Lønnsoppgjør i mål mange steder. Brudd ved OsloMet

På grunn av omleggingen og innføring av nye lønnsstiger i årets sentrale lønnsoppgjør, fikk alle statlige virksomheter utsatt fristen for å komme i mål med de lokale lønnsforhandlingene fra 31. oktober til 30. november.

Mange universiteter og høgskoler er nå blitt enige og er ferdige med de lokale forhandlingene.

Det er allerede klart at avtalen mellom LO og YS ga alle deres medlemmer et sentralt tillegg fordelt med 10.000 kroner til alle på lønnstrinn 19 til 64, og 1,7 prosent for alle fra lønnstrinn 65 til 101.

I avtalene med Akademikerne og Unio ble det ikke satt av midler til sentrale lønnstillegg. Men de lokale forhandlingene sikrer likevel et generelt tillegg for alle. Forhandlingene som nå er fullført, viser en spredning mellom institusjonene fra 1,23 til 2 prosent i generelle tillegg.

HR-avdelingen ved Nord universitet oppga før helgen at det ikke ble gitt et generelt tillegg i noen av avtalene, men Forskerforbundets lokallagsleder ved universitet, Robin Munkvold, opplyser at det ble gitt et generelt tillegg til alle deres medlemmer på 7000 kroner pluss 0,8 prosent.

Oversikten under viser de generelle tilleggene som er avtalt:

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: 1,3 prosent (2 prosent til stipendiater)
• Universitetet i Oslo: 1,8 prosent
• Universitetet i Bergen: 1,3 prosent
• Universitetet i Agder: 1,5 prosent
• Universitetet i Sørøst-Norge: 2,0 prosent
• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: 1,23 prosent.
• Nord universitet: 7000 kroner + 0,8 prosent
• Høgskolen i Innlandet: 1,5 prosent
• Høgskolen i Østfold: 1,66 prosent

Ved Universitetet i Tromsø er partene ennå ikke ferdige med årets forhandlinger. Khrono får opplyst at planen er å kunne informere om resultatene i løpet av uke 48.

Universitetet i Stavanger oppgir at de har fått utsatt frist til 15. desember, og at deres endelige ikke oppgjør ikke vil være klart før denne datoen.Det samme gjelder ved Høgskulen i Volda.

Høgskulen på Vestlandet er i sluttspurten av sine forhandlinger.

Brudd ved OsloMet

De rundt 400 ansatte ved OsloMet som er organisert i LO-forbundet NTL (Norsk Tjenestemannslag) må trolig belage seg på å vente på resultatet fra årets lønnsforhandlinger.

Partene har ikke blitt enige, og NTL har nå sendt en stevning til Statens lønnsutvalg.

Hva uenigheten handler om, vil hovedtillitsvalgt Ingvild Nordang ikke utdype. De har ikke akseptert det siste tilbudet fra arbeidsgiver.

Heller ikke HR-direktør Geir Haugstveit ved OsloMet vil gå i detaljer på hva uenigheten bunner i utover at partene ikke har klart å bli enige.

— Men vi beklager jo selvfølgelig at NTL har valgt å bryte forhandlingene. Det er leit for de ansatte på dette avtaleområdet som må vente på et resultat, selv om de vil få etterbetalt, sier Haugstveit.

Han opplyser også om at alle i dette avtaleområdet har fått et tillegg på 1,7 prosent eller 10.000 kroner.

—Når det blir brudd så skal saken behandles i Statens lønnsutvalg, det følger av retningslinjene i hovedtariffavtalen, opplyser Haugstveit.

Det er altså ikke enighet på avtaleområdet for LO og YS.

— Det er NTL som har gått til brudd. Det vil si at vi sender inn en stevning til Statens lønnsutvalg, og arbeidsgiver får mulighet til å komme med et tilsvar før saken behandles i et møte med partene. Så kan vi ikke si noe mer om innholdet i det før resultatet foreligger, sier den lokale NTL-lederen, Ingvild Nordang, til Khrono.

— Men kan du ikke si noe som helst om hva uenigheten består i?

— Nei. Og det er fordi vi bruker de verktøyene vi har i hovedtariffavtalen framfor å prosedere i media.

Hun tror ikke resultatet vil være klart før et stykket ut på nyåret.

Ligner en rettssak

Anne Cathrine Frøstrup har ledet Statens lønnsutvalg det siste året.

— Er det vanlig at dere får en slik stevning fra universitet- og høgskolesektoren?

— Vi får henvendelser fra hele staten, og har ingen overvekt fra det ene eller andre området. I min tid har vi ikke hatt saker fra universitets- og høgskolesektoren.

Når utvalget mottar en stevning ligner prosessen på en vanlig rettssak. Utvalget vurderer om forutsetningene for en stevning er til stede, før de lar parten som har blitt stevnet komme med et tilsvar.

— Deretter berammer vi et møte der begge parter får prosedere sin sak for utvalget. Etter det treffer vi avgjørelsen, og gir en kort, skriftlig begrunnelse for vår vurdering og sender kjennelsen til partene, sier Frøstrup.

Det er altså lønnsutvalget som dikterer utfallet.

Lønnsoppgjøret mellom OsloMet og Akademikerne og Unio er allerede klart. Her ble det generelle tillegget satt til 1,9 prosent av totalt 2,46 prosent til fordeling lokalt.

Komplisert forhandling

Årets lokale lønnsforhandlinger beskrives som ekstra utfordrende flere steder i og med omfattende endringer i avtalesystemet.

I vårens forhandlinger ble det bestemt at de nye hovedtariffavtalene skulle ha en omlegging og forenkling av ansiennitetsopprykket.

I det nye lønnssystemet ble 39 lønnsrammer endret til to lønnsstiger.

