Debatt ● anders t. hjertø lind

For få stipendiater fullfører til normert tid, hva gjør vi med det?

Stipendiat Anders T. Hjertø Lind (UiT) foreslår blant annet ph.d.- og forskningsombud, kartlegging av psykososial status og evalueringer av ulike modeller for «ph.d.-løp».

De neste årene skal flere «korona-kandidater» etter planen disputere, hvordan tallene blir vet vi ikke – men faren er stor for at en del av disse vil ha utfordringer med å komme i mål i tide, skriver Anders T. Hjertø Lind.
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Anders T. Hjertø Lind
Anders T. Hjertø Lind
Stipendiat og styremedlem ved UiT - Norges arktiske universitet

I perioden 2012–2021 fullførte bare 66,7 prosent av ph.d.-kandidatene ved våre fire største universitet (UiO, UiB, NTNU og UiT) doktorgraden innen 6 år etter oppstart (DBH, 2022). Andelen som fullfører innen planlagt sluttdato er enda lavere.

Denne måten å måle gjennomstrømning på ph.d.-nivå på, har sitt opphav i Kunnskapsdepartementets (KD) sentrale styringsparametere for sektoren, og lav gjennomstrømning både måles og diskuteres ofte på et overordnet institusjonelt nivå. Om vi holder oss på dette nivået, forblir gjennomstrømning et problem for universitetsledelse og KD. Men bak tallene ser vi et annet bilde.

Hver ph.d.-kandidat som ikke fullfører i tide er en personlig historie. Det er historier om personlige nederlag, usikkerhet, frykt, konflikt, psykiske vansker og mye mer. Av de som ikke fullfører til oppsatt tid fullfører noen innen seks år. Noen etter og noen aldri.

Enkelte av disse historiene kommer til overflaten i media, men det store flertallet forblir stille. Pandemien vi nå ser slutten på har både forverret og gjort de unike utfordringene som ph.d.-kandidatene møter enda tydeligere.

Stipendiatorganisasjonene i Norge har i flere undersøkelser pekt på korona-relaterte problemer knyttet til psykisk helse, ensomhet, press og manglende oppfølging. Disse problemene er ikke begrenset til pandemien, men forsterket av den. Historier om ensomme ph.d.-kandidater med utfordringer knyttet til ensomhet, psykisk helse og stort arbeidspress er ikke noe nytt.

Problemene bak lav gjennomstrømning og ikke-fullførte doktorgrader er for komplekse og tidssensitive til at vi kan fortsette i dagens tempo.

Anders T. Hjertø Lind, stipendiat og universitetsstyremedlem ved UiT - Norges arktiske unvisersitet

Ved Universitetet i Oslo, som kanskje har vært hardere rammet av nedstenging enn mange andre, falt antallet disputaser betydelig i 2021. De neste årene skal flere «korona-kandidater» etter planen disputere, hvordan tallene blir vet vi ikke – men faren er stor for at en del av disse vil ha utfordringer med å komme i mål i tide.

Ph.d.-kandidater står som nevnt ovenfor en rekke utfordringer. Min påstand er at kombinasjonen av midlertidige kontrakter, harde frister for ferdigstillelse av avhandling og en posisjon «nederst på den akademiske rangstigen» gjør denne gruppen unikt sårbare, pandemi eller ei.

Der studenter gjerne har mulighet til å ta et ekstra semester og levere sin master- eller bacheloroppgave et semester forsinket, og faste faglige ansatte «bare» risikerer litt frynsete tellekanter om de ikke publiserer i tide, har stipendiater en dato å forholde seg til. Min er 21.04.2023. Da går kontrakten ut og den siste dagen jeg får lønn.

Om avhandlingen ikke er ferdig innen den datoen har man få valgmuligheter. Mens noen få kan leve på sine eller familiens oppsparte midler, har de fleste andre kun to valg: sosialstønad fra NAV (for dagpenger får du ikke) eller å finne annet arbeid. Ingen av delene kan sies å fremme ro og konsentrasjon underveis i arbeidet eller i det videre arbeid med avhandlingen etter kontraktens utløp.

Det jobbes med gjennomstrømning flere steder. Gjennomstrømning som nasjonalt kvalitetsmål har bidratt til at problemet diskuteres på institusjonsnivå. Likevel er ikke tiltakene tilstrekkelige og gjennomstrømningstallene viser en flat utvikling de siste ti årene.

Problemene bak lav gjennomstrømning og ikke-fullførte doktorgrader er for komplekse og tidssensitive til at vi kan fortsette i dagens tempo. Vi trenger et samlet, helhetlig fokus og nye tiltak på alle nivå, fra det nasjonale og ut i den enkelte veiledningsrelasjon.

Nasjonalt har vi utfordringer knyttet både til samarbeid og informasjonsdeling, og manglende kunnskap om psykososiale effekter av ph.d.-utdanningen. Samtidig er måten vi måler gjennomstrømning problematisk. Dagens mål, det vil si andelen som fullfører innen 6 år, tar ikke høyde for permisjoner som i andre sammenhenger aksepteres. Dette gjelder både i forbindelse med fødsel og frikjøp for arbeid i fagforening eller lignende organer.

Nyeste artikler

Mest lest

Den potensielle effekten av dette er både at kvinner som føder barn trekker statistikken ned og at stipendiater nektes å ta permisjoner for arbeid i fagforeninger eller fagpolitiske organ. Jeg har selv opplevd det sistnevnte.

Et frikjøp for deltakelse i et fagforeningsprosjekt ble avvist av instituttet, med begrunnelse i viktigheten av gjennomstrømningstallene. Særlig må man på det nasjonale nivået ta tak i:

  • Bedre samarbeid på tvers av institusjonene, både i form av informasjonsdeling og samarbeid om konkrete tiltak.
  • Innhente informasjon om ph.d.-kandidatenes psykososiale status og iverksette tiltak ved behov.
  • Endre hvordan gjennomstrømning måles for å ta høyde for aksepterte forsinkelser knyttet til permisjon.

På institusjonsnivået må vi øke fokuset på de utfordringene og mulighetene vi har lokalt. Et første skritt mot dette er økt kunnskap. På UiT fremmer jeg i Universitetsstyrets møte 13. mai en sak hvor jeg foreslår at vi som et første steg innhenter kunnskap, utreder tiltak og utarbeider en handlingsplan

Konkret foreslår jeg blant annet utredning av å opprette et ph.d. og forskningsombud, en lokal kartlegging av psykososial status og evalueringer både av ulike modeller for «ph.d.-løp» og kvaliteten i den bredere forskerutdanningen.

Som nevnt over burde deler av dette gjennomføres på et nasjonalt nivå, men vi har ikke tid til å vente og bør derfor iverksette lokale tiltak nå. Jeg tror vi kan gjøre mye lokalt, både på UiT og andre universiteter. Likevel er det avgjørende at problematikken også tas tak i nasjonalt.

Lav gjennomstrømning er som sagt et problem som må tas tak i på alle nivå. Veiledere og ledere på i akademia må anerkjenne utfordringene og gå inn i problematikken.

På samme måte håper jeg mine styrekollegaer, både ved UiT og i de øvrige universitetsstyrene, er sitt ansvar bevisst. Med pandemien bak oss er tiden inne for å ta tak i disse utfordringene.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

psykisk helse anders hjertø lind debatt doktorgrad gjennomstrømning meninger stipendiatorganisasjonene i norge normert tid ph.d stipendiat
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS