universitetet i bergen
Direktør måtte gå og fikk gullkantet millionavtale
Eks-fakultetsdirektør Ørnulf Lillestøl ved Universitetet i Bergen får full lønn uten å jobbe i ett og et halvt år. I tillegg får han fortsette i en rådgiverstilling med nesten 1,1 millioner i årslønn etter permisjonen.
Da han mistet jobben som fakultetsdirektør ved Universitetet i Bergen (UiB), førte ikke det til særlig økonomisk skade for eks-fakultetsdirektør ved de psykologiske fakultet, Ørnulf Lillestøl.
Han måtte gå på dagen den 24. februar, etter uenighet med universitetsdirektør Robert Rastad når det gjaldt videre utvikling og drift ved fakultetet. Da hadde de to hatt en lengre prosess som førte til Lillestøls avgang, ifølge Rastad.
I pose og sekk
I avtalen som universitetsdirektøren har inngått med Lillestøl kommer det til syne en gullkantet fallskjerm. Lillestøl får først fri med full lønn i ett og et halvt år. I tillegg går han deretter over i en seniorrådgiverstilling som er avlønnet i lønnstrinn 90 i Statens regulativ. Det betyr en årslønn på 1.076.500 kroner, omtrent det samme som fakultetsdirektøren hadde fra før.
Den lønnede permisjonen gjelder fra 24. februar 2022 til 31. august 2023. Full lønn innebærer også alle tilleggsytelser eksdirektøren har i sin arbeidsavtale unntatt yrkesskadeforsikring.
«Universitetsdirektør og fakultetsdirektøren har, på enkelte områder, ulikt syn på sentrale forhold som er viktige for videre drift av fakultetet, og har etter samtaler og møter kommet frem til at Lillestøl skal fratre stillingen som fakultetsdirektør på de vilkår og forutsetninger som fremkommer i denne avtalen», heter det i avtaleteksten som Khrono har fått innsyn i.
I tillegg til permisjon med full lønn i ett og et halvt år og inntreden i ny stilling med omtrent samme lønn som før, får Ørnulf Lillestøl også dekket utgifter til advokat begrenset oppad til 125.000 kroner eksklusive moms.
Departementet ikke konsultert
Bestemmelsene om sluttvederlag er regulert i Statens personalhåndbok, men der angis ikke noen satser. Når det gjelder statlige aksjeselskaper er maksimum sluttvederlag for ledere normalt 12 måneders lønn. Når det handler om konfliktsaker er det regulert i tildelingsbrevene til universitet og høgskoler. Der er det gitt fullmakter på maksimalt 300.000 kroner når det handler om forlik og avtaler om erstatning overfor ansatte. Ut over dette skal Kunnskapsdepartementet konsulteres.
– I hvilken grad har Kunnskapsdepartementet vært konsultert når Universitetet i Bergen har inngått en så god avtale for en medarbeider?
– Kunnskapsdepartementet har ikke vært inne i denne saken, sier universitetsdirektør Robert Rastad.
– Det må bety at du vurderer at dere her er innenfor fullmaktene?
– Min opplevelse av denne saken slik den har vært er at vi er innenfor de fullmaktene som jeg har hatt, og den veiledningen som jeg har fått internt i saken.
–Ikke sluttvederlag
– Og hvordan føler du denne avtalen er i forhold til reglement for sluttavtaler, forlik eller erstatninger av noe slag?
– Det er viktig å presisere at vi her har gitt en avtale om permisjon med lønn, altså fritak fra arbeidsplikt. Jeg mener vi har anledning til å gi slike innenfor min fullmakt. Dette handler ikke om et sluttvederlag, sier Rastad.
– Det fremstår likevel som en svært god avtale i og med at den tidligere fakultetsdirektøren får både permisjon med lønn i 18 måneder og i tillegg får fortsette i en retrettstilling til en lønn på nesten 1,1 millioner kroner?
– Det som er situasjonen er at han får et gitt antall måneder med permisjon med lønn. Det innebærer også avvikling av rundt tre måneder med ferie i perioden. Det er i tillegg en periode uten lønn, men med mulighet for når som helst å tiltre en retrettstilling, sier Robert Rastad.
Helhetsvurdering
– Dersom han måtte ha sluttet ville vel 18 måneder med full lønn likevel vært en god avtale. Her får Lillestøl også fortsette i jobben. Hva er bakgrunnen for at han får en så god avtale?
– Bakgrunnen er en helhetsvurdering som vi har gjort rundt situasjonen at dette totalt sett var en god løsning for UiB og for Lillestøl. Dette var den helhetlig sett beste løsningen.
– En så god avtale i det offentlige. Hvilke signaler tenker du det kan sende?
– I saker der det oppstår behov for å gjøre avtaler må hvert tilfelle vurderes særskilt. I denne avtalen er det også regulert hvordan vi skal omtale den utad. Da tenker jeg at vi gjorde våre vurderinger ut ifra en totalvurdering inkludert alternativer og alternativkostnader. Og slik er det da i situasjoner at man må gjøre en totalvurdering. Jeg opplever ikke at dette er noe som uten videre skaper noen presedens eller noen ting. Slike situasjoner må håndteres særskilt.
Ikke avklart gjøremål
– Det kan se ut som det har vært behov for å gjøre dette raskt. Kan du si noe om det?
– Det var ikke behov for at dette skjedde raskt. Avgjørelsen var basert på en lang prosess. Men det var enighet om at når det ble kjent så var det et ønske at vedkommende fratrådte, fordi det ville være en vanskelig situasjon å stå i stillingen.
Det er ikke avklart hva Lillestøl skal gjøre i seniorrådgiverstillingen, heller ikke hvor han skal jobbe hos Universitetet i Bergen.
«De konkrete arbeidsoppgavene som tilligger stillingen skal avklares før oppstart. Det samme vil gjelde for arbeidssted. Det er begge parters intensjon å benytte Lillestøls omfattende real- og formalkompetanse innenfor feltene organisasjon, administrasjon og ledelse», står det i avtalen.
Taushetsklausul
Lillestøl frasier seg retten til å gjeninntre i stilling som fakultetsdirektør. Stillingen som fakultetsdirektør skal ifølge avtalen utlyses snarest.
Dersom den tidligere fakultetsdirektøren i permisjonstiden får seg annet fast arbeid, opphører ansettelsesforholdet ved UiB. Dersom han får midlertidig arbeid hos andre arbeidsgivere skal det avklares med UiB og avlønning blir i en slik periode stanset, går det frem av avtalen.
Lillestøl har også rett til permisjon uten lønn fra 1. september 2023. Men han kan altså starte i en seniorrådgiverstilling ved UiB direkte etter den lønnede permisjonen og senest 1. januar 2024, med en årslønn på nesten 1,1 millioner.
For øvrig skal Lillestøl og UiB-direktør Rastad holde tett om forhold rundt avtalen og årsaken til fakultetsdirektørens avgang, bortsett fra den korte bakgrunnen som er beskrevet i sluttavtalen.
Khrono har kontaktet Ørnulf Lillestøl for en kommentar, men han viser til avtalen som hindrer ham i å uttale seg om avgangen som fakultetsdirektør og avtalen om denne.
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet