LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
råd til regjeringen
Dristige og store «missions» kan være løsningen
Norge har gode forutsetninger for å ta i bruk «missions» som et nytt grep for å løse store samfunnsutfordringer, mener forskere. Regjeringen har ikke bestemt seg.
Publisert
Norge har gode forutsetninger for målrettede samfunnsoppdrag, også kalt «missions», men det vil kreve endringer i politikk og styring.
Slik konkluderer Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i en utredning gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
Målrettede samfunnsoppdrag eller «missions» handler om store, dristige og målbare satsinger som skal løse store, komplekse samfunnsutfordringer som for eksempel å nå klimamål.
Regjeringen vurderer nå om denne typen satsinger skal tas inn i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og i tilfelle hvilke. Planen er under revidering og skal legges fram til høsten.
I en høring i fjor høst var det en god del skepsis blant universiteter og høgskoler til «missions» som et viktig grep i langtidsplanen. Innspillene viste en viss frykt for at slike definerte, konkrete storsatsinger skulle gå utover den frie forskningen og flere påpekte at de i så fall må finansieres ved friske midler.
Havvind og utenforskap
I rapporten trekker Nifu-forskerne fram flere eksempler på målrettede samfunnsoppdrag: «Storstilt satsing på havvind», «Redusere utslipp fra norsk jordbruk», «Norge etter oljen – omstilling av norsk økonomi» og «Redusere ungt utenforskap.»
Forsker Håkon Endresen Normann ved Nifu understreker at eksemplene kun er illustrasjoner på mulige samfunnsoppdrag som kan egne seg for store målrettede satsinger.
— Dette er samfunnsoppdrag som ikke kan løses ved forskning alene. Skal det etableres målrettede samfunnsoppdrag rundt disse temaene, vil det kreve at interessekonflikter løses, at målene konkretiseres og at mange aktører involveres, på tvers av sektorer og politikkområder, sier han.
— Hva anbefaler dere regjeringen å gjøre? Bør de målrettede samfunnsoppdragene eller «missions» inn i langtidsplanen?
— Hvis man på alvor ønsker å løse de store samfunnsutfordringene, så kan slike omfattende målrettede samfunnsoppdrag være en måte å gjøre det på. Det er likevel ikke sikkert at det er den eneste måten, her har vi lite empiri å støtte oss på, sier Normann.
Ulik kompleksitet
I rapporten har forskerne delt inn de målrettede samfunnsoppdragene i akselererende og transformerende, der de første i større grad kan være forsknings- eller teknologidrevne, mens de transformerende er mer komplekse og innebærer betydelige sosiale endringer og derfor krever en bredere mobilisering i samfunnet.
— Satsing på havvind vil for eksempel i stor grad være drevet av teknologi- og industriutvikling, selv om det også der vil være mye annet som er drivende. Målet om å redusere matsvinn eller et mål om nullutslipp vil kreve større samfunnsendringer og det vil i større grad være interessekonflikter. Slike oppdrag må derfor være forankret på et høyt politisk nivå, det vil si i regjeringen, sier Normann.
Normann påpeker at det kan være lettere å lykkes med teknologidrevne, tematiske samfunnsoppdrag, der Norge har gode forutsetninger. Blant annet fordi forskningspolitikken allerede er relativt utfordringsorientert. I rapporten peker forskerne dessuten på at Hurdalsplattformen definerer en rekke politiske målsetninger som egner seg for målrettede samfunnsoppdrag.
— Men skal vi lykkes med å løse de store samfunnsutfordringene, som å nå Norges klimamål eller redusere ungt utenforskap, kan det være riktig å satse på transformerende og mer ambisiøse oppdrag, Disse er det mer utfordrende å lykkes med, sier han.
OECD anbefaler å satse større
— Har vi noen «missions» i Norge i dag?
— OECD har trukket fram et par teknologidrevne eksempler, men noe av det vi forsøker å vise er at målrettede samfunnsoppdrag, i tillegg til å kreve utvikling av teknologi, også kan kreve betydelig sosial endring og være avhengig av betydelig koordinering på tvers av områder der det kan være interessemotsetninger og der det er mange dilemmaer, sier han.
I sitt innspill til Langtidsplanen, peker OECD på Pilot E, som er en ordning som skal bidra til raskere utvikling av helt nye produkter og tjenester innen miljøvennlig energiteknologi. De andre er Climit, et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO₂-håndtering.
Disse kan være komplementære til andre typer større, overgripende og transformerende nasjonale «missions», ifølge OECD.
«Kan ikke forske oss til redusert utenforskap»
— Hvem skal bestemme hvilke «missions» Norge skal satse på? I innspillene til Langtidsplanen var det en viss bekymring for politisk styrt forskning?
— En del av det beror nok på misforståelser, for de store samfunnsutfordringene kan ikke løses ved forskning alene. Vi kan ikke forske oss fram til redusert utenforskap eller redusert matsvinn, for eksempel. Jeg tror mye av kritikken er basert på at man tenker at dette skal være rene forskningsprosjekter, sier Normann.
— Når det gjelder de mer omfattende samfunnsoppdragene, er det ikke nok å bare flytte noen forskningskroner. Det kreves at politikerne setter en retning og at man får til prosjekter på tvers av politikkområder. Så må løsningene komme nedenfra, sier han.
Har koblet seg på EU
EU har lansert fem samfunnsoppdrag med ambisiøse overordnede mål som skal nås innen 2030 og regjeringen har allerede bestemt at Norge skal delta.
De fem er bærekraftige hav, tilpasning til klimaendringer, klimanøytrale og smarte byer, jordhelse og mat, og kampen mot kreft. Samfunnsoppdragene skal bidra til framdrift mot FNs bærekraftsmål og målene i Parisavtalen. Flere norske departementer jobber nå med oppfølgingen av de ulike oppdragene i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge, og målet er at norske forsknings- og innovasjonsmiljøer vinner frem i utlysninger knyttet til EUs samfunnsoppdrag.
OECD anbefalte i sitt innspill at Norge ikke kun kopierer EUs «missions», men lager egne som er basert på norske utfordringer.
Ingen beslutning ennå
På samarbeidskonferansen som Universitets- og høgskolerådet og Forskningsinstituttenes fellesarena arrangerte i februar sa statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel at regjeringen ennå ikke har tatt noen beslutning om å satse på «missions» i langtidsplanen.
— Missions kan være et lovende grep der utfordringene er kjent, men løsningene er ukjent. Vi har fått mange innspill til konkrete temaer, og vi er glade for at det er stor vilje til å komme med innspill, sa Hoel, som ikke ville si noe konkret om hvilke slike satsinger som kan være aktuelle.
— Missions-tenkningens bredere tilnærming innebærer også en noe sterkere styring av forskningen. Det krever at vi også tar vare på den nysgjerrighetsdrevne, forskerinitierte forskningen, påpekte han.
Nå sier Hoel dette:
— Regjeringen har vedtatt en intern utredning av samfunnsoppdrag som mulig virkemiddel på noen konkrete områder, men har foreløpig ikke besluttet noe om hvilke samfunnsoppdrag som eventuelt skal igangsettes gjennom Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP) og hvordan.
