Lover fast jobb til eksterne ledere etter fullført åremål

Universitetet i Stavanger (UiS) har en avtale om å tilby retrettstilling til fem nåværende dekaner og seks institutt- og avdelingsledere når åremålsperioden er over. 

Universitetet opplyser i alle utlysningstekstene at eksterne kandidater til lederstillinger har mulighet for retrettstilling. Instituttledere og dekaner kan sitte i tre åremålsperioder, hvor hver periode er på fire år. 

HR-direktør Gro Adsen Sokn sier til Khrono at de gjør dette for å tiltrekke seg eksterne søkere og at de startet med denne praksisen i 2022. 

UiS har foretatt en manuell opptelling bakover i tid som viser at to institutt- eller avdelingsledere og en prorektor har gått over i retrettstilling etter fullført åremål i løpet av de ti siste årene. 

Ansettelse

Utstrakt bruk av kallelse ved NTNU

NTNU: Bruker kallelser mest

Flere universiteter bruker kallelser eller retrettstillinger for å gi ledere i åremålsstillinger fast jobb.

Ved Universitetet i Bergen (UiB) vil tre eksterne instituttledere ved Det humanistiske fakultet få tilbud om fast stilling når åremålet går ut. 

Universitetsavisa har tidligere omtalt bruken av kallelse ved NTNU. I løpet av de 10 siste årene har fakultetene totalt brukt kallelser i 142 stillinger og retrettstillinger i 8 tilfeller. 

Kallelse for vitenskapelige stillinger utlyses ikke. Retrettstilling innebærer at det opplyses i utlysningsteksten at eksterne søkere kan få fast jobb etter endt åremål.

Kallelse

Reagerer på at NTNU gir ledere på åremål fast stilling uten utlysning

Varslet mulig nedbemanning

HR-direktør Gro Adsen Sokn ved UiS sier at det i bemanningsplanen tas hensyn til at lederne kan komme til å be om fast stilling. Samtalen om hva lederne skal gjøre, tar de seks måneder før åremålsperioden er over. 

— Hvordan finner dere stillinger til lederne etter fullførte åremålsperioder?

— Det er en utfordring, men det er ikke noe vi låser idet vi rekrutterer. Vi ser at mange blir stående i flere perioder. Når seks måneder gjenstår, ser vi hvilken kompetanse og erfaring de har opparbeidet seg som ledere og om de trenger faglig oppdatering. Deretter er jobben å finne en annen passende stilling. Det kan være både vitenskapelig og administrativ stilling. 

— UiS har varslet at det kan komme nedbemanning. Blir det ikke problematisk i en slik situasjon å gi ledere retrettstilling?

— Det kan det bli, men det er noe vi må i årene som kommer siden det står i de avtalene som er inngått. Men det er ikke gitt at alle ledere ønsker fast stilling selv om de har mulighet for det. Å ta inn mulighet for retrettstilling i utlysningsteksten sikrer at dette blir en åpnere prosess. Tillitsvalgte kan gi innspill til utlysningstekst og ved drøfting av bemanningsplan. Da er omfanget av mulige retrettstillinger åpent for alle og prosessen er mer ryddig, sier Sokn. 

NMBU

Curt Rice om av­gangen: — Det er tøft

— Problematisk

Forskerforbundet er kritisk til praksisen.

— Vi har mange ledere nå og det blir flere og flere. En del ledere lurer på hva som skjer ved ferdig åremål og om det blir bare fiktive stillinger. For hvor mange spesialkonsulenter trenger man egentlig? undrer Lise Karin Meling, som er fungerende leder i Forskerforbundet ved UiS. 

Meling sier saken har to sider. Det har vært et problem at det er så vanskelig å rekruttere gode søkere. Det har vært lederstillinger der folk i 40- eller 50-årene ikke har tatt sjansen på å søke åremålsstillinger selv om de har hatt lyst. Uten fast stilling etterpå ville det bli tøft for dem å få en ny fast jobb. Da er det fint at de har mulighet for retrettstilling. Uten retrettstillinger blir det også slik at det ofte er nyutdannede, eller de som om ikke lenge går av med pensjon, som søker. 

— Men akkurat i disse dager, med økonomisk vanskelige tider og omstilling, er det problematisk med utstrakt bruk av retrettstillinger. Det gjelder spesielt der ledere har en fagkombinasjon som vi ikke har på UiS. 

sluttavtale

Arbeidsretts­ekspert om lukrativ slutt­avtale: — Alternativet kunne blitt enda dyrere

OsloMet: 5 stillinger

OsloMet kjenner til at fem instituttledere har trådt inn i fast stilling etter endt åremål fordi det i utlysningsteksten har vært vilkår om retrettstilling. 

Kallelser bruker de bare til stillinger inntil 20 prosent, altså bistillinger. 

UiB: Slet med å få søkere

HR-avdelingen ved Universitetet i Bergen opplyser at de ikke har en sentral oversikt, men er ikke kjent med at de har brukt kallelse de seineste årene. 

