Debatt ● Ann-Kristin Helland Gujorg og Heming Helland Gujord

Lakmustest i krisetider

Samfunnet og verden har endret seg. Hvordan møter humaniora disse utfordringene?

Her og nå er situasjonen i norsk som andrespråk en lakmustest på HF-fakultetets evne til å gjøre prioriteringer i takt med endringer i samfunnet, skriver forfatterne.
Ann-Kristin Helland Gujord
Professor i norsk som andrespråk Ann-Kristin Helland Gujord
Heming Helland Gujord
Professor i nordisk litteratur/fagdidaktikk Heming Helland Gujord
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det humanistiske fakultet ved UiB har satt i gang et arbeid for å gå gjennom sin egen studieportefølje. Bakgrunnen er at forutsetningene for høyere utdanning er i forandring. Endringene er et resultat av at samfunnet har vært, og stadig er, i rask forandring. Det handler om endringer i teknologi. Det handler om endringer i demografi. Og det handler om endringer i ideologi.

Nå er det ikke noe nytt at samfunnet forandrer seg. Men denne gangen endrer samfunnet seg samtidig som at modellen for finansiering av høyere utdanning også har blitt endret. I økende grad finansieres også høyere utdanning ut fra parametere for gjennomføring og produksjon. 

Når færre studenter søker seg til humaniora, og de som søker seg bruker lang tid på å gjennomføre og produserer få studiepoeng, får det økonomiske konsekvenser. Dermed blir det nødvendig å sette inn tiltak for å forebygge underskudd og økonomisk krise.

Sluttrapporten for studieporteføljeprosjektet ved HF viser til at humaniora med sine disiplinfag vokste fram i takt med nasjonsbyggingsprosessene på 1800-tallet. Humanioras legitimitet var like selvsagt og privilegert som nasjonalstatens legitimitet. I og med globaliseringsprosessene har humaniora ‘mistet’ sitt opprinnelige legitimeringsgrunnlag og har vansker for å tilpasse seg de nye forutsetningene. 

I dag stilles det forventninger til utvikling av kompetanse og målbare ferdigheter — skills — og de synkende studenttallene viser at humaniora ikke har greid å innfri disse forventningene. Som sluttrapporten påpeker er det i seg selv et paradoks, i og med at «the 21st century skills» handler om ferdigheter som kritisk tenkning, kommunikasjon, samarbeid og kreativitet. 

I humanioras selvforståelse er dette skills som står helt sentralt i humaniora. Så lenge denne selvforståelsen ikke kommuniseres til studentene, forblir dette likevel en mager trøst.

Her påpeker rapporten at «det kritiske potensialet» som er en del av humanioras identitet, blir brukt «reaktivt heller enn generativt». Dette er en viktig påpekning. 

I dette ligger det at humaniora i større grad er innrettet mot kritisk analyse for å motvirke en utvikling som oppfattes som negativ istedenfor å fremme generative ferdigheter som er attraktive i samfunnet. 

Her må man tilstrebe en dreining fra det reaktive til det generative. Og ja: ideelt sett må steget tas videre fram til proaktive, der humaniora dyrker fram relevante skills samtidig som det kritiske potensialet holdes intakt. 

Om det kritiske potensialet skal kunne utløses som ferdigheter og skills i verda, er det nødvendig med tilpasninger til nye forutsetninger.

Gujord & Gujord

Som filosof Jon Hellesnes sa for mer enn femti år siden: «Dana er altså noko vi er i verda, ikkje i ånda.» Krav om relevans fra samfunnet og verda er ikke en trussel mot humaniora. Det bør snarere ses som en mulighet. Men om det kritiske potensialet skal kunne utløses som ferdigheter og skills i verda, er det nødvendig med tilpasninger til nye forutsetninger.

Dermed blir spørsmålet: Hvordan møter humaniora utfordringene fra et samfunn og en verden som har forandret seg? Vi vil bruke et konkret og aktuelt eksempel, faget norsk som andrespråk. 

Som norsk variant av det internasjonale fagfeltet second language acquisition (SLA) har norsk som andrespråk etablert seg i takt med økende migrasjon fra 1970-tallet og fram til i dag. Migrasjon og innvandring er som kjent ikke et tilbakelagt kapittel. Mellom 2008 og 2016 lå tallet på innvandrere til Norge mellom 65 000 og 80 000 på årsbasis. Etter et kortere fall har tallet igjen steget med flyktninger fra Ukraina. 