— Der man tidligere hadde fokus på tjenesteansiennitet, er det nå stillingsansienniteten som er viktig i dette nye systemet. Lønnssystemet er nå likt i begge hovedtariffavtalene. I avtalen med LO og YS ble det også gjort endringer i minstelønnen i flere stillingskoder, forklarer statens personaldirektør Gisle Norheim på DFØs hjemmeside.

Nytt av året er også overgangen Unio gjorde fra hovedtariffavtalen med LO Stat og YS stat til avtalen til Akademikerne.

— Dette gjør at de uorganiserte blir håndtert på en annen måte i år enn tidligere. Nå følger de uorganiserte det største avtaleområdet i den enkelte virksomhet, sier Norheim.

Mer penger blir fordelt lokalt

Forskerforbundet er en del av Unio og har rundt snaut 15.000 medlemmer i statlig sektor.

Det nye samarbeidet innebærer at mer penger fordeles lokalt.

I den gamle avtalen til Unio, LO og YS var det en kombinasjon av sentrale, lokale og individuelle tillegg. I fjorårets lønnsoppgjør fikk alle uansett 0,9 prosent i generelt tillegg, mens halvparten av pengene ble fordelt lokalt. I Akademikerne og Unios avtale fordeles alt lokalt på den enkelte utdanningsinstitusjon.

lønn

Dette er den nye lønnen til topplederne

Håper på en felles avtale

Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved NMBU, Lena Marie Kjøbli, hadde det laveste generelle tilleggene av de oppgjørene Khrono har fått innsyn i, bortsett fra Nord universitet hvor det ikke er noen generelle tillegg. Hun kommenterer det lave generelle tillegget slik:

— Det ble derfor mulig å gi en lønnsøkning til ganske mange ansatte gjennom moderate, individuelt tillegg. Vi jobbet grundig med lønnskrav sammen med lokale tillitsvalgte og prioriterer i henhold til gjeldende lønnspolitikk.

Årets oppgjør ble også premieren for det nye samarbeidet mellom Forskerforbundet og Akademikerne.

lønnsoppgjøret

Mener ny ansiennitet slår uheldig ut for mange

— Vi har hatt et godt samarbeid med Akademikerne og arbeidsgiver i årets forhandlinger, men vi har også hatt godt samarbeid når vi var på samme avtale som Parat og NTL tidligere. Lønnsforhandlinger er veldig tidkrevende, spesielt for arbeidsgiver som må forhandle med to avtaler. Jeg håper vi kan klare å komme tilbake til en avtale i staten i fremtiden, sier Kjøbli.

Mest til seniorrådgivere

For den andre avtalen mellom LO Stat og YS Stat og arbeidsgiver var utgangspunktet 70 prosent i sentralt tillegg, mens 30 prosent var forbeholdt lokale forhandlinger.

Ved NTNU forsøkte de å begrense at noen få stikker av med store individuelle tillegg. Det kommer fram i et skriv NTL har sendt ut til sine medlemmer.

«For NTL NTNU har det vært viktig å prøve å fordele årets pott til flest mulig, nettopp for å prøve å redusere konsekvensene av løpske matvarepriser, drivstoffkostnader med mer», heter det i skrivet.

Enkelte grupper er prioritert. Avdelingsingeniører får 5000 kroner i tillegg, overingeniører får 7000 kroner. Det samme får konsultetene, seniorkonsulentene og rådgivere. Seniorrådgivere har fått et tillegg på 9000 kroner.

Ved Universitetet i Oslo har alle ansatte fått et lokalt tillegg: 6000 kroner til ansatte opp til lønnstrinn 49. 5300 kroner til resten.

Ved Universitetet i Bergen har 502 ansatte fått lønnstillegg. UiB har også gitt et tilskudd i potten til begge tariffavtalene på samlet 3 millioner kroner, som har blitt fordelt forholdsvis mellom de to tariffområdene.

Her har enkelte grupper fått prosenttillegg:

• Avdelingsingeniør, overingeniør og senioringeniør (1,00 prosent)
• Professor, førsteamanuensis, førstelektor og førstebibliotekar (0,90 prosent)
• Seniorkonsulenter og rådgivere til og med lønnstrinn 59 (1,05 prosent)
• Seniorkonsulent, rådgiver og seniorrådgiver fra og med lønnstrinn 60 (0,90 prosent).

Forskningsrådet

­­Dette tjener toppene i Forsknings­rådet

Ekstra til stipendiater

HR-sjef ved Nord universitet Marianne Hjartøy Breimo opplyser i en e-post at «ingen enkeltstående stillingsgrupper og/eller -kategorier ble prioritert i forhandlingene».

Det ble heller ikke gitt et generelt tillegg i de lokale forhandlingene i noen av avtalene.

Ved Universitetet i Agder ble partene enige om et lønnstillegg til stipendiatene i Unio og Akademiker-avtalen. Stipendiatene har fått en lønnsøkning på 3 prosent, og stipendiater i sitt første, andre eller tredje år ble gitt et kronetillegg på 2.500 kroner.

(Khrono gjør for ordens skyld oppmerksom på at den ene av journalistene som har skrevet denne saken, Mats Arnesen, er omfattet av årets lønnsoppgjør ved OsloMet.)

Endringslogg: Kl. 11.12, 28.11.22: Lagt inn en presisering om de generelle tilleggene ved Nord universitet. Også oppdatert informasjonen fra Universitetet i Stavanger om utsettelse.

Endringslogg: Kl. 12.05, 29.11.22: En formulering om forskjellen mellom den gamle og nye tariffavtalen er presisert, "generelt" tillegg er byttet ut med "sentralt" tillegg.