Klima- og miljøstrategi

Skeptisk til at bærekraft skal integreres i alle emner

Flere er kritiske til Universitetet i Oslos nye klima- og miljøstrategi. Prodekan Gunn Enli ved Det humanistiske fakultet er blant dem.

Gunn Enli, prodekan ved Universitetet i Oslo (UiO), er skeptisk til utdanningsmålet i utkastet til UiOs klima- og miljøstrategi.
Publisert

«Bærekraft, som omhandler både miljø, klima og samfunn, skal være en integrert del av alle utdanningsløp ved UiO», heter det i forslag til klima- og miljøstrategi for Universitetet i Oslo (UiO).

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Universitetet la fram strategien tidligere i år, og den er ute på høring til 1. oktober. Det ble også gjennomført et debattmøte om utkastet 22. september.

— Jeg er usikker på dette med at vi skal ha bærekraft som en sjekkpunktliste. Jeg vil heller at vi fokuserer på kvalitet over kvantitet, sier Gunn Enli, prodekan for studier og utdanning ved Det humanistiske fakultet ved UiO.

Forskningsbasert undervisning

Strategien skal bli vedtatt i universitetsstyret i desember. Allerede før fristen til å komme med innspill er ute, har noen meldt seg. Uniforum skriver at også punktet som sier at UiO skal «Sikre at all forskning vurderer hensynet til klima og miljø, uavhengig av disiplin» også vekker debatt.

– Inntrykket mitt fra diskusjoner i korridorene, er at flere reagerer på punktene som kan forstås til å komme i konflikt med akademisk frihet, sa statsvitenskaps-professor Carl-Henrik Knutsen til Uniform før debattmøtet.

Redd for at det blir noe utvendig

Gunn Enli var en av de kritiske stemmene på debattmøtet.

— Vi skal utøve forskningsbasert undervisning. I noen fagfelt dreier det seg mot bærekraft. Vi har fått nye briller - likestillingsbriller, demokratibriller, bærekraftsbriller og så videre, sier Enli til Khrono.

Prodekanen legger til at bærekraft vil være en naturlig del av undervisningen dersom det dukker opp gjennom forskning og andre prosjekter på fagfeltet.

— Det jeg er mer skeptisk til er å ha en strategi der man sier at alle emner og studieprogrammer skal ha perspektivet i seg. Jeg er redd for at det blir noe utvendig, og ikke henger sammen med resten av innholdet på studiet, sier Enli.

Hun er selv prodekan ved et fakultet med mange emner som ikke har noen naturlig kobling til miljø og klima.

Kritisk tenkning

Enli legger vekt på viktigheten av å utdanne studenter som tenker kritisk, og som kan angripe bærekraftspørsmålet fra mange forskjellige vinkler.

— Det er ikke noe mål i seg selv at alle skal bli en type endringsagenter.

Prodekanen understreker også at UiO ikke kun driver med kunnskapsformidling, men også dannelse.

— Dannelse i det neste århundret vil handle om bærekraft.

Professor Michael Gentile støtter Enli i sin høringsuttalelse:

«Jeg sliter med å se hvordan undervisningen i Latin, Gresk, eller statistikk, har et så umiddelbart behov for å integrere klimaendringer», skriver han.

UiO ikke eneste

Julianne Sørflaten Grovehagen er universitetsstyrerepresentant og miljøansvarlig i Studentparlamentet ved UiO. Hun understreker at målet handler om å gi alle studentene muligheten til å ta emner med klima- og miljø på pensum.

— Hvordan ser du for deg at miljø- og klima skal implementeres i alle studieretninger?

— Hvert fakultet og institutt må sette seg ned og se på hvordan de skal integrere klima- og miljø på en god måte, svarer Grovehagen.

Grovehagen nevner at flere andre universiteter også har satt seg lignende mål.

— Det er i tiden, sier hun.

— Studentene skriver allerede bachelor- og masteroppgaver med miljøfokus. Mange studenter knytter det inn på egen hånd, men tenk om universitetene kunne levere på deres bestilling, så de kunne skrive enda bedre oppgaver. Studentene ønsker dette, og det er noe universitetene i økende grad må ta hensyn til.

Julianne Sørflaten Grovehagen er miljøansvarlig i studentparlamentet ved UiO.

Peker på ex.phil.

Grovehagen poengterer at klima- og miljøperspektivet kan implementeres på mange måter og trekker fram filosofi, hennes eget fagfelt, som eksempel. Hun sier at deler av miljøfilosofien handler om kritikk av forskningsnormene.

— Ex.phil. er derfor en god måte å integrere miljøperspektivet, siden det omhandler filosofi og alle studenter må ta det. Det handler om å lære om å lære, det handler om vitenskap og det handler om dannelse.

— Hovedpoenget er at klima- og miljøperspektivet må være mer helhetlig og gjennomsyrende innenfor alle fagfelt, understreker hun.

Vebjørn Bakken er direktør i UiO:Energi og ledet utvalgsarbeidet med strategien. Han sa under debattmøtet at det kanskje er noen emner der det ikke går an å implementere bærekraft.

— Men poenget er at man skal etterstrebe at alle studenter skal ha muligheten til å ta emner innenfor disse feltene, avslutter Grovehagen.

Powered by Labrador CMS