NTNU MÅ KUTTE:
Prøvde å kutte miljøtiltak. Da satte styret seg på bakbena
Nå må NTNU-rektor Anne Borg og ledelsen i campusprosjektet finne nye budsjettposter å kutte i.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
16. september avholdt NTNU semesterets andre styremøte. Hovedtemaet for møtet var campusprosjektet og at NTNU nå må kutte 2,7 milliarder fra prosjektet etter at Kunnskapsdepartementet satte en kostnadsramme som er mindre enn prosjektet ble planlagt med.
I forkant av styremøtet torsdag uttalte flere medlemmer av styret at de var skeptiske til hvilke områder som ble foreslått nedskalert. Særlig miljø- og bærekraft ble satt til side. Styrerepresentant for vitenskapelige ansatte, Ingrid Bouwer Utne kalte saken «pinlig».
— NTNU skal bli mer bærekraftig, og miljøfokus skal ha større påvirkning på utviklingen. Så når man blir tvunget til å kutte miljøvennlige løsninger fordi man ikke ønsker å kutte funksjonsvennlighet, er det pinlig, uttalte hun til Khrono mandag.
Trenger termisk lager for å bli klimanøytale
Under styremøtet torsdag ble hvert eneste forslag grundig diskutert. Prosjektdirektør for campusutvikling, Merete Kvidal gikk blant annet gjennom hvert punkt og forklarte også funksjonaliteten til de forskjellige punktene.
Et av de foreslåtte kuttene, som ville spare NTNU om lag 365 millioner kroner, var termisk lager. Et termisk lager er en brønnpark som lagrer varme ved overskudd, som man senere kunne bruke ved behov. Kvidal uttalte under møtet torsdag at uten et termisk lager vil ikke NTNU kunne bli klimanøytrale, skriver Universitetsavisa.
– I referatet fra Sesam (Sentralt arbeidsutvalg, journ. anm) sier de tillitsvalgte at det sitter langt inne å kutte miljøambisjoner, men at det er verre å kutte i kjernevirksomheten. Det gir meg litt vondt i magen. Med tanke på NTNUs posisjon bør det ikke være nødvendig å kutte i miljøambisjonene, sa Jan Frode Janson, ekstern representant i styret.
Styret ba derfor rektor om å finne ytterligere kuttmuligheter som ikke svekker funksjonalitet eller NTNUs miljøambisjoner, slik at prosjektet kan gjennomføres med termisk lager.
Ytterligere kutt krever revurdering
En av problemstillingene Ingrid Bouwer Utne trakk fram i Khrono mandag var nettopp at de store kuttene sto i fare for å gjøre campusprosjektet til et skall av det NTNU ønsker det skal være.
— Hvorfor ikke bare gjøre det ordentlig fra start? En kan risikere her at visjonen om campusforslaget forsvinner. Når kommer vi så langt fra den opprinnelige visjonen at en skal gjennomføre det?, sa Utne den gang.
Aksel Tjora luftet den samme problemstillingen torsdag, og stilte spørsmål ved hvor stor rolle NTNU egentlig har i prosjektet, sammenlignet med Statsbygg og Kunnskapsdepartementet.
— Kan vi få en gjennomgang av rollene til Statsbygg, KD, og styret? Vi har tidligere sett at styret har blitt spilt på sidelinja. KD ser ut til å være en stor aktør her, sa Tjora.
På dette svarte Borg at hun forsto skepsisen.
– Kunnskapsdepartementet er eier av prosjektet fram til vi overtar bygget. Styret føler seg ofte litt på sidelinja, men KD har valgt å forankre kuttlista i dette styret. Jeg skal komme med en oppfordring til KD om at vi må taes med på laget, sa Borg.
Ytterlige kutt fører NTNU farlig nærme det Borg kalte en «smertegrense».
— Om prosjektet svekkes betydelig utover denne nedskalering, ønsker jeg at styret vedtar at prosjektet vurderes på nytt, sa Borg.
Styret slutter seg til rektors vurdering av at campussamling bør revurderes dersom forutsetningene for å nå målene med prosjektet svekkes betydelig utover nedskalering som følge av vedtakene.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
