Så hvilke forskere flyr mest på ett år? Klimaforskerne

En skulle kanskje ikke tro det, men i snitt har altså klimaforskere flere flyreiser i løpet av ett år enn andre forskere. I alle fall om vi skal tro en studie offentliggjort i siste nummer av tidsskriftet Global Environmental Change.

Ifølge denne studien legger en klimaforsker i snitt ut på fem flyturer i året, mot fire for andre forskere.

Men hvor overraskende er det egentlig? Ikke så veldig, mener klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero Senter for klimaforskning.

— Klimaproblematikken er blitt global, det er der forskningsfronten er nå. Vi kan ikke bare sitte i hvert land og se på egne utslipp og egen klimarisiko, vi må dra sammen all kunnskapen for å se hvordan ting henger sammen, sier han til Khrono når vi presenterer ham for tallene.

les også

Regnskap: Største delen av utslippene kommer fra reiser

Han peker også på en endring innen klimaforskningen:

— Det er blitt enda mer fokus på samfunnsvitenskapen og det økonomiske, dette er det vanskelig å løse hver for oss, vi trenger samarbeid.

1400 forskere fra 59 land

Studien er selvsagt ikke gjort under koronapandemien, som for de fleste andre er det stille på den fysiske møtefronten også for klimaforskerne under pandemien.

Studien bygger på en spørreundersøkelse blant 1400 forskere fra ulike disipliner fra 59 land. Den ble gjennomført i 2017, og ifølge tidsskriftet Nature, som har omtalt studien, er de fleste svarene fra forskere i Nederland, Storbritannia og Australia.

Klimaforskerne utgjorde forøvrig 17 prosent av de spurte.

Studien viser ifølge Nature også at antallet flyreiser øker med ansienniteten i alle disipliner. Professorer innen klimaforskning flyr ifølge tidsskriftet ni ganger i året i snitt, mot åtte for de i andre disipliner.

Forskjellen mellom klimaforskerne og andre forskere er med andre ord ikke veldig stor, men Lorraine Whitmarsh ved britiske University of Bath, som ledet studien, understreker overfor Nature at det utgjør en enorm mengde med flygning.

— Vi er ikke de med minst flyskam

I tillegg til at klimaproblemene jo er globale, peker Samset på en menneskelig side.

— Når man skal møtes på tvers av kulturer for å diskutere vanskelig spørsmål som energiforsyning og hvem som har skylda, så trenger man å møtes og å være i samme rom, uansett hvor god man er på e-post og Zoom.

Det trengs en god del reisevirksomhet for å få til en internasjonal forståelse av klimaproblemet, sier Samset.

Han legger til at det samtidig er en sterk bevissthet rundt dette blant klimaforskere.

— Vi er ikke de med minst flyskam, for å si det sånn. Vi prøver jo å optimere reisene så en får mer på hver tur og legge møtene der det blir kortest mulig for alle å fly til, snarere enn hvor det er mest eksotisk å dra.

Har større bevissthet enn andre

Selv om de ifølge studien flyr oftere enn andre forskere, peker også studien på en høy bevissthet rundt dette blant klimaforskerne. De flyr mer i jobbsammenheng, men tar færre private utenlandsreiser.

De kompenserer dessuten oftere for flyreisene, og prøver å unngå flyreiser eller bruke annen transport. Blant klimaforskerne sier 29 prosent at de har droppet jobbarrangementer på grunn av karbonavtrykket, mot fem prosent for andre forskere.

Ifølge Samset er det mange som forsøker å begrense reisingen, for selv om du kan ha behov for å se hverandre i øynene og sitte rundt samme bord en stund når du kjører i gang et nytt forskningsprosjekt med nye mennesker, kan du jobbe digitalt utover i prosjektet, sier han.

les også

Kaller forskeres klimaopprop for «posering» og «sinnelagsstrategi»

Samset viser også til arbeidet i FNs klimapanel, der han sitter i en av arbeidsgruppene. Han peker på at et stort antall forskere over en treårsperiode skal skrive et dokument på størrelse med ti-tolv romaner.

— Det er enormt. I løpet av denne perioden møtes vi normalt fysisk fire ganger, ellers er alt virtuelt, sier han og legger til at det handler om å redusere miljøbelastningen og belastningen på forfatterne. Pandemien har forøvrig satt en stopper også f0r disse fysiske møtene.

Vil videreføre arbeidsmetoder fra pandemien

Klimaforskeren serverer samtidig et spark til en kultur der du gjerne skal vise at du er i den internasjonale forskningsfronten når du søker forskningsmidler, om du ikke legger inn workshops eller viser til at du kan være samlende i fagfeltet i et prosjekt, får du gjerne ikke toppkarakter.

— Det er en forutsetning for finansieringen, så det blir litt selvforsterkende, sier han og legger til at det er flere som har vært i dialog med Forskningsrådet om dette.

Selv om dataene i studien er fra 2017, bedyrer nevnte Whitmarsh at lite er endret i akademia før pandemien satte en stopper for reisevirksomheten. Overfor Times Higher Education, som også har omtalt studien, sier hun at det er vitalt at det også etter pandemien holdes fast på de de nye arbeidsmetodene folk har brukt.

I studien tar de til orde for en mer aktiv politikk fra universitetene for å redusere klimagassutslipp når reiserestriksjonene fjernes etter pandemien.

les også

Forskar har ikkje tatt fly på 24 år. Ho tar tog til Japan og båt til USA