ytringsfrihetsdebatt

—Tannløse forslag som ikke hadde tålt Eikrem-testen

Lovforslagene er tannløse og hadde ikke tålt «Eikrem-testen», mener professor Kristian Gundersen om Kierulf-utvalgets forslag. Professoralt hylekor, svarer professor Aksel Tjora.

Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert Sist oppdatert

Professor Kristian Gundersen kom med skarp kritikk av forslagene til ekspertutvalget for akademisk frihet under Khronos ytringsfrihetsdebatt torsdag.

Det dreier seg blant annet om å lovfeste at universiteter og høgskoler skal sikre ansatte opplæring i akademisk frihet og ytringsfrihet.

— Dere løser ikke mange dilemmaer med de få og tannløse lovforslagene utvalget kommer med. Jeg har lest dette ut fra det jeg kaller «Eikrem-testen». Ville vi kunnet forhindre at Norges største universitet gikk seg så vill i den saken, for eksempel, spurte Gundersen og sa at han ikke var veldig optimistisk i så måte.

I panelet satt NTNU-professor Aksel Tjora, som også sitter i NTNU-styret. Han reagerte på det professor Gundersen kommenterte fra sin plass i salen.

— Personlig finner jeg det ganske trøblete med ytringene som kommer fra et professoralt hylekor, som fjerndiagnostiserer tilstanden internt på et NTNU-institutt. Enkelte saker er mye mer sammensatt enn det kan se ut som i mediene, og en viss kildekritisk holdning om at mediene ikke gjenspeiler hele saker kan være en god idé, sa han.

Skeptisk til måling

Etter dette tilløpet til høy temperatur i debatten, handlet det meste om formidling; Om det formidles for lite og om det trengs måling og opplæring i formidling, slik utvalget foreslår.

I panelet satt foruten Tjora også forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe, utvalgsleder Anine Kierulf, prorektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo stilte som representant for Universitets- og høgskolerådet da leder Sunniva Whittaker måtte melde sykdomsforfall og rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) understreket også dene gangen at han synes det er rimelig å forvente at norske akademikerne bidrar mer i den brede, offentlige samfunnsdebatten.

Han var likevel skeptisk til forslaget fra ekspertutvalget for akademisk ytringsfrihet om å lovfeste opplæring i formidling for forskere og også til utvalgets forslag om en egen indikator for å måle formidling.

Ifølge en rapport fra Institutt for samfunnsforskning er det kun 53 prosent av forskerne som svarer at de formidler forskningsfunn i offentligheten.

Vil ta ned antall indikatorer

Et av forslagene til Kierulf-utvalget er en formidlingsindikator i finansieringssystemet for universiteter og høgskoler.

— Vi har tenkt at alt skal måles, og det var kanskje riktig for 15 år siden, men jeg tror det er riktig det Hatlen-utvalget sier om at vi bør ta ned antall indikatorer, sa Borten Moe.

Hatlen-utvalget har gått gjennom finansieringsystemet og foreslår blant annet at langt mindre enn i dag skal måles ved hjelp av indikatorer.

— Med en ny indikator for for formidling sitter vi kanskje plutselig med et formidlingsdirektorat. Er det produktivt, spurte statsråden, og sa at dette i hvert fall er verd en refleksjon.

Kultur, ikke kurs

Som han også tidligere har sagt til Khrono påpeker statsråden det er en del av jobben til akademikerne å formidle.

— Jeg synes det er rimelig å forvente at denne usedvanlig viktige delen av samfunnsoppdraget tas på alvor. Forskerne må ut i samfunnet, ut i krigen, sa han.

Likevel har ikke Borten Moe så stor tro på opplæring i formidling, slik Kierulf-utvalget foreslår.

— Kanskje, jeg er avventende skeptisk. Dette handler jo om kultur og normene våre, og er ikke noe man lærer på kurs. Noe av det får man kanskje gjennom ex.phil og ex.fac, sa han.

Usikker på volumet

Åse Gornitzka, som også leder UHR-Forskning (under Universitets- og høgskolerådet) sa at hun er usikker på om det egentlig formidles for lite.

— Jeg tror kanskje formidlingen har et kommunikasjonsproblem, sa hun.

— Vi formidler mye innen spesialiserte offentligheter. Når det gjelder den ubehagelige formidlingen, den som gjør at vi kvier oss, har vi fått veldig mange gode innspill fra utvalget om hvordan vi kan stå i slike vanskelige debatter, sa hun.

Også Margareth Hagen mente at det formidles mye, enormt mye.

— Men vi må sikre at også de som er i midlertidige stillinger opplever det som trygt å ytre seg og formidle.

— Jeg tror det handler om kultur. At vi anerkjenner formidling i større grad og viser med alle signaler at vi ønsker en raus og interessant meningsbrytning og ytringskultur, sa hun.

Tøffer opp kolleger

NTNU-professor Aksel Tjora sa at han prøver å tøffe opp sine yngre kolleger til å ytre seg.

— Det er viktig å inkludere studentene, og trene dem opp for eksempel ved at de skriver blogginnlegg. Stipendiatene er det vanskeligere å få med. De er så drillet på å klare løpet sitt, av å bli ferdige, at de ikke har tid hvis de blir spurt om å skrive en kronikk, sa han.

Tjora mente at det finnes et stort potensiale for å formidle mer.

— Vi kan bli mye bedre, det er det ikke tvil om. Vi har stabile, trygge institusjoner og står trygt til å kunne formidle også det som kan være kritisk både overfor staten, eier, institusjonen og andre.

Anine Kierulf, Ola Borten Moe Margareth Hagen, Åse Gornitzka og Aksel Tjora stilte til debatt debatt om akademisk ytringsfrihet, i Khronos lokaler i Oslo torsdag. Debattleder Ragnhild Vartdal lengst til venstre.

Skrøt av Asheim

Forsknings- og høyere utdanningsministeren benyttet anledningen til å skryte av sin forgjenger, Henrik Asheim, for at han satte ned ekspertutvalget.

— Ytringsfriheten er åpenbart under press. Debatten har gått livlig og det tror jeg er supersunt. Nå får vi håpe det blir stigning i programmet, men det er ingen selvfølge, sa Borten Moe.

Han la til at det selvsagt ikke er smertefritt å stå i debatter og konflikter.

— Men det er konflikt som bringer samfunnet framover. Det kan være ubehagelig, men det må vi, inkludert akademikere, tåle å stå i. I bunn og grunn handler det om kultur, og en god ytringsskultur bygges nedenfra, sa han og refererte dermed det som er undertittelen på ekspertutvalgets rapport: «God ytringskultur må bygges nedenfra, hver dag».

ekspertutvalg nyheter anine kierulf ytringsfrihetsdebatt ytringsfrihet formidling
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS