OsloMet-rektor har valgt løsning for Lillestrøm. Vil splitte opp to institutter

Rektor Christen Krogh anbefaler styret ved OsloMet å splitte opp Handelshøyskolen og Institutt for informasjonsteknologi og delvis flytte dem fra Pilestredet i Oslo til Lillestrøm. I tillegg skal alt som er på campus Kjeller i dag, blant annet sykepleie, flyttes til ny campus i Lillestrøm sentrum.

Dette er profil 3, som har fått navnet «Helse, organisasjon og teknologi».

Styret ved OsloMet skal på styremøtet 31. oktober vedta hvilke utdanninger og fagmiljøer som skal ligge på Lillestrøm.

— Jeg mener denne fagprofilen vil gi det beste grunnlaget for utvikling av universitetet, og svarer best på samfunnets og regionens behov for kompetanse og kunnskap, sier rektor Christen Krogh.

Tre alternativ

De tre alternative profilene som har vært på høring internt og eksternt er 1: Helse, barn og unge. 2: Helse, bærekraftige bygg og infrastruktur. 3: Helse, organisasjon og teknologi.

I alle alternativer skal 1250 studenter flyttes fra Pilestredet til Lillestrøm for å tilfredsstille regjeringens krav om at OsloMet skal ha 20 prosent av sin virksomhet på Lillestrøm.

Det kom inn over 40 høringssvar, blant annet fra Studentparlamentet ved OsloMet, som mener at profil 2, Helse, bærekraftige bygg og infrastruktur, er den eneste profilen som har potensial for et godt studiemiljø fordi den innebærer flytting av et helt institutt (Institutt for bygg og energiteknikk).

Reymert: Svært uheldig

Instituttleder Ingvild Reymert ved Handelshøyskolen OsloMet mener derimot at det vil være svært uheldig å splitte opp Handelshøyskolen. Hun mener at oppsplitting vil gå utover fagmiljøet og utdanningskvaliteten i studieprogrammene, noe som også går fram av høringsuttalelsen som Handelshøyskolen har levert. En oppsplitting av instituttet vil også medføre store ekstrakostnader grunnet tap av stordriftsfordeler, heter det.

Reymert viser til at Handelshøyskolen drives effektivt i dag og har stordriftsfordeler av å ha alt samlet i Oslo.

— Ved flytting til Lillestrøm risikerer vi å miste studenter og også ansatte til private utdanningsinstitusjoner som BI og Høyskolen Kristiania, som begge står klare til å ta imot flere studenter. Handelshøyskolen OsloMet er den eneste offentlige handelshøyskolen i Oslo og den nest mest effektivt drevne offentlige handelshøyskolen i landet, påpeker hun.

Reymert sier at de har reelle faglige bekymringer knyttet til en oppsplitting, særlig i en tid der rammene for høyere utdanning blir trangere.

— Vi anbefaler styret å si nei til denne løsningen og håper styret tar innvendingene våre på alvor. Skulle styret likevel gå inn for forslaget må det satse på Handelshøyskolen og sørge for solide, langsiktige bevilgninger, slik at vi kan bygge opp noe nytt på Lillestrøm, med nye fagmiljøer som kan gi vekst uten at det går på bekostning av dagens aktivitet i Pilestredet, sier hun.

Å flytte noen av dagens fagmiljøer ved Handelshøyskolen ser hun som svært vanskelig.

— Vi har en matriseorganisasjon der alle våre 13 fagmiljøer bidrar inn i alle studieprogrammene. Disse har 1 til 8 medarbeidere i hver, og miljøene er derfor for små til å splittes opp. Å flytte noen av disse til Lillestrøm vil svekke miljøene og det faglige tilbudet vårt, sier hun.

Hun legger til et poeng som hun mener styret bør være oppmerksom på.

— Det er at profil 3 innebærer en oppsplitting av to institutter med populære studier som er godt drevet økonomisk og bidrar positivt til fakultetenes og OsloMets økonomi. En svekkelse av disse instituttene kan få økonomiske konsekvenser både for fakultetene og andre institutter, noe som vil være særlig uheldig i en tid med strammere rammer.

OsloMet

Flere institutter bekymret for økonomien bak flytting

«Vekst, men i Oslo»

Rektor Christen Krogh trekker fram vekstpotensialet for Handelshøyskolen og Institutt for informasjonsteknologi på Campus Romerike, både når det gjelder rekruttering og faglig utvikling.

— Begge instituttene har populære studier med med lange ventelister, og kunnskapen kandidatene har når de er ferdige med utdanningen sin er ettertraktet i arbeidslivet, sier han i omtalen av innstillingen til styret.

Til dette sier Ingvild Reymert at vekstpotensialet for Handelshøyskolen først og fremst ligger i Oslo.

I høringsuttalelsen skriver hun at veksten har vært mulig på grunn av stordriftsfordeler, ved at de kan ha undervisning i store klasserom uten å duplisere undervisningsopplegget. Dessuten påpeker hun at veksten er påvirket av Handelshøyskolens gunstige beliggenhet midt i Oslo.

Billige studier

I sakspapirene viser rektor Krogh til at utdanningene ved Handelshøyskolen og IT-utdanningene har svært gode søkertall og at risikoen for å miste studenter til konkurrerende tilbud ikke er kritisk. Dette fordi konkurrenter på økonomi og administrasjon i Oslo-området er betalingsstudier, påpekes det. 