Det norske samfunnet har altså svært sterk tilflyt av innvandrere i ulike kategorier. Dette gjør forutsetningene for språk og språklæring radikalt annerledes enn hva tilfellet var da humaniora etablerte seg med sine disiplinfag i nasjonalstatens tid. Der førstespråket var en identitetsmarkør i nasjonalstatens tid, er andrespråket for svært mange inngangsbilletten til samfunnet og arbeidslivet i nye omgivelser.

Humanioras evne til å forandre seg er altså ikke bare et teoretisk spørsmål. Nettopp nå blir endringsevnen satt på spissen i lys av bemanningssituasjonen på HF-fakultetet ved UiB. 

Stillingsressursene er knappe, så dette er avgjort et vanskelig spørsmål. Skal man holde fast på etablerte strukturer, eller skal man gjøre tilpasninger i lys av at forutsetningene har endret seg? I noen tilfeller vil det være rett og nødvendig å gjøre endringer, men hvem skal i så fall treffe beslutningen? Slike beslutninger må treffes på en måte som legger til rette for å skape et godt arbeidsmiljø på tvers av fagmiljøer som konkurrerer om de samme (knappe) ressursene. 

Det er derfor et lederansvar å trekke beslutningen bort fra fagmiljøene slik at disse ikke havner i kamp med hverandre. Og når fagmiljøene skal involveres, må det skje i åpne prosesser i etablerte organer i universitetsdemokratiet. Her finnes det ingen enkle løsninger. Prioriteringer av knappe ressurser handler om å gjøre valg som for noen alltid vil oppfattes som negativt.

Norsk som andrespråk har i dag to vitenskapelige stillinger. I tillegg til undervisningsoppgaver innenfor studieporteføljen på HF, utvikler fagmiljøet EVU-tilbud og har nådd fram i konkurranse om eksterne forskningsmidler. Om noen år vil den ene av de to ansatte gå av for aldersgrensen. Når dette skjer, vil stillingen ifølge gjeldende bemanningsplan ikke bli utlyst på nytt. Slik kan altså humaniora fungere i globaliseringens og migrasjonens tidsalder. Dersom dette skjer, vil den ene ansatte som blir igjen, ikke kunne møte etterspørselen etter faglige tilbud. 

Per i dag er situasjonen uløst, og norsk som andrespråk risikerer å måtte trekke seg fra samarbeid med eksterne aktører. Å gå videre med konkrete samarbeidsprosjekter med eksterne aktører når man ikke har trygghet for minimumsbemanning, er ikke forsvarlig. Slik sett kan situasjonen få konsekvenser allerede før fagmiljøet blir nedbemannet.

Her og nå er situasjonen i norsk som andrespråk en lakmustest på HF-fakultetets evne til å gjøre prioriteringer i takt med endringer i samfunnet. I dette tilfellet har humaniora kunnskaper, ferdigheter og skills som etterspørres i skrivende stund. 

Slik sett vil det være mer enn bare et tegn på krise om fakultetet gjennom nedbemanning avvikler et fagtilbud som opplever økende etterspørsel. Dersom dette blir utfallet, bekrefter fakultetet humanioras tendens til å opptre reaktivt. 

Men det finnes et alternativ. Dette vil være å gjøre faglige prioriteringer i lys av endrede forutsetninger. Slik vil man også utnytte relevant kompetanse i humaniora for å svare på samfunnets behov samtidig som man genererer inntekter.

Norsk som andrespråk tilbyr en kompetanse som er etterspurt. En løsning for å trygge en minimumsbemanning bør derfor være innen rekkevidde. Om det ikke finnes en løsning, og faget nedbemannes, handler det om et kulturproblem. I et slikt tilfelle blir humaniora ansvarlig for sin egen krise.

heming gujord debatt universitetet i bergen humaniora norsk som andrespråk ann-kristin helland gujord meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Fortsetter som instituttleder ved UiT

    Elise Lystad

    Per Håkan Brøndbo har takket ja til å lede Institutt for Psykologi ved UiT Norges arktiske universitet i fire nye år.

    Brøndbo har vært leder ved instituttet siden 2021, og starter sin nye periode 1. mars. Det melder universitetet på sin nettside. Tidligere har han jobbet 20 år som psykolog ved Universitetssykehuset Nord Norge.

    Per Håkan Brøndbo skal lede Institutt for psykologi ved UiT i fire nye år.

