima

Mener klimatiltak trekker fokus bort fra universitetenes egentlige oppgaver

Universitetet har som ansvar å formidle hvordan verden henger sammen. Vi som universitet skal ikke være politiske aktører, sier professor Steinar Vagstad. Han er skeptisk til kutt i flyreiser som klimatiltak.

Professor og styremedlem Steinar Vagstad vil bort fra en tanke om at universitetene skal være "best på" miljø.
Publisert Oppdatert

— Samfunnsoppdraget til et universitet er ikke å kutte klimautslipp. Jeg er enig i at universitetene skal ta sin del av det, men ikke alt, sier Vagstad.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Han er økonomiprofessor ved Universitetet i Bergen (UiB). Han sitter også i universitetsstyret, leder Forskerforbundet ved UiB, og er selv det han kaller en «klimaentusiast». Men Vagstad er også bekymret for den utviklingen han ser blant landets universiteter.

For flere har det nesten gått sport i å være «best» på miljø, skal en tro Vagstad. Det trekker fokuset vekk fra det ekte samfunnsoppdraget et universitet har.

Universitetet har som ansvar å finne ut av hvordan verden henger sammen, og å formidle det til studenter og andre. Vi som universitet skal ikke være politiske aktører. Av og til kan det være greit å minne om at det er og skal være forskjell mellom UiB og Natur og ungdom.

Kollektivt problem krever kollektive løsninger

Miljø og klima-tiltak er nærmest blitt fast inventar når det gjelder universitetspolitikk.

Universitetet i Bergen har et eget klimaregnskap, NTNU innfører kostnadsrike tiltak for å nå nullutslippsmål og Universitetet i Oslo lanserte nylig et forslag til egen klima- og miljøstrategi.

Khrono har skrevet flere saker om universiteter som kutter i flyreiser, blant annet OsloMet som nektet sine ansatte å fly. Under et styremøte ved UiB 9. september, stilte Vagstad spørsmål ved fokusområder i UiBs klimaregnskap.

— Kan du utdype det?

— Jeg sa vel noe sånt som at jeg synes klimapolitikken og også reisepolitikken vår ikke egentlig reflekterer kunnskap om at det finnes noe som heter kvotepliktig sektor.

Det er jo ikke sånn at medisiner som smaker vondt er bedre enn de som ikke smaker vondt

Steinar Vagstad

Utslipp av klimagasser fra luftfart er omfattet av EUs klimakvotesystem og CORSIA (Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation). Det betyr i praksis at alle flyreiser i Norge er kvotert inn. Når en kutter i flyreiser, er det mer en symbolsk gest enn et godt tiltak, mener Vagstad.

— Du gjør ikke nødvendigvis noe som virker, men du har en god følelse av at du bidrar.

— Så det er nytteløst å kutte ned på flyreiser?

— Jeg mener en heller må kunne kutte i det som ikke er kvotepliktig, som for eksempel bilkjøring, dieseltog, innkjøp og bygningskostnader. Det er jo ikke bare vi som reduserer klima-avtrykk. Hele verden gjør det, fordi det er et kollektivt problem. Kollektive problem trenger også kollektive løsninger, svarer Vagstad.

Mangel på kunnskap om klimakvotene

Diskusjonen mangler nettopp disse argumentene, skal en tro Vagstad.

— Det var i utgangspunktet ikke vanskelig å forstå EUs kvotesystem, men det er jo blitt ganske intrikat etterhvert. Jeg tror det at det er så uoversiktlig gjør at folk heller velger å ikke forholde seg til det, sier Vagstad.

— Vitner det om at også universitetene ikke forstår disse kvotene? Er det en mangel på kunnskap?

— Jeg er overrasket over at universitetene ikke vil sette seg inn i hvordan våre tiltak samvirker med andre sine tiltak, spesielt EUs kvotemarked, det hadde kledd universitetssektoren, sier Vagstad og legger til:

Ta eksempelet med han som reiste i 70 timer med tog og buss istedenfor 4 timer med fly. Det er nok ganske lett å tro at når den personlige belastningen er mye større, så må dette virke. Men det er jo ikke sånn at medisiner som smaker vondt er bedre enn de som ikke smaker vondt, sier Vagstad.

Etterlyser tiltak på samfunnsnivå

Selv om han kritiserer reisepolitikken flere universiteter nå vedtar, er Vagstad tydelig på at han ikke akkurat mener en burde fly mer. Samtidig sier han at han ikke helt ser hva som kan komme ut av at universitetsansatte flyr mindre mens de er på jobb.

— En må heller etterlyse tiltak på samfunnsnivå. De kommer faktisk helt av seg selv så lenge de er lagt inn i kvotepliktig sektor. Luftfart blir dyrere over tid, og skjer på et balansert nivå. Alle blir eksponert for det, også du og jeg når vi skal på ferie. Jeg har òg tro på at det som må til må være å fly mindre, men det krever mer enn enkle tiltak, konstanterer Vagstad.

Men flyskammen vil han være foruten.

Powered by Labrador CMS