Debatt ● Frode Eika Sandnes

Lillestrøm ønsket seg en ingeniørsønn, men får ei samfunnsfagdatter

IT-professor Frode Eika Sandnes ved OsloMet er sterkt kritisk til universitetets prosess rundt splitting og flytting av studier fra Oslo til Lillestrøm. 

Prorektor på HiOA Frode Eika Sandnes.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Da er vi her igjen, folkens, maset om teknologiutdanning på Lillestrøm fortsetter. 

OsloMet har foreslått tre «profiler» hvor et av teknologialternativene anbefales av rektor Christen Krogh. Det ingen overraskelse at rektor velger å underkaste seg politikerne på Romerike, men det var nok flere på instituttet som ble overrasket da de leste Khrono-intervjuet med instituttleder for IT Andre Brodtkorb, som synes å støtte forslaget om å dele opp instituttet. Han har allerede skissert hvilken del av instituttet han ønsker flytte uten å lytte til fagmiljøene. Ifølge styrepapirene støtter også dekan Laurence Habib den valgte profilen som del av en «samlet ledergruppe». 

Når vi har en instituttleder og dekan som applauderer rektors gambling med instituttets fremtid, et mangelfullt beslutningsgrunnlag, og en tvilsom medvirkningsprosess, vil resultatet bli dertil. Får Lillestrøm det de egentlig ønsker seg?

Vi har en særdeles kort hukommelse. Hvorfor lærer vi ikke av historien? Forrige forsøk med «datautdanning» på Lillestrøm feilet! Først hadde vi Høgskolestiftelsen på Kjeller med lokaler rett bak togstasjonen på Lillestrøm. Jeg har selv undervist en klasse (på 10 studenter) der som innleid timelærer.

Høgskolestiftelsen ble etter hvert lagt ned og datastudiene flyttet over til Høgskolen i Akershus. Nytt «megakult studium» i Virtual Reality (VR) ble lansert med brask og bram. Datastudiene i Lillestrøm ble fort nedlagt grunnet liten interesse og lave søkertall.

Denne viktige detaljen er ikke nevnt i sakspapirene til styret. Det vises heller ikke til årelange erfaringer med UNIK — Universitetssenteret på Kjeller. Hvorfor?

Og hvorfor har vi ikke hørt noen høylytte innvendinger mot forslaget fra fagmiljøet ved institutt IT? Om vi skal tro styrepapirene har prosessen vært «bred og medvirkende». Dette er ikke et inntrykk jeg deler. Erfaringer med de siste strategiprosessene på OsloMet har lært oss at til tross for at det samles inn innspill, er det lite som tyder på at innspillene leses eller tas med i vurderingene. Hvorfor skal man gidde å komme med innspill når innspillene legges i en skuff?

Hvorfor skal man gidde å komme med innspill når innspillene legges i en skuff?

Frode Eika Sandbes

Institutt for informasjonsteknologi har en særskilt utfordring. En stor andel av de tilsatte kan ikke norsk og greier ikke å følge med på hva som skjer uten å bruke Google translate eller ChatGPT. Mine kolleger kommer fra mange steder i verden hvor det ikke er like vanlig å uttrykke hva du mener overfor ledere. De er verken informert eller trent i delta i «norsk universitetsdemokrati».

I høringsinnspillet fra Institutt for informasjonsteknologi formulerer instituttleder dette på sin måte ved å skrive at det er «noen» ansatte som ikke var kjent med historikken og derfor sende ut en e-post hvor han «forklarte historikken». Det hører til historien at høringsuttalelsen til instituttet ikke ble sendt ut til fagmiljøet slik det hevdes innledningsvis. Det er også forunderlig at høringsuttalelsen er merket «unntatt offentlighet». Her er det mye som skurrer.

Protokollen fra fakultetsstyret på Fakultet for teknologi, unst og design (TKD), der lillestrømsaken ble behandlet, er merkelig lesning. Dokumentet som er godkjent av dekan Laurence Habib og to av styremedlemmene (June Oline Kunnikoff og Nebojsa Rijic) inneholder en repetisjon av sakskartet med kommentaren «saken ble diskutert», «votering», «vedtak». 

Til tross for at jeg er stor tilhenger av konsise og kortfattede protokoller så inneholder dette dokumentet ingen indikasjon om hva de faktiske diskusjonene dreide seg om og er derfor av null verdi for oss som ikke var til stede på styremøtet. Hvordan skal vi kunne følge med å diskusjonene på fakultetet når dekan og fakultetsstyret holder kortene tett til brystet? I fungeringstiden så langt har dekanen holdt en særdeles lav profil og listet seg rundt i korridorene. Hun har ikke arrangert allmøter eller uttrykt sitt standpunkt overfor fagmiljøene.

