ytringsfrihetsdebatt

—Tannløse forslag som ikke hadde tålt Eikrem-testen

Lovforslagene er tannløse og hadde ikke tålt «Eikrem-testen», mener professor Kristian Gundersen om Kierulf-utvalgets forslag. Professoralt hylekor, svarer professor Aksel Tjora.

Publisert Oppdatert

Professor Kristian Gundersen kom med skarp kritikk av forslagene til ekspertutvalget for akademisk frihet under Khronos ytringsfrihetsdebatt torsdag.

Det dreier seg blant annet om å lovfeste at universiteter og høgskoler skal sikre ansatte opplæring i akademisk frihet og ytringsfrihet.

— Dere løser ikke mange dilemmaer med de få og tannløse lovforslagene utvalget kommer med. Jeg har lest dette ut fra det jeg kaller «Eikrem-testen». Ville vi kunnet forhindre at Norges største universitet gikk seg så vill i den saken, for eksempel, spurte Gundersen og sa at han ikke var veldig optimistisk i så måte.

I panelet satt NTNU-professor Aksel Tjora, som også sitter i NTNU-styret. Han reagerte på det professor Gundersen kommenterte fra sin plass i salen.

— Personlig finner jeg det ganske trøblete med ytringene som kommer fra et professoralt hylekor, som fjerndiagnostiserer tilstanden internt på et NTNU-institutt. Enkelte saker er mye mer sammensatt enn det kan se ut som i mediene, og en viss kildekritisk holdning om at mediene ikke gjenspeiler hele saker kan være en god idé, sa han.

Skeptisk til måling

Etter dette tilløpet til høy temperatur i debatten, handlet det meste om formidling; Om det formidles for lite og om det trengs måling og opplæring i formidling, slik utvalget foreslår.

I panelet satt foruten Tjora også forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, utvalgsleder Anine Kierulf, prorektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo stilte som representant for Universitets- og høgskolerådet da leder Sunniva Whittaker måtte melde sykdomsforfall og rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) understreket også dene gangen at han synes det er rimelig å forvente at norske akademikerne bidrar mer i den brede, offentlige samfunnsdebatten.

Han var likevel skeptisk til forslaget fra ekspertutvalget for akademisk ytringsfrihet om å lovfeste opplæring i formidling for forskere og også til utvalgets forslag om en egen indikator for å måle formidling.

Ifølge en rapport fra Institutt for samfunnsforskning er det kun 53 prosent av forskerne som svarer at de formidler forskningsfunn i offentligheten.

Vil ta ned antall indikatorer

Et av forslagene til Kierulf-utvalget er en formidlingsindikator i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler.

— Vi har tenkt at alt skal måles, og det var kanskje riktig for 15 år siden, men jeg tror det er riktig det Hatlen-utvalget sier om at vi bør ta ned antall indikatorer, sa Borten Moe.

Hatlen-utvalget har gått gjennom finansieringsystemet og foreslår blant annet at langt mindre enn i dag skal måles ved hjelp av indikatorer.

— Med en ny indikator for for formidling sitter vi kanskje plutselig med et formidlingsdirektorat. Er det produktivt, spurte statsråden, og sa at dette i hvert fall er verd en refleksjon.

Kultur, ikke kurs

Som han også tidligere har sagt til Khrono påpeker statsråden det er en del av jobben til akademikerne å formidle.

— Jeg synes det er rimelig å forvente at denne usedvanlig viktige delen av samfunnsoppdraget tas på alvor. Forskerne må ut i samfunnet, ut i krigen, sa han.

Likevel har ikke Borten Moe så stor tro på opplæring i formidling, slik Kierulf-utvalget foreslår.

— Kanskje, jeg er avventende skeptisk. Dette handler jo om kultur og normene våre, og er ikke noe man lærer på kurs. Noe av det får man kanskje gjennom ex.phil og ex.fac, sa han.

Usikker på volumet

Åse Gornitzka, som også leder UHR-Forskning (under Universitets- og høgskolerådet) sa at hun er usikker på om det egentlig formidles for lite.

— Jeg tror kanskje formidlingen har et kommunikasjonsproblem, sa hun.

— Vi formidler mye innen spesialiserte offentligheter. Når det gjelder den ubehagelige formidlingen, den som gjør at vi kvier oss, har vi fått veldig mange gode innspill fra utvalget om hvordan vi kan stå i slike vanskelige debatter, sa hun.

Også Margareth Hagen mente at det formidles mye, enormt mye.

— Men vi må sikre at også de som er i midlertidige stillinger opplever det som trygt å ytre seg og formidle.

— Jeg tror det handler om kultur. At vi anerkjenner formidling i større grad og viser med alle signaler at vi ønsker en raus og interessant meningsbrytning og ytringskultur, sa hun.

Tøffer opp kolleger

NTNU-professor Aksel Tjora sa at han prøver å tøffe opp sine yngre kolleger til å ytre seg.

— Det er viktig å inkludere studentene, og trene dem opp for eksempel ved at de skriver blogginnlegg. Stipendiatene er det vanskeligere å få med. De er så drillet på å klare løpet sitt, av å bli ferdige, at de ikke har tid hvis de blir spurt om å skrive en kronikk, sa han.

Tjora mente at det finnes et stort potensiale for å formidle mer.

— Vi kan bli mye bedre, det er det ikke tvil om. Vi har stabile, trygge institusjoner og står trygt til å kunne formidle også det som kan være kritisk både overfor staten, eier, institusjonen og andre.

Anine Kierulf, Ola Borten Moe Margareth Hagen, Åse Gornitzka og Aksel Tjora stilte til debatt debatt om akademisk ytringsfrihet, i Khronos lokaler i Oslo torsdag. Debattleder Ragnhild Vartdal lengst til venstre.
Anine Kierulf, Ola Borten Moe Margareth Hagen, Åse Gornitzka og Aksel Tjora stilte til debatt debatt om akademisk ytringsfrihet, i Khronos lokaler i Oslo torsdag. Debattleder Ragnhild Vartdal lengst til venstre.

Skrøt av Asheim

Forsknings- og høyere utdanningsministeren benyttet anledningen til å skryte av sin forgjenger, Henrik Asheim, for at han satte ned ekspertutvalget.

— Ytringsfriheten er åpenbart under press. Debatten har gått livlig og det tror jeg er supersunt. Nå får vi håpe det blir stigning i programmet, men det er ingen selvfølge, sa Borten Moe.

Han la til at det selvsagt ikke er smertefritt å stå i debatter og konflikter.

— Men det er konflikt som bringer samfunnet framover. Det kan være ubehagelig, men det må vi, inkludert akademikere, tåle å stå i. I bunn og grunn handler det om kultur, og en god ytringsskultur bygges nedenfra, sa han og refererte dermed det som er undertittelen på ekspertutvalgets rapport: «God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag».

Powered by Labrador CMS