  • Emeritus får hederspris

    Elise Lystad

    Hedersprisen for 2025 fra Norsk sosiologiforening er tildelt professor emeritus Pål Repstad ved Universitetet i Agder.

    Prisen går til personer som har preget norsk sosiologi, eller norske sosiologer som har markert seg internasjonalt. Universitetet melder dette på sin nettside. Repstad var sentral i å bygge opp det sørlandske sosiologimiljøet og har gitt vesentlige bidrag til etablering av religionsstudier som sosiologisk fagfelt.

    – Å lese Pål Repstad er som å bruke en god barberhøvel. Det er såpass behagelig at man ikke merker hvor skarpt det faktisk er, skrev en av dem som nominerte Repstad til prisen.

    Repstad er aktiv forsker, og publiserer fremdeles ulike vitenskapelige arbeid, kronikker og mer. Han har veiledet 26 doktorgradsstipendiater, og vært en viktig brobygger mellom teologi og sosiologi, står det i jurybegrunnelsen.

  • Fjerner eiendomsskatten for studentboliger i Trondheim

    Joar Hystad

    Fra 2026 gis det fritak for eiendomsskatt på studentboliger i Trondheim.

    Det skriver Sit, som er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik, i en pressemelding.

    Tiltaket vil frigjøre over seks millioner kroner til studentvelferd.

    Vi mener det er viktig å legge til rette for bygging av flere studentboliger. I tillegg vet vi at mange studenter sliter med psykiske utfordringer og ensomhet. Mer penger til studentvelferd kan bidra til bedre livskvalitet for studentene, uttalte byråd for utvikling i Trondheim, Lars Viko Gaupset, da nyheten ble offentliggjort mandag.

    Administrerende direktør i Sit, Morten Wolden, er naturligvis fornøyd med byrådets vedtak.

    — Som en non-profit organisasjon som jobber for studentenes beste, betyr 6,2 millioner i redusert eiendomsskatt 6,2 millioner mer til studentvelferd, understreket han.

    — Dette er kjempestort. Det blir et viktig tilskudd til dem som trenger det mest. De fleste studenter lever godt under fattigdomsgrensa og har en svært trang økonomi. Dette tilsvarer omtrent 100 kroner mindre i leie for hver student som bor hos Sit, uttaler leder i Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, Jakob Selfors.

  • NTNU vant pris: — Kan klappe seg på skulderen

    Joar Hystad

    NTNU er kåret til årets beste lærebedrift i staten for 2024. Prisen ble delt ut av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) mandag.

    Det melder NTNU i en pressemelding.

    Prisen deles ut hvert år til en virksomhet i staten som utmerker seg ved å satse ekstra på lærlinger.

    I begrunnelsen fra juryen kan man blant annet lese at NTNU imponerer ved måten de tilrettelegger for gode læringsforhold faglig og sosialt.

    — NTNU kan klappe seg på skulderen både for å motta prisen og for det arbeidet som er gjort. Lærlinger ved NTNU kan være trygge på at de får den oppfølginga de skal ha, uttalte Karianne Tung under utdelingen mandag.

    Det var direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, Bjørn Haugstad, som mottok prisen på vegne av universitetet.

    — Vi setter stor pris på at vi blir sett og anerkjent. Det gir oss god motivasjon for det videre arbeidet med lærlinger og lærekandidater, sa Haugstad.

    NTNU har i dag rundt 70 lærlinger i over 20 ulike lærefag.

    Karianne Tung overrakte prisen til Bjørn Haugstad.

  • Rekordstor tildeling til KI-satsing i Volda

    Joar Hystad

    Sparebanken Møre gir 4,2 millionar til etablering av eit KI-samarbeid ved Høgskulen i Volda (HVO).

    Gåva er den største private tildelinga høgskulen har fått til forsking nokosinne, skriv høgskulen i ei pressemelding.

    Totalt får Høgskule i Volda 10,2 millionar kroner i støtte frå Sparbenaken møre, til prosjekt både ved høgskule og til Aasenkvartalet.

    Banken støtter også etablering av eit såkalla Newton-rom (høgteknologisk klasserom) med 5 millionar kroner og kultur- og konferansescene med 1 million kroner, begge i utviklingsprosjektet Aasenkvartalet, står det i pressemeldinga frå HVO.

    Forskingssjef ved Høgskulen i Volda, Henriette Hafsaas, uttaler at høgskulen er svært takksame for pengegåva frå banken.

