Mener ny ansiennitet slår uheldig ut for mange

Forskerforbundet forlot LO/YS og meldte overgang til felles tariffavtale med Akademikerne ved årets lønnsoppgjør. Totalrammen på 3,84 prosent lønnsvekst er den samme i de to leirene, men overgangen til et nytt ansiennitetssystem har de forholdt seg ulikt til. Mens LO Stat og YS Stat har avtalt overgangsordninger, er ikke dette en del av de sentrale forhandlingene når det gjelder Akademikerne og Unio.

– For enkeltgrupper vil overgangen til et nytt ansiennitetssystem få betydelige negative konsekvenser ved at de går glipp av ellers planlagte lønnsopprykk. Her må det på plass overgangsordninger for at disse gruppene ikke skal tape betydelig lønnsvekst de nærmeste årene, sier professor og hovedtillitsvalgt Kjell Erik Lommerud i Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen.

Han mener også at de fremforhandlede overgangsreglene til LO/YS vil hjelpe veldig få av de på universitetene som kommer uheldig ut.

– Vi må derfor ha et spesielt fokus i de lokale forhandlingene på å hjelpe dem som kommer dårlig ut, sier Lommerud.

les også

Avviser at Unio gir frå seg streikeretten

1,1 prosent årlig

Han opplyser at det nye ansiennitetssystemet gjelder både for Akademikerne/Unio-avtalen og LO/YS-avtalen, en endring som berører alle ansatte i Staten. Det gjelder alle som i dag avlønnes på en ansiennitetsstige, det vil si er på det som kalles lønnsramme.

Det nye systemet er bygget opp slik at det gis 1,1 prosent ansiennitetstillegg for hvert år i ti år, totalt 11 prosent lønnsvekst på ti år, utenom de ordinære lønnsoppgjørene. For noen grupper er stigen utvidet til 16 år, men med halvparten i ansiennitetstillegg de seks siste årene. Totalt vil dette bli 11 prosent, pluss 3,3 prosent for de seks siste årene. Til sammen 14,3 prosent lønnsvekst på 16 år.

– Dette er en stor fordel for folk som plasseres relativt høyt som førsteamanuensis, som nå får ansiennitetsutvikling, noe de bare har hatt i beskjeden eller ingen grad til nå, sier Kjell Erik Lommerud.

Urimelig stort tap

Han peker på flere grupper som vil oppleve tap av fremtidig lønnsvekst, dersom det ikke etableres ordninger for å dempe ulempene.

– Det forrige ansiennitetssystemet gav eksempelvis universitetslektorer som hadde jobbet lenge, et solid hopp når de nådde 16 års ansiennitet. Da ville denne gruppen få fire lønnstrinn ekstra, fra 64–68. De som i nær fremtid stod foran et slikt hopp vil tape urimelig mye på det nye systemet, sier Lommerud.

En annen gruppe han trekker frem, er postdoktorene.

– Postdoktorene har i det forrige systemet fått ett lønnstrinn ekstra de første fire årene. Det er en relativt god lønnsvekst. Nå vil den avtalte veksten via ansiennitetssystemet bare være på 1,1 prosent årlig. Det er en dårligere deal, sier Kjell Erik Lommerud.

Dette vil Forskerforbundet ved UiB ta opp i de lokale forhandlingene.

les også

Ingen streik i staten

«Temmelig lav betaling»

Lommerud er også opptatt av at regulativene for minstelønn må endres når det er avtalt et nytt ansiennitetssystem.

– Den nasjonale minstelønnen for universitetslektorer er 475.000 kroner. På UiB er det avtalt en noe høyere minstelønn på 507 600. Det er en temmelig lav betaling for folk som har så lang utdannelse. I skoleverket er startlønnen langt over dette. Når ansiennitetssystemet ikke gir den samme lønnsveksten som tidligere, må nivået på startlønnen opp, sier Lommerud.

Han forklarer at Forskerforbundet ved UiB vil se på hvilke muligheter som finnes for å finne overgangsordninger overfor gruppene som den nye ansiennitetsmodellen slår uheldig ut for.

For tidlig med dom

Samtidig er Lommerud opptatt av at LO Stat og YS Stat har overgangsordninger inne i sin sentrale avtale som ble fremforhandlet i meklingen.

– Vi skal sette oss inn i detaljene her, men det kan se ut som om overgangsordningen til LO/YS treffer dårlig. Dette betyr at et fokus i lokale forhandlinger nettopp vil være å kompensere for tapt ansiennitetsutvikling, sier Kjell Erik Lommerud.

– Hvordan tror du byttet fra LO Stat/YS Stat til Akademikerne har slått ut for Forskerforbundet i lønnsoppgjøret?

– Jeg mener det er for tidlig å si. Det er ingen klare positive effekter i år. Det skyldes nok blant annet at Akademikerne har et overheng fra et godt oppgjør i fjor. Uansett er det nok for tidlig å dømme denne overgangen bare etter ett oppgjør, sier Lommerud.

les også

Forskerforbundet: — Overhengende streikefare

Må ta fra potten

– Hvordan skal dere få på plass kompenserende ordninger for dem som ellers vil tape?

– Det er ikke satt av penger til å ordne dette lokalt, så løsninger må finansieres av potten til lokale forhandlinger. Etter fratrekk for overheng og lønnsglidning er oppgjøret på rundt 2,5 prosent per 1. mai. En god del av dette vil bli brukt på et generelt tillegg til alle. Så potten til individuelle lokale forhandlinger er ikke uendelig stor, sier Lommerud.

Han forklarer at Forskerforbundet ved UiB vil forsøke å kompensere de med de største tapene som kommer nærmest i tid og ha et fokus på denne problemstillingen et par år framover.

– Når det gjelder førsteamanuensene vil vi over noe tid forsøke å få de fleste opp til lønnstrinn 74, der det gamle ansiennitetssystemet hadde sitt toppunkt, sier Kjell Erik Lommerud.

les også

Har du høyere utdanning? Da er du en «lønnstaper»

Kompetent tillitsapparat

Leder i Forskerforbundet og forhandlingsleder i Unio stat, Guro Lind, er enig i at det ved en systemomlegging vil være noen grupper som kommer uheldig ut.

– Når det gjelder universitetslektorene har vi hatt et øye for at noen av dem vil kunne komme uheldig ut. Men da vet vi at det finnes et kompetent tillitsapparat lokalt som finner gode løsninger for medlemmene våre, sier Guro Lind.

Hun mener likevel totalen er langt bedre for de fleste.

– Mange av våre medlemmer som var plassert i lønnsrammer har i lang tid ikke hatt annen lønnsutvikling enn det som kommer av lønnsoppgjørene. Nå har vi fått på plass en ansiennitetsordning som sikrer dem en automatisk utvikling gjennom ti år, sier Lind.

Lederen i Forskerforbundet viser også til at nettopp universitetslektorene er plassert i ansiennitetsstigen som går over 16 år.

– Dette sikrer denne gruppen automatisk lønnsutvikling over lang tid, i tillegg til lønnsoppgjørene. Når det gjelder det siste spranget på 16-årstrinnet har vi god erfaring med at våre lokale tillitsvalgte finner gode løsninger, sier Guro Lind.