Debatt ● Christine Øye

Samarbeidsforskning gir resultater, men krever ny satsing på forskningsetikk

Når forskere og arbeidslivet samarbeider tettere, kan vi løse samfunnsproblem bedre og raskere. Samtidig utfordrer det forskernes etikk og integritet i langt større grad enn tidligere.

Den «nye» forskerrollen bringer med seg etiske utfordringer, skriver prorektor ved HVL.
Christine Øye
Prorektor for forsking Christine Øye
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I økende grad spiller forskere en avgjørende rolle i å løse komplekse samfunnsutfordringer i tett samarbeid med profesjoner og arbeidsliv. At forskning spiller en viktig rolle i å løse store samfunnsutfordringer, er selvsagt ikke noe nytt. Innen helse, teknologi og velferd, har forskning bidratt til å forbedre menneskers levestandard og håndtere globale utfordringer.

Samarbeid mellom forskere og interessenter har blitt intensivert de senere årene, spesielt gjennom såkalte «missions»-utlysninger. Det er i all hovedsak et gode. Når forskere samarbeider med arbeidslivet, skapes det en unik mulighet for å kombinere vitenskapelig kunnskap og praktisk erfaring for å finne bærekraftige løsninger på samfunnsutfordringer. 

Forskningen blir mer relevant og tar hensyn til faktiske behov fra dem som berøres av forskningen.

Samtidig må vi være oppmerksomme på utfordringer tette bånd mellom akademia og arbeids- og næringsliv kan medføre. På den ene siden blir risikoen for «forskningsaksjonisme» større når forskerne blir tett involvert i samfunnsproblemene. På den andre siden kan det oppstå press og behov for å vinkle forskningen for å tilfredsstille samarbeidspartnernes interesser. Slikt press truer forskerens uavhengighet og svekker resultatets pålitelighet. Den siste tiden har flere saker i Khrono aktualisert dette.

Vi trenger en åpen debatt om disse utfordringene. Samtidig krever den «nye» forskerrollen en ny og forsterket satsing på forskningsetikken. Det er kun ved å erkjenne og adressere mulige interessekonflikter mellom forskningen og dens interessenter at integriteten kan opprettholdes.

Forskere skal sette en høy standard for pålitelighet, transparens og ytringsfrihet i forskningsprosessen. Det er dette vi kaller forskningsintegritet. Det handler om å følge strenge prinsipper for objektivitet, nøytralitet og upartiskhet. Målet om fullstendig upartiskhet og nøytralitet er selvsagt en umulighet, men like fullt et ideal forskere flest strever mot. 

Slike idealer kan slå sprekker når forskere skal samarbeide tett med profesjons- og arbeidsliv, enten det er med private eller offentlige aktører.

Dette skaper utfordringer for tilliten mellom forskeren, samarbeidspartneren og offentligheten.

Christine Øye

Når forskningen vinkles for å gagne samarbeidspartnerne, kan dette føre til at forskningsresultater blir presentert på en måte som ikke er fullstendig eller i tråd med forskningens resultater og analyser. Dette skaper utfordringer for tilliten mellom forskeren, samarbeidspartneren og offentligheten.

For å ivareta forskningens integritet er det vesentlig at forskere er bevisst på sin rolle som uavhengige kunnskapsprodusenter. Forskeren må sikre at forskningsresultater ikke vinkles i en retning som ikke er basert på grundige analyser. Med tette bånd til samarbeidspartnere og deres interessenter er risikoen for å vinkle forskningen til noens fordel større, enn ved forskningsprosjekter der det ikke er tette bånd. Derfor har forskningsetikk aldri vært viktigere enn nå.

Ved Høgskulen på Vestlandet jobber vi med forskingsetikk i alle deler av organisasjonen, for å danne og utdanne nåtidens og morgendagens forskere. For å styrke arbeidet har vi etablert forskningsetiske komiteer ved fakultetene. Komiteene skal gi en forskingsetisk vurdering av prosjekt som ikke faller inn under andre godkjenningsinstanser, som f.eks. regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). 

l tillegg kan forskere få råd om forskningsetiske dilemmaer, for eksempel i forbindelse med oppstart og datainnsamling og ved presentasjon av resultater til samarbeidspartnere og medier. Å gå i en dialog med praksisfeltet kan være krevende, og komiteene kan gi råd både om dialogens muligheter og forskningsetiske utfordringer når det samarbeides tett.

Både innen forskning og utdanning samarbeider Høgskulen på Vestlandet tett med arbeidslivet. Fremover ønsker vi et enda tettere samarbeid, for å gjøre utdanningene og forskningen vår enda mer relevant, og bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer innenfor helse, skole og teknologi.

I en tid der forskningen ikke bare skal forstå og forklare samfunnsutfordringer, men også bidra til å løse disse, må vi som forskere og forskningsledere være ekstra bevisst på og ha åpenhet om de etiske utfordringene den «nye» forskerrollen bringer med seg. 

Slik kan vi både skape en forskningskultur som er ansvarlig, pålitelig og engasjert, og bidra til å løse samfunnsproblem mer forskningsbasert.

næringslivssamarbeid oppdragsforskning forskningsetikk debatt missions christine øye meninger høgskulen på vestlandet samarbeid
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS