sluttavtale og retrettstilling
Reagerer på gullkantet sluttavtale. — Helt hinsides
Er det greit at statlige ledere får gullkantede sluttavtaler? Professor Kristian Gundersen mener man ikke kan gi dem særbehandling.
På grunn av uenighet med universitetsdirektøren ved Universitetet i Bergen (UiB) om utvikling og drift av Det psykologiske fakultet, måtte fakultetsdirektør Ørnulf Lillestøl gå. Sluttavtalen han har fått er svært lukrativ.
Lillestøl får først fri med full lønn i ett og et halvt år. I tillegg går han deretter over i en seniorrådgiverstilling som er avlønnet i lønnstrinn 90 i Statens regulativ. Det betyr en årslønn på 1.076.500 kroner, omtrent det samme som fakultetsdirektøren hadde fra før.
Flere stusser på dette.
Mer generøse overfor personer i ledende stillinger
Dette sier nestleder i Norsk tjenestemannslag (NTL) ved UiB, Linnea Reitan Jensen:
— Helt generelt framstår det som om UiB er veldig generøse mot arbeidstakere i ledende posisjoner og stillinger. De som allerede tjener veldig godt. Generøsiteten er kanskje ikke like stor overfor, la oss kalle det «normale» arbeidstakere, når det oppstår problemer. Vi skjønner jo at arbeidsgiver har tenkt at det var dette som måtte til for å få avsluttet akkurat dette arbeidsforholdet, og det kan vi ha forståelse for.
— Mener du at det er greit at en leder i staten får en sånn avtale, verdt så mye penger?
— Vi forstår veldig godt at det kan være viktig og riktig å skifte ledelse i enkelte tilfeller, men vi er litt skeptiske til lengden på den betalte permisjonen, sier hun.
— Universitetsdirektør Robert Rastad mener alt dette er innenfor hans fullmakter som direktør. Er du enig i det?
— Vi regner egentlig med at universitetsledelsen har kontroll på fullmaktene de har, sier hun.
Mener Kunnskapsdepartementet må vurdere
Professor ved UiB og hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet UiB, Kjell Erik Lommerud, sier til Khrono at de ikke har innsikt i detaljene i denne saken, siden den er taushetsbelagt.
— Man kan spørre seg om hvorfor det både gis noe som ligner et sluttoppgjør og et tilbud om ny stilling, men siden vi altså ikke kjenner saken i dybden kan vi ikke mene noe om hvorvidt dette kunne vært løst på en annen måte. Det viser jo noe av det problematiske ved denne typen hemmelighold.
— Mener du at det er greit at en leder i staten får en sånn avtale, verdt så mye penger?
— Om det er for mye eller for lite er en sak mellom UiB og Kunnskapsdepartementet. Departementet får avgjøre om dette er innafor eller ikke. Det er ikke opp til en fagforening å avgjøre, sier han.
— Universitetsdirektør Robert Rastad mener alt dette er innenfor hans fullmakter som direktør. Er du enig i det?
— Jeg vet ikke hva hans fullmakter er.
— Helt hinsides!
Kristian Gundersen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo (UiO). Han reagerer på denne avtalen — som han mener er en del av en større trend i akademia.
— Det er ikke ukjent at ledere må slutte. Det er en av årsakene til at de er så godt betalt. Men da må vi også forvente at de oppfører seg som voksne mennesker, og finner seg en ny jobb når de må slutte, sier Gundersen til Khrono.
Han viser til at mange helt uforskyldt mister jobben hele tiden, men da på helt andre vilkår.
— I akademia har vi etter hvert et meget stor antall midlertidige ansatte. De mister jobben når svært trange forskningsbevilgninger opphører — gjerne etter lang og tro tjeneste for forskning. At denne fakultetsdirektøren så skal få en slik fallskjerm er jo helt hinsides!
Gundersen lurer på hvorfor Lillestøl ikke simpelthen har helt vanlige oppsigelsesbetingelser.
— Er dette en del av en større trend mener du?
— Ja, helt åpenbart. Vi har nå fått en samfunnselite som går inn og ut av styrer og lederstillinger. Vi kan ikke ha en gruppe mennesker som lever helt annerledes enn alle andre, sier Gundersen.