Debatt ● ander t. hjertø lind
Lytt mer til stipendiater og postdoktorer
For å sikre at stemmene til stipendiater og postdoktorer når frem i akademia må det tas grep. Jeg har ikke alle svarene, men jeg har noen forslag vi kan begynne med.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Stipendiat og universitetsstyre-medlem ved UiT Norges arktiske universitet
Vi er etter hvert blitt ganske mange som tar doktorgrad i Norge. Likevel er det påfallende lite oppmerksomhet rundt ph.d.-kandidatenes situasjon og arbeidsforhold. Det er kanskje ikke så rart. Livet som ph.d.-kandidat domineres av midlertidighet og sluttdatoen.
Legg til forpliktelser knyttet til barn og familie, og sleng en pandemi på toppen så tror jeg mange ikke føler de har kapasitet til annet enn å få landet sitt eget prosjekt og få avhandlingen ferdig.
Spørsmålet vi da må stille oss, utover hva vi kan gjøre med stipendiaters situasjon, som jeg skriver om her, er:
Fungerer interesseorganiseringen av midlertidig vitenskapelige ansatte?
Som en gruppe av begrenset størrelse og med unike utfordringer påligger det institusjoner og organisasjoner et særskilt ansvar for å tilrettelegge. Makter institusjoner og organisasjoner å legge til rette for at stipendiater og postdoktorer høres?
Jeg tror dessverre svaret er nei.
På organisasjonssiden er det særlig to organisasjoner som har en rolle for stipendiater og postdoktorer i Norge: Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) - og de tilhørende lokale ph.d.- og postdoktor-organisasjonene - og Akademiet for yngre forskere (AYF).
Ut fra forutsetningene gjør SiN og de lokale ph.d.- og postdoktor-organisasjonene mye bra og viktig arbeid. De har spilt en avgjørende rolle i å innhente informasjon om effekten av pandemien, og bidrar inn i fagorgan og komiteer.
Livet som ph.d.-kandidat domineres av midlertidighet og sluttdatoen.
Anders T. Hjertø Lind, stipendiat og styremedlem ved UiT Norges arktiske universitet
Dessverre møter disse organisasjonene utfordringer med ressurser og rekruttering av aktive medlemmer, særlig blant norske ansatte, og spiller en mindre rolle i nasjonale prosesser og ordskifte enn de gjerne skulle gjort.
Akademiet for yngre forskere beskriver seg selv som «… en tverrfaglig møteplass og forskningspolitisk plattform for yngre forskere ...».
Foreningen er særdeles aktive med innspill til politikkutformingen i sektoren og deltok blant annet i Stortingets høring om «Stortingsmelding om styring av statlige universiteter og høyskoler» sammen med Universitets- og høgskolerådet og Norsk studentorganisasjon. De er en viktig stemme i ordskiftet, og løfter mange viktige diskusjoner og perspektiver.
Dessverre er dette ingen bredt sammensatt forening for unge forskere flest. Akademiet har et tak på 40 medlemmer og kravene for å bli medlem er langt unna for de aller fleste stipendiater.
For å sikre at stemmene til stipendiater og postdoktorer når frem i akademia må det tas grep. Jeg har ikke alle svarene, men jeg har noen forslag vi kan begynne med.
Kunnskapsdepartementet må justere målene for gjennomstrømning. Permisjoner må tas inn i systemet, slik at det åpnes for at stipendiater i større del kan delta i faglige og fagpolitiske organer og organisasjoner.
Institusjonene må forstå sin rolle i systemet og tilrettelegge bedre for medvirkning og deltakelse. Dette gjelder både ovenfor stipendiatorganisasjonene som trenger større budsjetter til organisasjonsbygging og frikjøp (jf. punktet ovenfor), og en klarere definert rolle i universitetssystemet.
Samtidig må institusjonene gjenoppbygge og revitalisere universitetsdemokratiet gjennom brede prosesser for valg og medvirkning som tar høyde for systemets egenart. Fraværet av et partisystem gjør at institusjonene selv må bidra mer aktivt for deltakelse enn vi er vant med fra det ordinære demokratiske systemet.
Fagforeningene må bidra til samhandling på tvers. Utfordringer knyttet både til gjennomstrømning og medvirkning burde være like relevante for alle fagforeningene, og noe de burde kunne støtte opp om på tvers. Fagforeninger og stipendiatorganisasjoner burde her kunne finne sammen og danne felles front.
Stipendiatorganisasjonene må fortsette arbeidet for å organisere. Med støtte fra institusjonene må de særlig øke sitt fokus på rollen som universitetspolitisk organisator og talerør.
Alle vi som allerede har tillitsverv på ulike nivå må også bidra. Vi må samarbeide på tvers av fagmiljø, fakultet og institusjon for å løfte det viktige spørsmålene. Kanskje tiden er inne for å etablere et nettverk av styrerepresentanter på tvers av de ulike universitetene?
Sist, men ikke minst må hver og en av oss engasjere oss og bidra til fellesskapet. Bare gjennom felles deltakelse kan vi ta tak i utfordringene vi møter som gruppe!
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024