LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
stortinget
Får flertall for alle punkter i profesjonsmeldingen
Regjeringen får fullt gjennomslag i Stortinget for avakademisering og alle de andre grepene den foreslår i profesjonsmeldingen. Høyre er svært skuffet og kaller meldingen en forspilt mulighet.
Publisert
Det er flertall i Stortinget for alle regjeringens forslag i profesjonsmeldingen. Det er klart etter at utdannings- og forskningskomiteen avga innstilling om stortingsmeldingen «Profesjonsnære utdanningar over heile landet» tirsdag.
Endelig behandling i Stortinget skjer 30. mai.
Komitébehandlingen viser at det er flertall i Stortinget blant annet for å senke karakterkravene for å komme inn på sykepleierutdanningene, for at det ikke skal stilles krav om forskning for opprykk til førstelektor og deretter dosent, og for å gi unntak for kravet om master for å komme inn på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).
På forhånd solgte forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel inn meldingen som et bidrag til avakademisering av profesjonsutdanningene, noe som er blitt møtt med kritikk fra mange hold, blant annet i en høring i Stortinget.
Frisk debatt, klare linjer
— Det har vært en frisk debatt i komiteen med greie konfliktlinjer, sier saksordfører Marit Knutsdatter Strand (Sp).
Alle regjeringens grep får gjennomslag, med varierende flertall.
— Jeg mener at stortingsbehandlingen vitner om at profesjonsutdanningene er nødvendige og viktige. Vi legger oss på en god utvikling for utdanningene framover og gir et samlet løft for praksis- og profesjonsnærhet. Vi tilpasser utdanningene til lokale behov, faglige behov og studentenes behov, sier hun.
Videre viser Marit Knutsdatter Strand til minkende ungdomskull og at grepene som tas i profesjonsmeldingen er viktige for å styrke rekrutteringen til profesjonsutdanningene.
Høyre skikkelig skuffet
Kari-Anne Jønnes (H) sier at Høyre er uenige i så å si alle grepene regjeringen gjør i profesjonsmeldingen, og som det nå ligger an til å bli flertall for i Stortinget.
— Vi er skikkelig skuffet og ser dette som en forspilt mulighet til å øke attraktiviteten i profesjonsutdanningene. Vi hadde forhåpninger da meldingsarbeidet ble satt i gang, men i stedet ser vi nå at profesjonsutdanningene blir devaluert. I en så viktig sak som hvordan vi skal løfte profesjonsutdanningene våre i årene fremover burde regjeringen ha vært interessert i å få til et bredest mulig forlik slik at det kan stå seg over tid. Det har den ikke vært interessert i, sier hun.
Jønnes peker blant annet på at kravene for å komme inn på sykepleie senkes, det innføres en PPU-light, og man skal ikke lenger trenge forskningserfaring i dosentløpet.
— Gjennomgående kompromisses det på kvalitet. Det settes opp en kunstig motsetning mellom teori og praksis. Forskningsbasert kunnskap devalueres og settes opp mot praktisk erfaring og det er skremmende. Dette kan ikke Høyre være med på. Dette er en trist dag for kunnskapsnasjonen Norge, som jeg tror vi vil tape på i årene fremover, sier hun.
— Er det ingen gode grep i meldingen?
— Det er positivt at vi har fått en diskusjon om profesjonsutdanningene og viktigheten av dem, men Høyre har en helt annen inngang til utfordringene, sier hun.
Jønnes sier videre at Høyres løsning for å løse rekrutteringsutfordringene ikke er å senke kravene for å komme inn på studiene eller i dosentløpet, men heller å sørge for flere karriereveier i både lærer- og sykepleierutdanningene og blant annet gi sykepleiere en turnus de kan stå i over tid.
Ap: Ikke snakk om avakademisering
Arbeiderpartiet talsperson for høyere utdanning og forskning, Lise Selnes, mener at debatten som har gått om avakademisering er en avsporing av en viktig debatt om hvordan kvaliteten i profesjonsutdanningene skal utvikles videre.
— Ap/Sp-regjeringen vil ha en politikk for høyere utdanning som er godt forankret i forskning, og som ses i sammenheng med praksisfeltet. Det er koblingen som er det viktige, detter er ikke noe enten-eller, men et både-óg, sier hun i en kommentar til komitéinnstillingen.
— Både solide og forskningsbaserte utdanninger, og tett kobling til praksisfeltet og fokus på hvordan kunnskapen skal anvendes i for eksempel helsesektoren eller utdanningssystemet.
Selnes understreker at profesjonsutdanningene fortsatt skal bygge på et høyt akademisk nivå, samtidig som sammenhengen mellom teori og praksis styrkes.
— Profesjonsmeldingen understreker sammenhengen mellom teori og praksis, og svarer på studentenes ønsker om bedre praksis uten at det går på bekostning av teorien. Vi skal fortsatt ivareta det høye akademiske nivået på utdanningen samtidig som vi styrker det praktiske. Dette vil gi oss bedre utdanninger, mer motiverte studenter og bedre fagpersoner, og det er en riktig utvikling av norsk høyere utdanning, sier hun.
Kritikk fra UHR
Universitets- og høgskolerådet (UHR) har kommet med kritikk av flere punkter i profesjonsmeldingen. Rådet er ikke enig med regjeringen i at profesjonsutdanningene er for akademiske og viser til at de har god kobling til praksisfeltet.
UHR advarer sterkt mot en utvikling som fører til svekkelse av den forskningsbaserte utdanningen, heter det i UHRs uttalelse til høringen i Stortinget.
— Regjeringen fremstiller forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap som motsetninger. Det er vi uenige i. Forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap går hånd i hånd, og vi er avhengige av et godt samspill for å videreutvikle både utdanningene og profesjonene, skriver UHR.
To endringer
Profesjonsmeldingen gikk gjennom komiteen med kun to endringer som ikke var forslått av regjeringen. Den ene var at det ble flertall for å be regjeringen om å sette i verk tiltak for å redusere saksbehandlingstiden for å få godkjent utenlandsk utdanning i Norge.
Et annet punkt var at flertallet i komiteen ber regjeringen sørge for å fjerne barrierer for at relevante yrkesgrupper å kunne videreutdanne seg til helse- og omsorgsprofesjoner.