    — Vi vil forske på samfunnskonsekvensane av KI og finne ut korleis vi kan nytte teknologien på ein best mogleg måte saman med partnarane våre, seier Hafsaas.

    Glade mottakarar av millionstøtte frå banken, framfor ein illustrasjon av prosjektet Aasenkvartalet. F.v.: Sparebanken Møre-banksjef Hege Karete Hamre, HVO-forskarane Kjetil Vaage Øie, Andreas Brandsæter, Siv M. Gamlem, Henriette Hafsaas (forskingssjef) og Runar Lie Berge, kommunalsjef for oppvekst Per Ivar Kongsvik og ordførar Sølvi Dimmen frå Volda kommune og lengst til høgre HVO-rektor Odd Helge Mjellem Tonheim.

  • Samisk uke ved UiT

    Joar Hystad

    Fra mandag 3. februar til fredag 7. februar kan man feire samisk kultur og historie ved UiT Norges arktiske universitet. Mesteparten av programmet foregår i Tromsø.

    Hoveddagen blir selvsagt torsdag 6. februar, som er samenes nasjonaldag. Dag Rune Olsen vil da ta turen til Alta for å feire dagen sammen med blant andre sametingspresident Silje Karine Mutoka (NSR).

    UiT skriver i en pressemelding at det i forbindelse med nasjonaldagen blir musikalske innslag, i tillegg til at forskningsgruppen Indigenous Voices (IVO) skal presentere aktuell forskning gjennom fremlegg, posters og bøker.

    I Tromsø er alle nysgjerrige velkomne til å lære mer om samisk språk, kunst og forskning i Solhallen 4. februar. Her har de nemlig for første gang et Samisk fagtorg, hvor man kan få innsikt i samiske forskningsprosjekter og høre på panelsamtale ledet Samisk studentforening om å være student ved UiT, står det i pressemeldingen.

  • Yngre forskere vil ha større satsing på forskning

    Mats Arnesen

    Etter at Senterpartiet valgte å trekke seg fra regjeringen torsdag ettermiddag, er Arbeiderpartiet eneste gjenværende parti i regjeringen. Det betyr at de også overtar statsrådsposten for forskning og høyere utdanning som Senterpartiet har hatt ansvar for de siste tre og et halvt årene.

    Når det skjer har Akademiet for yngre forskere tre satsingsområder som de ber Arbeiderpartiet ha fokus på.

    1. En storstilt satsing på forskning.

    — Universitets- og høyskolesektoren merker trangere økonomiske rammer, og dette må snus. En solid satsing vil også gjøre forskning til en mer attraktiv karrierevei for unge, skriver leder Guro Nore Fløgstad, i en pressemelding.

    2. Mer internasjonalisering.

    — De siste årene har vist en nasjonal dreining i norsk forskningspolitikk. Retningen må snus for å styrke Norges posisjon i den globale forskningsverdenen, og gjøre det enklere med internasjonal mobilitet, skriver Fløgstad.

    3. Forskning må bli en vinnersak i stortingsvalget.

    — Vi trenger konkrete løfter og en tverrpolitisk, tydelig satsing for å sikre at Norge holder tritt med utviklingen og sikre at vi har konkurransekraft, skriver Fløgstad.

    Portrett av Fløgstad og Holte
    Leder i Akademiet for yngre forskere, Guro Nore Fløgstad har tre ønsker til den kommende statsråden fra Arbeiderpartiet. Her sammen med nestleder i akademiet, Bjørn Hallstein Holte.

  • Samskipnadene: Ny statsråd må styrke studenters velferd

    Elise Lystad

    Et nytt statsråd med ansvar for studentene må sikre at studentene fortsatt vil få gode velferdstilbud, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet, i en pressemelding.

    Lystad sier det konkret er to tiltak som er svært viktige for Samskipnadsråden å løfte fram for et nytt statsråd. Studentsamskipnadene ønsker å sikre at studentene får tilgjengelige og rimelige velferdstjenester, noe som gjør finansiering og forutsigbarhet i rammevilkårene svært viktig.

    — Arbeiderpartiet har gått til valg på å styrke velferdstilbudet til studentene og satse på studentenes psykiske helse, og Samskipnadsrådet forventer og tror på at dette vil bli gjenspeilet hos den nye statsråden som kommer.

    Hun sier også at samskipnadene er takknemlige for samarbeidet de har hatt med Hoel, og anerkjenner hans innsats for studentboliger og studentvelferd.

Powered by Labrador CMS