Reagerer på at NTNU gir ledere på åremål fast stilling uten utlysning

To eksternt rekrutterte instituttledere ved Det humanistiske fakultet ved NTNU har fått faste stillinger å lene seg tilbake på når åremålene deres går ut i 2025. Den ene er Heine A. Holmen, leder av Institutt for filosofi og religionsvitenskap, den andre Karl Erik Haug, leder av Institutt for moderne samfunnshistorie.

Begge to får stillinger som blir ledige gjennom naturlig avgang, og de blir kalt til stillingene, noe som veldig enkelt forklart betyr at de får jobben uten utlysning, og uten søknad, men med et enstemmig ansettelsesutvalg i ryggen. 

— Et absolutt krav

Khrono har vært i kontakt med både Holmen og Haug. Holmen ønsker ikke å kommentere saken, og viser til fakultets dekan. Haug presiserer at denne sikkerheten var noe han krevde allerede da han fikk tilbud om jobben for tre år siden. 

— For meg var det helt uaktuelt å si opp en fast jobb som professor for å bli instituttleder på åremål ved NTNU. Hadde jeg gjort det kunne jeg i verste fall ha endt opp som 58 år og arbeidsledig. Derfor var det et absolutt krav for meg da jeg ble tilbudt stillingen at jeg fikk denne sikkerheten, sier han.

Ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap er det også en forhistorie som gjør det å ansette en mann uten utlysning ekstra brennbart. I 2019 lyste de ut ti stillinger som alle ble besatt av menn, og det i et fagmiljø som både i Norge og internasjonalt er kjent for å være svært mannsdominert.

I ettertid tok de i bruk kallelse for å få opp kvinneandelen igjen. 

Kvinnenettverket ved instituttet har også reagert kraftig på at « … en mann atter en gang ansettes fremfor en kvinne under dekan Børresens ledelse og i en så liten transparent prosess …», skriver de i et innlegg i Universitetsavisa.

— Veldig overraskende grep

Professor Vivian Anette Lagesen stusser over NTNUs håndtering. 

— Jeg undrer meg over at de velger kallelse på denne måten. Særlig når vi vet at dette også kan være et viktig virkemiddel for å bedre kjønnsbalanse. Det skaper om ikke annet, en svært dårlig signaleffekt, sier hun til Khrono. 

Lagesen ledet utvalget som vurderte ansettelsesprosessen etter at ti mannlige filosofer fikk jobb ved Institutt for filosofi i 2019. Utvalget var svært kritisk til grep som ble gjort i prosessen som bidro til kjønnsubalansen. Professoren har ledet flere prosjekt finansiert av Forskningsrådet om hvordan oppnå bedre kjønnsbalanse. Hun er ansatt ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier.

 Lagesen reagerer også på at kallelse er brukt for instituttlederstillinger, som er en annen stilling enn en vitenskapelig stilling. 

— Det var et veldig overraskende grep av fakultetet, særlig når man har et mål om bedre kjønnsbalanse ved Institutt for filosofi. Det skaper en veldig uheldig signaleffekt og bidrar til å svekke motivasjonen hos kvinner som ønsker faste vitenskapelige stillinger i filosofi.

Andre mister mulighet til å søke

Professoren mener det er uheldig hvis man ikke har klart å ansatte en instituttleder uten å gi lovnad om fast stilling når åremålet er over. 

— Det høres veldig spesielt ut. Da må det være at disse lederstillingene ikke er attraktive nok i seg selv. 

Ifølge Lagesen ga fakultetet uttrykk for at de tok til seg kritikken mot den forrige ansettelsesprosessen og at de er svært bevisste på kjønnsbalansen. Et kvinnenettverk ved Institutt for filosofi har blitt opprettet og har jobbet aktivt å bedre kjønnsbalansen. 

— Og så skjer dette, tilsynelatende helt under radaren. Når stillinger ikke blir lyst ut så mister mange muligheten til å søke og bli vurdert, noe som ikke skaper tillit.

Lagesen skjønner at dette kan være personer som har en attraktiv kompetanse og som er ønsket. Men sier det vitner om en dårlig selvtillit på disse instituttenes vegne hvis man må love bort faste vitenskapelige stillinger i etterkant for å sikre seg disse som instituttleder. 

