Debatt ● Christine Øye
Samarbeidsforskning gir resultater, men krever ny satsing på forskningsetikk
Når forskere og arbeidslivet samarbeider tettere, kan vi løse samfunnsproblem bedre og raskere. Samtidig utfordrer det forskernes etikk og integritet i langt større grad enn tidligere.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I økende grad spiller forskere en avgjørende rolle i å løse komplekse samfunnsutfordringer i tett samarbeid med profesjoner og arbeidsliv. At forskning spiller en viktig rolle i å løse store samfunnsutfordringer, er selvsagt ikke noe nytt. Innen helse, teknologi og velferd, har forskning bidratt til å forbedre menneskers levestandard og håndtere globale utfordringer.
Samarbeid mellom forskere og interessenter har blitt intensivert de senere årene, spesielt gjennom såkalte «missions»-utlysninger. Det er i all hovedsak et gode. Når forskere samarbeider med arbeidslivet, skapes det en unik mulighet for å kombinere vitenskapelig kunnskap og praktisk erfaring for å finne bærekraftige løsninger på samfunnsutfordringer.
Forskningen blir mer relevant og tar hensyn til faktiske behov fra dem som berøres av forskningen.
Samtidig må vi være oppmerksomme på utfordringer tette bånd mellom akademia og arbeids- og næringsliv kan medføre. På den ene siden blir risikoen for «forskningsaksjonisme» større når forskerne blir tett involvert i samfunnsproblemene. På den andre siden kan det oppstå press og behov for å vinkle forskningen for å tilfredsstille samarbeidspartnernes interesser. Slikt press truer forskerens uavhengighet og svekker resultatets pålitelighet. Den siste tiden har flere saker i Khrono aktualisert dette.
Vi trenger en åpen debatt om disse utfordringene. Samtidig krever den «nye» forskerrollen en ny og forsterket satsing på forskningsetikken. Det er kun ved å erkjenne og adressere mulige interessekonflikter mellom forskningen og dens interessenter at integriteten kan opprettholdes.
Forskere skal sette en høy standard for pålitelighet, transparens og ytringsfrihet i forskningsprosessen. Det er dette vi kaller forskningsintegritet. Det handler om å følge strenge prinsipper for objektivitet, nøytralitet og upartiskhet. Målet om fullstendig upartiskhet og nøytralitet er selvsagt en umulighet, men like fullt et ideal forskere flest strever mot.
Slike idealer kan slå sprekker når forskere skal samarbeide tett med profesjons- og arbeidsliv, enten det er med private eller offentlige aktører.
Dette skaper utfordringer for tilliten mellom forskeren, samarbeidspartneren og offentligheten.
Christine Øye
Når forskningen vinkles for å gagne samarbeidspartnerne, kan dette føre til at forskningsresultater blir presentert på en måte som ikke er fullstendig eller i tråd med forskningens resultater og analyser. Dette skaper utfordringer for tilliten mellom forskeren, samarbeidspartneren og offentligheten.
For å ivareta forskningens integritet er det vesentlig at forskere er bevisst på sin rolle som uavhengige kunnskapsprodusenter. Forskeren må sikre at forskningsresultater ikke vinkles i en retning som ikke er basert på grundige analyser. Med tette bånd til samarbeidspartnere og deres interessenter er risikoen for å vinkle forskningen til noens fordel større, enn ved forskningsprosjekter der det ikke er tette bånd. Derfor har forskningsetikk aldri vært viktigere enn nå.
Ved Høgskulen på Vestlandet jobber vi med forskingsetikk i alle deler av organisasjonen, for å danne og utdanne nåtidens og morgendagens forskere. For å styrke arbeidet har vi etablert forskningsetiske komiteer ved fakultetene. Komiteene skal gi en forskingsetisk vurdering av prosjekt som ikke faller inn under andre godkjenningsinstanser, som f.eks. regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
l tillegg kan forskere få råd om forskningsetiske dilemmaer, for eksempel i forbindelse med oppstart og datainnsamling og ved presentasjon av resultater til samarbeidspartnere og medier. Å gå i en dialog med praksisfeltet kan være krevende, og komiteene kan gi råd både om dialogens muligheter og forskningsetiske utfordringer når det samarbeides tett.
Både innen forskning og utdanning samarbeider Høgskulen på Vestlandet tett med arbeidslivet. Fremover ønsker vi et enda tettere samarbeid, for å gjøre utdanningene og forskningen vår enda mer relevant, og bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer innenfor helse, skole og teknologi.
I en tid der forskningen ikke bare skal forstå og forklare samfunnsutfordringer, men også bidra til å løse disse, må vi som forskere og forskningsledere være ekstra bevisst på og ha åpenhet om de etiske utfordringene den «nye» forskerrollen bringer med seg.
Slik kan vi både skape en forskningskultur som er ansvarlig, pålitelig og engasjert, og bidra til å løse samfunnsproblem mer forskningsbasert.