Det har heller ikke hjulpet at rektor innledningsvis kortsluttet prosessen ved å si at de gamle argumentene var velkjente og at han kun ville høre nye argumenter. Logiske argumenter og sunn fornuft blir ikke nødvendigvis dårligere fordi de er gamle? Risikoanalysen i styrepapirene viser uansett at de som har arbeidet med saken ikke er kjent med «de gamle argumentene». Hovedproblemstillingen er fortsatt at studentene (det angår) ikke vil til Lillestrøm!

Jeg er selv informatiker, men til tross for det kan jeg ikke si at jeg ikke forstår hva profil 3 (helse-ledelse-teknologi) innebærer i praksis når jeg leser sakspapirene. Hvordan kan universitetsstyret danne seg et realistisk og troverdig bilde av denne lego-profilen? Styrepapirene er preget av honnørord, begrepsforvirring og underlige sammenblandinger knyttet til teknologibegrepet. Hva er egentlig «teknologi»? Kanskje ikke så farlig, eller?

Styrepapirene er preget av honnørord, begrepsforvirring og underlige sammenblandinger knyttet til teknologibegrepet. Hva er egentlig «teknologi»? Kanskje ikke så farlig, eller?

Frode Eika Sandnes

Det kan også virke som at saksbehandlerne ikke har en klar oppfatning om hva studiene ved de forskjellige instituttene innebærer. Sakspapirene legger stor vekt på koblingen mellom teknologi og helse. Institutt for IT har ikke hatt nevneverdig kobling mot helse og ingen helserelaterte utdanninger. Derimot har institutt MEK (maskin, elektronikk og kjemi) et studietilbud i medisinsk teknologi og samarbeid med helsesektoren. Har saksbehandlerne forvekslet de to instituttene? Mente de egentlig å foreslå MEK?

I uttalelsen fra Institutt IT skriver instituttleder Andre Brodtkorb at det er uaktuelt å flytte masterstudiene fordi det bryter opp samarbeid med institutt MEK. MEK har jo også studietilbud i elektronikk («Lille-strøm») og maskin og ville perfekt kunne tilfredsstille Kunnskapsbyen Lillestrøms ønske om «elektro og maskin». Det er forunderlig at et studium som er relatert til helse ikke skal inngå i en profil som krever samarbeid om helse.

Det som nå ligger på bordet i forslaget fra instituttleder på IT er at bachelor i anvendt datateknologi skal flyttes til Lillestrøm. Anvendt datateknologi er ei god melkeku for OsloMet med god søkning uten opptakskrav knyttet til matematikk og naturfag. Matematikk og naturfag kreves derimot for alle ingeniørstudier. Det er anvendt-studiet som finansierer tapsprosjektene ved instituttet. 

Faktum er at dette ikke er en teknologiutdanning eller et ingeniørstudium! Rent formelt er dette en samfunnsfagutdanning fordi mer enn 50 prosent av studiene utgjør samfunnsfaglige emner. Kandidatene på dette programmet opparbeider seg mange nyttige ferdigheter, men lærer minimalt med programmering eller andre tekniske ferdigheter. Å kalle dette teknologi, i lys av Lillestrøms høye forventninger til ingeniører, er i beste fall misvisende.

Jeg spurte nylig klassen jeg underviser i anvendt IT om hva de synes om å flytte til Lillestrøm. Det var et unisont nei. Jeg spurte hvorfor, og svaret var at «vi bor ikke på Lillestrøm». 

Anvendtstudentene vil ikke til Lillestrøm, de har ingen tilknytning til Lillestrøm.

Det er trist men sant, mange av mine kollegaer holder en armlengdes avstand til anvendtstudiene. Dette er muligens fordi studiet ikke er datateknisk nok. De er opptatt av «ordentlige» datafag blant annet masterstudiene. Ved å verne masteren og ofre bachelor i anvendt IT til Lillestrøm vil instituttleder unngå støy og protester fra fagmiljøet.

Styredokumentene referer til en NHO-rapport som hevder at det er behov for «ingeniør og tekniske fag», «håndverksfag» og «IKT» på Lillestrøm, og Kunnskapsbyen Lillestrøm hevder at medlemsbedriftene ønsker seg «data» og «elektro og maskin». Synd er det jo da at forslaget ikke innebærer noe av dette. Lillestrøm ønsket seg en ingeniørsønn, men får ei samfunnsfagdatter!

Powered by Labrador CMS