De peker på at Det humanistiske fakultet (HF) i utlysningsteksten har avtalt retrettstilling som en del av ansettelsen. De neste ti årene vil det tilby tre eksterne instituttledere fast stilling når åremålet går ut. Det ga fakultetsstyret klarsignal for i september 2022. Vilkåret for fast stilling er at lederne har sittet i to fulle åremål, det vil si i åtte år. 

Bakgrunnen var erfaringer med svært få eksterne søkere til instituttlederstillingene, både interne og eksterne. Det er også svært få ansatte som velger å søke på disse stillingene.

— Jeg forstår at det er diskusjon om denne måten å gjøre det på, men det er nødvendig for å rekruttere til stillingene. Når vi valgte å gå til fakultetsstyret for å få en prinsipiell avklaring, var det blant annet fordi vi måtte gjennomføre tre utlysningsrunder ved ett av instituttene, sier dekan Camilla Brautaset.

Hun sier at det å være instituttleder kanskje er den viktigste faglige lederstillinga ved et universitet. 

— Vedtaket fra fakultetsstyret har gitt oss det vi håpet på, nemlig flere kjempegode søkere. Det er snakk om et lite antall stillinger i en tiårsperiode. I løpet av de neste ti årene vil det være snakk om 3 av omtrent 50 stillinger totalt, sier hun.

Forventer krevende år økonomisk

I saksnotatet forut for vedtaket i fakultetsstyret ble det blant annet pekt på at hovedprinsippet i både i statsansatteloven og universitets- og høyskoleloven er ansettelse i vitenskapelige stillinger etter utlysning og faglig bedømming. Når disse instituttlederne får fast stilling, kan det bety et delvis unntak fra dette hovedprinsippet.

«Et slikt forslag er heller ikke ukontroversielt innenfor en kontekst der både sektoren og fakultetet går noen krevende økonomiske år i møte», heter det i notatet,

— Noen argumenterer for at det kan være gode insentiver for instituttledere å vite at de skal være en del av staben de skal lede, i etterkant. Det kan også være et tiltak som hindrer at vi får ambulerende instituttledere som drar fra institutt til institutt, sier Camilla Brautaset. 

— For oss har det vært viktig å gjøre det slik, og vi synes det har gitt oss et rekrutteringsgrunnlag som styrker både enhetene og fakultetet som helhet. 

Brautaset sier at alle mulige forpliktelser i form av faste stillinger blir skrevet inn i bemanningsplanen slik at det ikke kommer som noen overraskelse i årene framover. Dessuten peker hun på at alle instituttlederne må ha doktorgrad og en faglighet i bunn for å være kvalifiserte kandidater. Hun viser også til at to av tre eksternt rekrutterte instituttledere kommer fra faste stillinger som professorer utenfor fakultetet. 

sluttavtale og retrettstilling

Reagerer på gullkantet sluttavtale. — Helt hinsides

— Helt uaktuelt

Organisasjons- og personalavdelingen til Universitetet i Oslo (UiO) skriver i en e-post til Khrono at universitetet etter det de er kjent med, ikke skriver i utlysningstekster at ledere får mulighet til fast jobb etter endt åremål. 

UiO opplyser at de behandler få saker om kallelse. De handler i all hovedsak om kallelse av ledere av Sentre for fremragende forskning (SFF), der ansettelsen følger tildelinga. 

Videre sier de at kallelse til retrettstillinger etter endt lederverv er uvanlig ved UiO. De siste ti årene har en slik kallelse blitt benyttet i ett tilfelle til professorstilling. 

Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo vil ikke gjøre det samme som tilsvarende fakultet ved NTNU og UiB. 

— Det er helt uaktuelt å gi en form for «retrettstillinger» til eksterne søkere, sier dekan Frode Helland til Khrono.

Hvis det har vært gjort tidligere, må det være lenge siden, mener han. Fakultetet har sju instituttledere, og av dem er typisk to eksterne, opplyser han. 

 — Vi bruker ikke kallelser på denne måten fordi vi mener at kvalifikasjonsprinsippet skal gjelde. Ved tilsetting i faste vitenskapelige stillinger skal de best kvalifiserte søkerne ansettes etter konkurranse. Det å ha vært instituttleder, kan ikke være en vei til fast ansettelse som professor. Spørsmålet om kallelse kommer opp innimellom, men vi gjør det ikke. Den døra er lukket. 

universitetet i bergen

Direktør måtte gå og fikk gullkantet millionavtale

UiT: — Streng praksis

Organisasjons- og økonomidirektør Odd Arne Paulsen ved UiT Norges arktiske universitet sier de har en streng praksis når det gjelder adgang til å tilby ledere på åremål fast ansettelse. 

— Det gjelder både instituttledere, dekaner og rektoratet. Stillinger skal generelt lyses ut, skriver han i en e-post til Khrono. 

UiT har funnet to tilfeller der de har gitt slike tilbud, det var i 2009 og i 2015. 

Nord universitet har ingen instituttledere, men fast ansatte senterledere. Ett fakultet har faggruppeledere på åremål. 

— Vi har ingen regler som innebærer å gi åremålsansatte fast stilling etter utløp av åremålsperioden med mindre de har en fast stilling ved institusjonen fra før som de trer tilbake til, opplyser konstituert HR-sjef Runar Michaelsen i en e-post.