Arbeidsretts­ekspert om lukrativ slutt­avtale: — Alternativet kunne blitt enda dyrere

Reaksjonene etter at avtalen mellom Ørnulf Lillestøl og Universitetet i Bergen (UiB) ble kjent, har vært mange. Universitetet i Oslo-professor Kristian Gundersen kalte avtalen «helt hinsides».

Førsteamanuensis Alexander Sønderland Skjønberg underviser i arbeidsrett ved Handelshøyskolen BI.

— Jeg tenker at Universitetet i Bergen her har vært i en situasjon der det er vanskelig å bevise at det finnes noe grunnlag for oppsigelse. Iallfall vil det være en betydelig økonomisk risiko dersom det ender med en arbeidsrettssak. Dermed ender slike saker opp som et rent økonomisk spørsmål, sier Skjønberg.

— Men det virker som en svært god avtale for vedkommende?

— Selv om det utad ser svært kostbart ut, kan det tenkes at alternativet kunne blitt enda dyrere. I en slik situasjon kan du si at det vil bli dyrt uansett, sier Skjønberg.

direktør-fallskjermen

Fikk bekymring og varsler om avsatt fakultetsdirektør

Statsråden svarer

I forrige uke gikk stortingsrepresentant Himanshu Gulati (Frp) ut og ba forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) svare for avtalen inngått mellom UiB og Lillestøl.

Spørsmålet har vært om UiB har fullmakt til å inngå en lukrativ sluttavtale som inkluderer 18 måneders permisjon fra jobben som fakultetsdirektør, tilsvarende omtrent 1,6 millioner i lønn, og en seniorrådgiverstilling etter endt permisjon.

Nå har statsråden besvart Gulatis spørsmål.

Borten Moe presiserer at UiB ikke rådførte seg med departementet før avtalen ble inngått. Han skriver videre at departementet ikke kan instruere universitetene og høgskolene om individuelle ansettelser. I tildelingsbrevene til institusjonene er likevel de økonomiske fullmaktene til å inngå forlik begrenset av departementet.

Les hele svaret her.

Sendte brev til NTNU

I desember inngikk Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) en lignende avtale med den omstridte professoren Øyvind Eikrem.

Eikrem hadde fått sparken etter universitetets innleide advokater hadde funnet det sannsynliggjort at han hadde ansvar for innholdet i anonyme facebookprofiler som hisset til rasistiske debatter på internett.

Rektor Anne Borg hadde innstilt på at universitetsstyret skulle gi førsteamanuensis Øyvind Eikrem sparken, men hun fikk ikke styret med på avgjørelsen. Et forlik ble inngått.

Sluttavtalen NTNU inngikk med Eikrem lå anslagsvis på seks millioner kroner og er 20 ganger høyere enn det NTNU har økonomisk fullmakt til å bruke for å inngå forlik uten å involvere Kunnskapsdepartementet.

I mars sendte derfor Kunnskapsdepartementet et brev til NTNU, der de ba om en redegjørelse for Eikrem-avtalen.

Administrasjonen ved NTNU opplyser at det etter planen skal sendes et svar i løpet av neste uke.

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet om det er aktuelt å be UiB redegjøre for avtalen inngått mellom Lillestøl. Departementet har ikke besvart spørsmålet mandag ettermiddag.

Tar ikke risiko

BI-førsteamanuensis Skjønberg mener det muligens er forskjell på privat og offentlig sektor når det gjelder hvor rundhåndet arbeidsgiver er når ansatte etter ledelsens oppfatning ikke bør fortsette i sin stilling.

— Dette kan ha med at det for eksempel i universitets- og høyskolesektoren finnes flere alternative stillinger. I næringslivet vil det å omplassere en leder til en annen jobb være langt vanskeligere. Dermed er det nok slik at private bedrifter i større grad bruker oppsigelse og tar risikoen ved en slik prosess, sier Skjønberg.

Han mener det også er usikkert i hvilken grad UiB kunne inngått avtaler på forhånd som gjorde at de kunne omplassert en direktør uten å måtte betale seg ut av situasjonen.

— For øverste leder i det private er det ikke uvanlig å frasi seg oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven. Da skal det gis etterlønn, men loven oppstiller ikke krav om et bestemt beløp. For ledere i staten er det en adgang til å ansettes på såkalt lederlønnskontrakt. Da er det etter statsansatteloven en utvidet adgang for arbeidsgiver til å omplassere lederen dersom vedkommende ikke innfrir avtalefestede resultatkrav. Jeg er usikker på hvordan dette er for eksempel for en fakultetsdirektørstilling, sier Skjønberg.

sluttavtale og retrettstilling

Reagerer på gullkantet sluttavtale. — Helt hinsides

Dårlig signal

Han mener uansett det også i et slikt tilfelle vil være risiko for en rettsprosess dersom omplasseringen bestrides og bringes inn for domstolene.

— Hva tenker du om signaleffekten av en slik avtale?

— Det er klart beløpet og pengebruken generelt gir et dårlig signal. Ved bruk av så store ressurser på en omplassering, vil det bli stilt spørsmål når det offentlige gir avtaler som virker langt rausere enn i det private næringsliv, sier Alexander Sønderland Skjønberg.