Debatt ● atle rotevatn og margareth hagen
Med geofagene inn i fremtiden: en orientering til Ola Borten Moe
«Vi kan berolige statsråden med at vi fortsatt utdanner kandidater med sterkt etterspurt ekspertise innen geologi og geofysikk som behøves i olje- og gassindustrien»
Se Khronos debatt om Kierulf-rapporten her. Debatten fant sted 31. mars, 2022.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Under ytringsfrihetsdebatten i regi av Khrono 31. mars uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe at Universitetet i Bergen (UiB) ikke lenger vil utdanne petroleumsgeologer.
Vi griper anledningen til å orientere Statsråden litt om utdanningstilbudet ved Institutt for geovitenskap og UiB, som forsyner både energifeltet, samfunn og næringsliv med sterkt etterspurt ekspertise innen geologi og geofysikk.
Vi vil redegjøre for geofagenes lange historie ved UiB, før vi forteller hvordan vi tenker rundt de geofaglige utdanningene i 2022.
Universitetet skal levere kompetanse til et samfunn der utfordringene og de kollektive kunnskapsbehovene er i stadig endring. På 1970-tallet, da oljealderen kom til landet, bygget UiB opp fagfeltene sedimentologi og strukturgeologi, i et faglandskap som ellers var preget av forskning og undervisning på det harde fjellet som utgjorde Norges fastlandsgeologi.
Denne tiden var en storstilt industriell omstilling, som også ga endrede behov for arbeidskraft, kompetanse og utdanning. UiB hadde også et fortrinn innen geofysikk, med et ledende seismologi- og geofysikkmiljø siden etableringen av jordskjelvstasjonen og den første seismografen ved Bergens Museum i 1905.
UiB påtok seg en stor del av ansvaret for at samfunnet skulle klare å møte de nye utfordringene, og i tiårene som har gått siden den gang har UiB utdannet eksperter innen geologi og geofysikk som har vært instrumentelle for utviklingen til norsk olje og gassindustri i 50 år.
Vårt oppdrag står fast – å tilby en forskningsbasert og bred utdanning innen geofagene som utstyrer våre kandidater til et arbeidsliv i kontinuerlig utvikling.
Innleggsforfatterne
I dagens situasjon står vi overfor en ny omstilling, og klimaendringene har gjort det nødvendig for hele samfunnet å tenke nytt, også på utdanningsfeltet. Likevel ligger mange ting fast. Våre tilbud gir stadig en bred og solid utdanning innen geologi og geofysikk, og utstyrer kandidatene for en lang karriere i et samfunn i omstilling.
Omstillingen de siste årene har skapt en økende etterspørsel etter geofaglig kompetanse i et stadig bredere arbeidsmarked. Økt satsing på fornybar energi og karbonlagring, økt behov for kompetanse innen kartlegging og sikring mot geofarer og naturkatastrofer i et klima i endring, økt behov for utvinning av mineralressurser i det grønne skiftet, og økt fokus på avrenningsproblematikk og miljøgeologi, er alle faktorer som har bidratt til endringer i kompetansebehov og arbeidsmarkedet våre kandidater går til.
Geovitenskapelige utdanninger er en hjørnestein i det norske samfunnet, og en grunnpilar for Norges industrielle aktiviteter innen energi og naturressurser, og for vår beredskap mot endringer innen klima, miljø og naturfarer.
Som et ledd i vårt kontinuerlige utviklingsarbeid, er Institutt for geovitenskap vertsinstitutt for Norges eneste geofaglige Senter for Fremragende Utdanning: Centre for Integrated Earth Science Education (iEarth). iEarth er et nasjonalt utdanningskonsortium som søker å revolusjonere utdanning i geovitenskapene, med fokus på de fem hovedområdene energi, miljø, klima, ressurser og geofarer.
Flere av våre forskningsmiljøer opererer i den internasjonale forskningsfronten. Det gjelder også innenfor geofaglige områder som er relevante for energifeltet, der UiB har ledende miljøer innen eksempelvis forståelsen av sedimentære bassenger, sedimentologi og strukturgeologi.
Dette er grunnleggende geofaglige disipliner, men som er av stor anvendt betydning for eksempel innen lagring av CO2 eller hydrogen, utvinning av geotermal energi, og fundamentering av infrastruktur for grønn energi som havvind, i tillegg til å være sentrale fagområder for petroleumsnæringen.
Det er jo nemlig ikke slik at vi har én geologi for olje og gass, og én for fornybar og karbonlagring. Det er den samme geologien i undergrunnen, de samme fysiske lovene og i stor grad de samme prosessene som skal forstås uavhengig om man vil utvinne olje eller lagre CO2 eller hydrogen.
Vårt oppdrag står fast – å tilby en forskningsbasert og bred utdanning innen geofagene som utstyrer våre kandidater til et arbeidsliv i kontinuerlig utvikling.
Vi vil gjerne invitere forsknings- og høyere utdanningsminister Borten Moe på besøk, slik at vi kan orientere om det brede utdanningstilbudet som tilbys både innen geologi og geofysikk, og utdanningstilbudet innen energifeltet ved UiB for øvrig. Vi kan berolige statsråden med at vi fortsatt utdanner kandidater med sterkt etterspurt ekspertise innen geologi og geofysikk som behøves i olje og gassindustrien, og som også utstyrer dem til å være med å skape den store omstillingen av industrien de neste tiårene.
Det er industrien som må levere energiomstillingen med sin industrielle, økonomiske og teknologiske muskelkraft, myndighetene må legge til rette med politikk og insentiver, så skal vi levere fagkunnskapen både for behovene vi har i dag og de vi vil ha i morgen.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Medisinstudent ble utestengt i fire år — tapte rettssak
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut