Debatt ● Bjørg F. Oftedal

Lite fremtidsrettet profesjonsmelding

Burde det ikke heller dreie seg om kvalitet? Profesjonsmeldingen har ikke søkelys på hva som kan gjøre sykepleier­utdanningen bedre, som økt bruk av simulering og opprettholdelse av karakterkravet.

Portrett av Bjørg Frøysland Oftedal.
Mener Profesjonsmeldingen kan bidra til besvær for sykepleierutdanningen og økte utfordringer som på sikt kan få store negative konsekvenser både for utdanningen og helsetjenesten.
Bjørg F. Oftedal
Prodekan for utdanning Bjørg F. Oftedal
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Profesjonsmeldingen (Meld. St. 19 (2023—2024) slår regjeringen fast at det er lite som tyder på at det er store utfordringer i kvaliteten i profesjonsutdanningene. I beit for bedre kandidater gjøres det til en stor utfordring at sykepleierutdanningen er blitt for akademisert og at den må bli mer erfaringsbasert.

At akademisering gjøres til et problem er vanskelig å forstå. I alle år har det vært viktig for sykepleiefaget å dokumentere sykepleiernes erfaringsbaserte kunnskaper på en systematisk forskningsbasert tilnærming. All akademisering i sykepleiefaget er basert på erfaringskunnskap. 

Sykepleierfaget ser derfor ikke på erfaringskunnskap og akademisering som motsetninger, men som to sider av samme sak. Diskusjonen om akademisering og erfaringsbasert kunnskap i sykepleierutdanningen er dermed en irrelevant og feilslått diskusjon.

Videre er det som om profesjonsmeldingen neglisjerer at sykepleierutdanningen består av 50 prosent kliniske studier. De kliniske studiene dreier seg om at studentenes læring skjer i praksis — i samhandling med pasienter og sykepleiere. Det er ingen andre utdanninger som har mer praksis enn sykepleierstudentene. Likevel argumenteres det for at studentene må få mer erfaringsbaserte kunnskaper — altså praksisnær kunnskap.

Burde ikke heller diskusjonen dreiet seg om kvalitet, og om hvordan våre studenter skal få best mulig læring ut av de kliniske studiene? 

Pasientene har et helt annet behandlingsforløp i dag enn for noen år tilbake, med kortere liggetid på sykehuset og mer poliklinisk behandling. Resultatet er at det blir færre læresituasjoner for studentene, og vi står i fare for å utdanne sykepleiere som ikke har fått tilstrekkelig tilgang til kvalitetsmessige gode læresituasjoner. 

Vår sykepleierutdanning, med 50 prosent kliniske studier, er basert på et gammelt EU-direktiv 205/36/EF (yrkeskvalifikasjonsdirektiv) som verken lener seg på forskning eller erfaringskunnskaper. 

Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor meldingen slår fast at praksis ikke kan erstattes av simulering.

Bjørg F. Oftedal

I dag har vi mye forskning som viser at simulering gir meget gode læringsresultater, og flere land har åpnet opp for at simulering kan inngå som praksis i sykepleierutdanningen. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor meldingen slår fast at praksis ikke kan erstattes av simulering. Her burde Profesjonsmeldingen ha utfordret dagens rammevilkår, og drøftet mulige handlingsrom for at simulering kan inngå eller være et supplement for kliniske studier.

Samtidig som man bøyer nakken for et direktiv som hemmer kvaliteten i utdanningen, går man inn for å fjerne et karakterkrav som bidrar til å opprettholde kvaliteten. Forslaget vil åpenbart øke utfordringene hos oss som tilbyr utdanningen, men også i helsetjenesten. Det vil være svært krevende å få studenter med to i matematikk og norsk gjennom sykepleierutdanningen. For helsetjenesten og pasientene vil det være en enda større utfordring å få sykepleiere som sliter med norsk og matematikk.

Profesjonsmeldingen argumenterer for at studiekompetanse er det som skal til for å søke seg til utdanningen, og at søkertallet skal sørge for rangering av studentene. Rangering fungerer når det er flust med søkere. Problemet oppstår når studieplassene ikke blir fylt opp. Da kortsluttes rangeringsordningen og alle uansett karakterer kommer inn. 

Det vi risikerer er et skille mellom A- og B-utdanninger. A-utdanninger som har nok søkere. De blir populære og får et godt omdømme, og B-utdanninger med det motsatte omdømme. Omdømme er vanskelig å endre og tar mange år å bygge opp igjen.

Profesjonsmeldingen var en melding som det var knyttet store forventninger til med tanke på hvordan profesjonsutdanningene skulle styrkes for å imøtekomme dagens- og morgendagens samfunnsbehov. 

For sykepleieutdanningen synes den imidlertid å bidra til besvær og økte utfordringer som på sikt kan få store negative konsekvenser både for utdanningen og helsetjenesten.

sykepleierutdanning akademisering bjørg oftedal debatt meninger profesjonsmeldingen profesjonsutdanning sykepleie universitetet i stavanger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS