­­Dette tjener toppene i Forsknings­rådet

I mai gikk alarmen i Forskningsrådet da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe kastet styret på dagen. Årsaken var at Forskningsrådet styrte mot et stort underskudd, og Borten Moe sa til Forskerforum at han hadde arvet et «forskningspolitisk konkursbo».

En ekstern rapport ble bestilt, som på lang vei frikjente Forskningsrådet og det kastede styret.

Konklusjonen er uansett at Forskningsrådet må spenne inn livreima.

I den anledning har Khrono i sommer bedt om innsyn i toppledelsens lønn, pensjon og andre goder.

Oversikten viser at øverste leder, administrerende direktør Mari Sundli Tveit, har en årslønn på 2.174.000 kroner. Det er cirka 350.000 kroner mer enn den best betalte universitetsrektoren, og det er cirka 650.000 kroner mer enn forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp). En statsråd tjener i dag 1.518.999 kroner.

Tre andre områdedirektører tjener mer enn statsråden. Se oversikten her:

Konkurransedyktig lønn

Nestleder i Forskningsrådets styre Robert Rastad, også universitetsdirektør ved Universitetet i Bergen, uttaler følgende om lønnsnivået i toppledelsen:

— Jeg er ikke kjent med hvilke vurderinger eller eventuelle dialoger det forrige styret hadde da de ansatte ny direktør, skriver Rastad i en e-post.

— Gitt den økonomiske situasjonen i Forskningsrådet - er lederlønningen et område dere ser for dere å kutte?

— Det er ikke naturlig at jeg som nestleder uttaler meg om disse spørsmålene på vegne av det nye styret, uten at vi har diskutert disse temaene, skriver Rastad.

Fungerende leder i Forskerforbundets lokallag i Forskningsrådet, Lillian Margrethe Baltzrud, sier at de følger nøye med på lønnsutviklingen i ledelsen.

— Høye lederlønninger har vært en del av en større trend i det offentlige de siste årene, men jeg registrerer at det ser ut til å ha vært ført en mer moderat linje i Forskningsrådet enn tidligere for de lederne som er ansatt den siste tiden, sier hun, og legger til:

— I Forskningsrådet jobber vi dessuten opp mot flere sektorer, deriblant næringslivet, og Forskningsrådet må derfor til en viss grad kunne tilby konkurransedyktige lønnsvilkår for ledere også i det segmentet.

rektorlønn

Stor oversikt: Dette tjener rektorene i Skandinavia

«Bør ikke tjene mer enn statsråden»

Stortingsrepresentant for Rødt og leder av utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget, Hege Bae Nyholt, mener lønnsnivået er «vanvittig høyt».

— Forskjellen mellom lønnen til statsråden og administrerende direktør er hele årslønnen jeg hadde som godt betalt pedagog i barnehagen. Det er langt fra toppen til de helt vanlige forskerne hun skal administrere, sier Nyholt.

Utdanningspolitisk talsperson i Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, sier seg enig.

— Lederlønningene har blitt altfor høye i staten, også her. Dette har SV foreslått å stoppe i mange år nå, sier Øvstegård.

Nyholt mener ingen offentlige ansatte i universitet- og høgskolesektoren bør tjene mer enn statsråden.

— Det blir ofte sagt at lønna må være på dette nivået for å tiltrekke seg de beste folkene. Ville en toppjobb i Forskningsrådet vært like attraktiv uten den høye lønna, tror du?

— Det er en myte som gjentas. Forskning viser at det blir ikke nødvendigvis bedre ledelse av høye lønninger, sier Nyholt.

Flest millionlønninger – se oversikten

Så mye tjener direktørene

Senket topplønna

Lønningene til toppledelsen i Forskningsrådet har tidligere vært omdiskutert. Før daværende administrerende direktør Arvid Hallén gikk av i 2017, var signalet fra den politisk ledelsen tydelig: Topplønningene må ned.

En oversikt Forskningsrådet har satt sammen på bestilling fra Khrono, viser at Hallén hevet en årslønn på 2.252.000 kroner da han forlot stillingen for fem år siden.

I et brev sendt fra Kunnskapsdepartementet til Forskningsrådet i 2013 skrev daværende ekspedisjonssjef og avdelingsdirektør at lønnsnivået lå høyt og at «departementet forventer at lønnsnivået i Forskningsrådet kommer nærmere lønnsnivået i sammenliknbare statlige virksomheter», ifølge Morgenbladet (bak betalingsmur).

Forskningsrådet tok signalet, og da John-Arne Røttingen overtok stafettpinnen ble derfor årslønnen fastsatt til 1.950.000 kroner. Da Røttingen forlot stillingen i desember 2020 for å bli global helseambassadør i Utenriksdepartementet, hadde lønnen hans steget til 2.120.600 kroner.

Se hele topplista

Hun er Norges best betalte professor: – Det skulle bare mangle

Ønsket lønnsfrys

Senterpartiet har lenge snakket om behovet for å redusere lønnsveksten blant ledere i offentlig sektor.

Finansministeren Trygve Slagsvold Vedum (Sp) hadde ikke vært statsråd i mange dager før han gikk ut i Dagbladet og lovte at den nye regjeringen skal stanse utviklingen i statlige lederlønninger.

Senterpartiet gikk til valg på å fryse lederlønninger over 1,5 millioner kroner. Da regjeringsplattformen ble lagt fram i fjor høst, ble ikke lønnsfrys nevnt.

Senterpartiets statsråd i Kunnskapsdepartementet, Ola Borten Moe, ønsker ikke å kommentere lønnsnivået i Forskningsrådet.

De øvrige direktoratene

Khrono har også bedt om innsyn i lønningene til ledelsen i direktoratene i universitet- og høgskolesektoren.

I starten av 2021 snudde Kunnskapsdepartementet opp ned på kabalen og kunngjorde en ny organisering av sine to direktorater og Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Det skjedde etter stadig mer kritikk de siste årene. Overlappende arbeidsoppgaver og i overkant mye rapportering, var kritikken fra blant andre daværende UiT-rektor Anne Husebekk.

En større omorganisering av direktoratene betød også delvis nye ledergrupper. Sveinung Skule, tidligere leder av Kompetanse Norge, ble leder for det nye stordirektoratet HK-dir. Unit-direktør Roar Olsen fikk ansvaret for Sikt.

Sistnevnte inngikk også den beste lønnsavtalen, viser oversikten Khrono har bedt om. Olsen tjener i dag 1.650.000 kroner i jobben som Sikt-direktør. Skule på sin side hever en lønn på 1.490.000 kroner.

Nokut-direktør Kristin Vinje begynte i jobben noen måneder før omorganiseringen ble kjent, men oversikten viser at hun plasserer seg mellom de to andre direktoratsdirektørene i lønn. Hun tjener 1.574.100 kroner.

Oversikten viser ellers at det generelle lønnsnivået er høyeste blant toppledelsen i Sikt. Her tjener direktørene i snitt 1.415.806 kroner. Det er cirka 250.000 kroner mer enn toppledelsen i Nokut, som tjener i snitt 1.173.560 kroner. Ledelsen i HK-dir tjener i snitt 1.051.637 kroner.