Videre er argumentene for denne faglige profilen at dette studier som relativt sett har lave arealbehov og lite behov for spesialrom.

Dessuten påpeker OsloMet-ledelsen at de fleste eksterne høringsinnspillene går inn for denne profilen (profil 3), blant annet peker flere av dem på muligheten for samarbeid på tvers av helse, organisasjon/økonomi og IKT. 

Undersøkelser utført av Kunnskapsbyen Lillestrøm og NHO viser at kompetanse innen høyere utdanning på IKT er svært ettertraktet i regionen, understrekes det.

Risiko ved oppsplitting

Ifølge styrepapirene er det likevel også risiko knyttet til denne profilen, særlig fordi deling av Handelshøyskolen og Institutt for informasjonsteknologi kan utfordre den store veksten disse har hatt i Oslo. Begge er effektive institutter med mange studenter per faglig ansatt, samtidig som begge produserer mye forskning. 

— Det vil medføre produktivitetstap å ha disse instituttene lokalisert på to campuser. Dette må kompenseres for, for eksempel ved å tilrettelegge for vekst, eller på annen måte. Etter en helhetsvurdering, der både prinsippene og de supplerende kriteriene er tatt i betraktning, vurderes imidlertid denne profilen til å balansere risiko og potensial best av de tre profilene som er vurdert, heter det.

lokaliseringsdebatt

Campus Romerike skal være i Lillestrøm

— Utfordringer og muligheter

Leder for Institutt for informasjonsteknologi (Institutt IT) ved OsloMet, André Brodtkorb, sier han ser både utfordringer og muligheter i at en tredjedel av hans institutt flyttes til den nye campus Lillestrøm. I sitt høringssvar var instituttet tydelige på at de mente et annet alternativ ville være det beste for prosjektet. 

I høringssvaret til informasjonsteknologi skriver instituttet at alternativet med «Helse og oppvekst», som ikke innebærer flytting for dem selv, er det beste alternativet. De skriver blant annet: «Mens de andre profilene har en noe mer utvannet profil så har denne profilen en heldyrket og klar retning.» 

I høringssvaret fra informasjonsteknologi heter det også at de mener alternativet med helse og oppvekst har færrest risikoer ved seg, da merkevaren allerede finnes på Lillestrøm. De skriver også: «Det er svært vanskelig å identifisere en enkelt del av institutt IT som er kandidat for å eventuelt å flyttes til Lillestrøm for å oppfylle kravet om 550 heltidsstudenter. Masterprogrammet vi har kan ikke deles opp, og man må i så fall etablere et nytt masterstudium på Lillestrøm. En flytting av institutt IT vil etter våre øyne måtte i hovedsak bygges på vekst inn i et nytt marked. Det har en naturlig risiko assosiert med seg.» 

Berømmer rektor 

I alternativ 3, som er forslaget styret blir anbefalt å velge, altså profilen «Helse, organisasjon og teknologi», er det foreslått at om lag en tredjedel av studenter, med tilhørende ansatte, ved Institutt for informasjonsteknologi skal flyttes til Lillestrøm. 

— Jeg vil starte med å berømme rektor for hvordan han har håndtert denne prosessen. Han har vært åpen hele veien, delt sine tanker i ledermøter og han har holdt tett kontakt med meg og instituttet og holdt meg løpende orientert om forslagene, sier instituttleder Brodtkorb. 

Brodtkorb poengterer at det er svært viktig at støtten til en slik løsning blir langsiktig, vedvarende og stor nok til at man kan bygge en ordentlig campus. 

— Økonomi og langsiktighet er helt avgjørende for at man skal lykkes med dette. Det jeg frykter mest er at vi får skiftende rektorater som dropper støtten til prosjektet. Vi har behov for trygghet og solide langsiktige rammer, sier Brodtkorb.

Ved Institutt for informasjonsteknologi er det om lag 100 ansatte. Forslaget innebærer at instituttet skal ha ca. 550 studenter i Lillestrøm, tilsvarende omtrent en tredjedel av dagens studenttall, med tilhørende ansatte. 

Vil ikke tvangsflytte noen 

— Jeg vil heller enn å si at noen skal flytte, at de som vil gripe muligheten til å bygge en ny campus og et nytt teknologimiljø i Lillestrøm, skal få muligheten til det. Dette er jo en mulighet for vekst, for vi har noe oversøkning til noen av våre studier. Kanskje man kan se for seg at man kan øke opptaket, sier Brodtkorb om mulighetene. 

Han legger likevel til: 

— I staben er har vi tett sammenkoblet undervisning på tvers av studieprogrammer, og tilsvarende samarbeid på forskning. Det er slett ikke bare bare å ta en tredjedel av disse ut. Det krever en stor innsats og blir en omfattende prosess, sier han. 

— Man har prøvd å flytte ingeniørutdanning fra Oslo til Romerike tidligere. Det fikk man ikke til. Hva sier dine ansatte om forslaget? 

— Det er nok noen som er veldig imot, og andre som er mer åpne for å forholde seg til å jobbe på en campus i Lillestrøm. Vi har også ansatte som har en tilhørighet til Romerike, sier Brodtkorb. 

Han fortsetter: 

— Jeg håper faktisk at vi ikke skal tvangsflytte noen, men at de som skal til Lillestrøm velger seg dit, og ser mulighetene som ligger i det å være med på å bygge opp en helt ny campus og et spennende teknologisk fagmiljø.

les også fra 2021

Historien om storbyuniversitetet på landet