— Jeg må si jeg stiller meg svært undrende til dette å kalle menn i faste vitenskapelige stillinger, gitt situasjonen og diskusjonen i etterkant av 2019.

lederrekruttering

Tror retrettstillinger kan få flere ledere til akademia

Forskerforbundet bekymret for særbehandling

Til Universitetsavisa, som først omtalte saken, uttrykker Forskerforbundet ved NTNU at de er bekymret for at det her er snakk om særbehandling av ledere, og viser til at såkalt kallelse kun kan skje når særlige grunner taler for det.

Også Forskerforbundet sentralt er bekymret for NTNUs bruk av kallelse i denne saken. De påpeker overfor Khrono at dette er et veldig smalt unntak i et lovverk der hovedregelen er at faste stillinger skal lyses ut.

— Det som gjør det ekstra bekymringsverdig er at det er snakk om vitenskapelige stillinger som det er ekstremt stor konkurranse om. Det er et tankekors når en vet hvor mange hardtarbeidende midlertidige det er i sektoren som ikke engang får muligheten til å konkurrere om disse stillingene. Hva slags signaler sender det til den vitenskapelige staben, spør forbundsleder Guro Elisabeth Lind.

retrettstillinger

Lover fast jobb og millionlønn til ledere i åremål

Vil rette opp kjønnsbalansen

— Jeg vil minne om at vi i løpet av de siste årene har rekruttert fire kvinner til faste vitenskapelige stillinger på dette instituttet, hvorav en ble kalt til stillingen. Vi har også rekruttert flere kvinner til rekrutteringsstillinger, og det jobbes systematisk med å styrke oppmerksomheten om betydningen av kjønnsbalanse på flere arenaer på instituttet, sier dekan Anne Kristine Børresen.

Hun viser også til at seks personer vil gå av i løpet av de neste seks årene, og at det også kommer til å bli lyst ut nye stillinger.

— Jeg har derfor god tro på at jobben med å sikre bedre kjønnsbalanse blant filosofer vil fortsette i årene som kommer, sier dekanen.

Når det gjelder Haugs retrettstilling var dette som nevnt noe som ble avtalt allerede ved ansettelse. For Holmens del var det den gamle arbeidsgiveren, som Holmen hadde permisjon fra, som banket på og ønsket svar som var det utløsende, ifølge dekanen. 

— Ved hans institutt har det vært relativt hyppige lederskifter i flere år frem til Holmen ble ansatt. Da han måtte gi beskjed om han kom tilbake til Universitetet i Tromsø, sto vi dermed i fare for å måtte rekruttere enda en gang midt i en lederperiode. Det veide tungt da vi gikk til kallelse av ham, sier Børresen.

— Ingen planer om gjentakelse

Hun forteller videre at prinsippet om åpen konkurranse om faste stillinger står sterkt ved fakultetet, og at de derfor gjør grundige vurderinger opp mot lovverket når de vurderer å kalle noen til en stilling. 

— I begge tilfeller veide hensynet til å rekruttere og å beholde de to i lederstillinger tyngre enn prinsippet om åpen konkurranse, men vi har ingen umiddelbare planer om å gjenta dette, og jeg mener derfor at det ikke er noen grunn til å frykte at dette skaper presedens, sier Børresen. Hun legger til:

— Ut over det vil jeg understreke at fakultetet vurderer at begge de to lederne som har blitt kalt til stillinger ved fakultetet er godt kvalifiserte til vitenskapelige stillinger.

Professor Vivian Anette Lagesen gir Det humanistiske fakultet et råd med på veien. 

— Etter min mening bør det gjøres noe for å prøve å gjenopprette tilliten, og vise at de faktisk ønsker en bedre kjønnsbalanse. Ledelsen bør være transparente og gå i dialog med kvinnenettverket på filosofi. Dette skaper en svært uheldig signaleffekt og virker ikke motiverende for å rekruttere kvinner til faste stillinger i filosofi. Fakultetsledelsen ble satt under et veldig dårlig lys da de ansatte 10 menn. Man skulle tro de ikke ønsket å komme i et slikt dårlig lys igjen.