bærekraft

Vil ha mindre kjøtt og mer kortreist mat i kantinene

Dersom kantiner legger til rette for at folk spiser mindre kjøtt, kan det være et godt bidrag for å få folk til å leve mer miljøvennlig, mener sosiologiprofessor Magne Paalgard Flemmen.

Mindre kjøtt, men også mer bevisst bruk dersom man velger kjøtt. Bruk lokale produsenter, oppfordrer førsteamanuensis Per Esben Myren-Svelstad.
Mindre kjøtt, men også mer bevisst bruk dersom man velger kjøtt. Bruk lokale produsenter, oppfordrer førsteamanuensis Per Esben Myren-Svelstad.
Publisert Oppdatert

Universitetskantinene i Berlin har valgt å fjerne nesten alt av kjøtt og fisk fra menyen, som ett av flere tiltak for å bli mer bærekraftige og miljøvennlige utdanningsinstitusjoner.

Så og si samtlige norske universiteter og høgskoler har egne planer og målsettinger for hvordan de skal bli mer klimabevisste og miljøvennlige.

Professor Magne Paalgard Flemmen tror flere institusjoner trenger å se annerledes på problemstillingen når det kommer til miljøbevissthet.
Professor Magne Paalgard Flemmen tror flere institusjoner trenger å se annerledes på problemstillingen når det kommer til miljøbevissthet.

Magne Paalgard Flemmen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, og var en av flere som engasjerte seg i kommentarfeltet da Khrono først omtalte saken.

Flemmen sier til Khrono at det ville være et godt miljøtiltak dersom universitetskantinene rundt omkring i Norge for eksempel hadde servert mindre kjøtt.

— Å spise mindre kjøtt er noe av det viktigste folk selv kan gjøre for å leve mer miljøvennlig. Men å legge om livsstil og kosthold er utfordrende for enkeltmennesker. Her kan institusjoner spille en viktig rolle. Om store aktører som kantinene legger om vil det bidra en god del. Det krever forholdsvis lite fra institusjonen, annet enn vilje til å gjennomføre, sier Flemmen.

Trenger ikke koste så mye

Den største kampen, skal vi tro Flemmen, ligger i å få institusjonene til å tenke annerledes.

— Lønnsomhet og hensyn til bunnlinja er blant de sterkeste kreftene vi kjenner i samfunn som våre. Dessverre er det ofte billigere å forurense og forårsake klimagassutslipp enn å forhindre det. En har altså verdens sterkeste insentiv mot seg allerede. Men ikke-kommersielle og offentlige virksomheter har muligheten til å gjøre ulønnsomme prioriteringer. Den muligheten må de bruke, sier han og legger til:

— For den konkrete ideen her vil ikke koste mye penger. Om for eksempel kantina på Blindern bytter ut kjøttdeig med bønner og linser i tacoen koster ikke det mer. Ikke er det vanskelig heller: Jeg tror ikke det er så krevende for en kantine å finne noen kjøttfrie oppskrifter.

Mener universitetene må skrive «handleliste»

— Ikke kutt ut kjøtt, men tenk heller hva som blir bærekraftig produsert i vår region og hvordan vi som store innkjøpere kan støtte dette, sier Per Esben Myren-Svelstad.
— Ikke kutt ut kjøtt, men tenk heller hva som blir bærekraftig produsert i vår region og hvordan vi som store innkjøpere kan støtte dette, sier Per Esben Myren-Svelstad.

Per Esben Myren-Svelstad er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved NTNU, og leder blant annet et forskningsprosjekt om bærekraft i litteraturundervisning.

Han kommer med en tydelig oppfordring til landets universiteter.

— Jeg tror til syvende og sist man må tenke over hvordan både kjøtt og plantebasert mat kan produseres bærekraftig, heller enn ensidig å kutte ut kjøtt. Jeg har lyst til å oppfordre universitetene til å utnytte dette. Ikke kutt ut kjøtt, men tenk heller hva som blir bærekraftig produsert i vår region og hvordan vi som store innkjøpere kan støtte dette, sier Myren-Svelstad.

En bevisst innkjøpspolitikk tror Myren-Svelstad er nøkkelen til at også Norge kan bli mer bærekraftig i sitt mattilbud, uten at det nødvendigvis krever inngripende tiltak.

— Da handler det ikke om å bare utnytte lokalmat, men også handler bærekraftig kjøtt- og plantebasert mat og hele tiden være bevisst om hva man handler inn, sier han.

Han innrømmer at akademia generelt har «mye å gå på» når det gjelder miljøtenkning.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

— En har nok vært litt slepphendt her. For eksempel chartret mitt eget institutt for noen år siden fly for å arrangere personalseminar i Tallinn, når det like gjerne kunne blitt tatt på et hotell i Trondheim. Det er ganske mye mer enn mat man kan stramme inn her, sier Myren-Svelstad.

Diskusjon må prioriteres høyere oppe

Selv om både universiteter- og høgskoler i Norge alle ønsker utvikle seg i en mer bærekraftig og miljøvennlig retning, tror også Myren-Svelstad det handler mye om å tørre ta diskusjonene. Også på arbeidsplassen.

— Mye av denne debatten henger nok sammen med både medbestemmelse og demokratiet på arbeidsplasser. Vi må ta oss tid til å ta diskusjonene, og få argumenter fra alle hold, sier Myren-Svelstad.

— Tror du et lignende tiltak som vi nå ser i Berlin ville fungert her hjemme?

— Jeg tror nok flere er enige i at vi skal være mer bærekraftige, men da trenger man å diskutere hva det bærekraftige samfunnet skal være. Å hasteinnføre tiltak uten å tenke gjennom hva vi ønsker oppnå med de, er ikke hensiktsmessig, legger Myren-Svelstad til.

Powered by Labrador CMS