Nils Rune Langeland og advokat Kjell M. Brygfjeld (i forgrunnen) før rettssaken i desember 2018. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Nils Rune Langeland og advokat Kjell M. Brygfjeld (i forgrunnen) før rettssaken i desember 2018. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Langeland anker ikke avskjedsdom

Avskjed opprettholdes. — Jeg orker ikke bruke tid og krefter på dette, sier avskjedigede Nils Rune Langeland til Forskerforum.

Publisert   Sist oppdatert

Nils Rune Langeland tapte søksmålet sitt mot staten, og har i dag bestemt seg for å ikke anke avgjørelsen. Det melder Forskerforum fredag.

— Jeg har ikke egne ressurser og økonomi til det. Jeg får ikke støtte fra Forskerforbundet, og da blir risikoen veldig stor. Også orker jeg ikke å bruke tid og krefter på dette, sier Langeland til Forskerforum.

Fakta

Dette er Langelandsaken

Nils Rune Langeland (54) var professor i historie ved Universitetet i Stavanger.

Langeland har doktorgrad fra Universitetet i Bergen i 1997 med avhandlingen «Myten om det politiske herredømet». Han har gitt ut flere faglitterære bøker, og var i årene 1998–2002 redaktør for tidsskriftet Syn og Segn.

30. juni 2017 mottok han en skriftlig advarsel fra sin arbeidsgiver som omhandlet en rekke forhold og hendelser gjennom flere år.

3. juli 2017 omtalte Khrono som første avis at Langeland hadde sendt flere grove meldinger med seksuelt innhold til flere kvinner. Flere medier omtalte saken etterhvert i løpet av sommeren 2017.

Universitetsledelsen så alvorlig på meldingene, og kalte Langeland inn til samtale.

8.juli 2017 beklaget Langeland saken, uten forbehold, via en sms til NRK.

12.juli 2017 bekreftet UiS at de hadde mottatt en klage fra en av Langelands studenter.

25. oktober 2017 skrev Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld et innlegg i Khrono under tittelen: Det er ingen Langelandsak ved UiS.

19.november 2017 meldte Khrono at UiS planla å gå til avskjed av Langeland .

21.november 2017: Langelands advokat mener UiS bryter AKAN-avtale ved å avskjedige han og mener avskjeden handler om Langelands alkoholproblemer

24. november 2017 vedtok Universitetet i Stavanger å avskjedige Langeland.

24.februar 2018 blir Langeland intervjuet over 8 sider i VG Helg og mener han er Norges første metoo-offer

21. mars 2018 avslår Kunnskapsdepartementet (KD) Langelands klage på avskjed og opprettholder vedtaket til UiS. Saken kan ikke ankes videre. Og Langeland er ikke lenger ansatt ved Universitetet i Stavanger.

14. mai 2018 saksøker Langeland staten fordi han mener at avskjedigelsen av ham er ulovlig.

16.mai 2018 omtaler Khrono stevningen der det også kommer fram at UiS og Kunnskapsdepartementet mener at Langeland har opptrådt kritikkverdig også i perioden mens KD behandlet ankesaken hans.

10.-14. desember 2018: Rettssak i Oslo tingrett Langeland vil ha kjent avskjeden ulovlig.

15.januar 2019: Dom i Tingretten i Oslo: Staten frifinnes. De var i sin rett til å avskjedige Langeland, mener en enstemmig rett, med dommer og to meddommere.

Les også: Alle Khronos saker om Langelandsaken

Langeland saksøkte staten for å få tilbake jobben sin på Universitetet i Stavanger.

Ikke støtte fra Forskerforbundet

Nils Rune Langeland er medlem i Forskerforbundet. De sa nei til å hjelpe han med advokathjelp, blant annet fordi de anså vinnersjansene å være små.

Langeland forteller Forskerforum at han er sliten.

— Jeg må rett og slett tenke på meg selv. Det har vært en ekstrem belastning, antakelig mye større enn det jeg klarer å skjønne nå, sier han til avisen.

Skal skrive bok om den liberale staten

Langeland har fått stipend fra Norsk faglitterær forfatterforening for å skrive bok. Den skal handle om den liberale staten og det nye høyre.

Stipendet han har fått er på ti månedsverk, altså ca 270.000 kroner.

— Og så får jeg vel søke jobber. Men jeg tror sjansen er veldig stor for at jeg har fått yrkesforbud, sier han til Forskerforum.

Langeland er også involvert som en av medforfatterne i en kommentarutgave til Grunnloven, et storverk som ventes ut i løpet av 2019. Det forklarte en kollega av han i retten.

— God grunn til å få overprøvd

Langelands advokat Kjell Brygfjell sier til Forskerforum at han synes det har vært nok oppstyr rundt denne saken nå.

Likevel forteller Brygfjell at dommen ikke er entydig nok til at den ikke kunne ankes.

— Det er absolutt elementer i dommen det er god grunn til å få overprøvd. Spesielt betydningen av AKAN-avtalen, sier Brygfjeld til avisen.Han henviser da til avtalen mellom UiS og Langeland om hvordan man skal følge opp rusproblemet hans.

Nils Rune Langeland fikk flere advarsler og tilrettevisninger fra sin arbeidsgiver Universitetet i Stavanger helt fra 2009 og fram til avskjedssaken i 2017. Under rettssaken kom det fram at han hadde sendt flere upassende meldinger til sin daværende kvinnelige leder allerede i 2009.

Departementet takket nei til forlik

Langeland tilbød Kunnskapsdepartementet forlik i saken underveis i rettssaken i desember, men departementet avviste Langelands forslag om å selv si opp stillingen sin ved Universitetet i Bergen.

I en uttalelse til Khrono skrev ekspedisjonssjef Johan Raaum:

— Kunnskapsdepartementet slår fast at begge parter har fremsatt forlikstilbud som går ut på at arbeidsforholdet avsluttes med virkning fra 21. mars 2018. Uenigheten består i om avslutningen skal skje ved en egenoppsigelse eller en avskjed, og han la til:

— Bevisførselen så langt i saken har ikke gitt grunn til å endre vårt standpunkt. Departementet anser det derfor ikke aktuelt å inngå et forlik i saken som kan så tvil om grunnlaget for avskjeden, -sier ekspedisjonssjef Johan Raaum i Juridisk avdeling i Kunnskapsdepartementet om tingrettsdommerens oppfordring til forlik.

Videre i uttalelsen fra Raaum heter det:

— Staten v/Kunnskapsdepartement mener at avskjedsvedtaket – som er behandlet både i ansettelsesutvalget ved Universitetet i Stavanger og i departementet – er gyldig, og at avskjed er riktig reaksjon på de uakseptable handlingene som professor Langeland har utført.

Langeland saksøkte Kunnskapsdepartementet etter å ha fått avskjed som professor ved Universitetet i Stavanger (UiS) høsten 2017. Han mener avskjeden bygger på ugyldig grunnlag.

Staten, på sin side, mente kravene til avskjedigelse var oppfylt. Bakgrunnen var det regjeringsadvokat Hilde Lund karakteriserte som «mange tilfeller av uakseptabel atferd gjennom en årrekke».