Ansatte opprørt over om­legging. — Vil sann­synlig­vis utradere humaniora

Rett før jul vedtok styret ved UiT Norges arktiske universitet en ny studiemodell for disiplinfaglige utdanninger, en såkalt byggeklossmodell som består av programfag, valgfag og fellesfag. På bachelorutdanninger i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag settes et tak på 100 studiepoeng programfag, mens resten skal være fellesfag og valgfag. 

Hensikten er å redusere antall emner som tilbys og utnytte undervisningsressursene bedre.

I alt er bachelorprogrammene på 180 studiepoeng fordelt på tre år. På andre bachelorprogrammer enn de humanistiske og samfunnsvitenskapelige skal det være 130 studiepoeng programfag, med noen få unntak.

studieportefølje

UiT innfører ny studiemodell basert på byggeklosser

«Gir inntrykk av diskriminering»

I et brev til rektoratet og styrerepresentanter kommer 61 vitenskapelig ansatte ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fakultetet) med kraftig kritikk av modellen. De er bekymret for at den vil utarme studietilbudet og UiTs profil som breddeuniversitet.

De etterlyser en forklaring på hvorfor de blir tvunget til å inkludere ikke-disiplinære kurs i programmene sine i større grad enn andre studieprogrammer ved UiT, og påpeker at et tak på 100 studiepoeng programfag betyr at studentene ikke får fordypet seg tilstrekkelig i faget.

— En slik forklaring er avgjørende for å unngå å gi inntrykk av at det som driver tiltaket er ren diskriminering av humanistisk og samfunnsvitenskapelig utdanning. Det er også dette forsvarlig demokratisk beslutningstaking ved UiT krever, skriver de.

Før styremøtet 19. desember skrev 676 personer i arkeologimiljøet nasjonalt og internasjonalt under på et opprop der de krever unntak fra taket på 100 studiepoeng for bachelor i arkeologi.

Tveiterås: Driftsmodellen står seg ikke

Prorektor Kathrine Tveiterås ved viser til at UiT har hatt en prosess for å vurdere ulike alternativer i hele 2023.

— Vi vet at dagens driftsmodell ikke står seg, og framfor en offensiv nedskalering av programporteføljen valgte vi å anbefale styret en modell med føringer om at valgfag skal komme fra andre programmer. Flerfaglighet har en verdi i seg selv, og denne modellen er også kompatibel med hvordan vi kan ha flere kortere videreutdanningstilbud, sier hun til Khrono.

Håper styret revurderer

Filosofiprofessor Attila Tanyi har tatt initiativ til brevet fra de 61 ansatte. Han sier at han håper at universitetsstyret vil ta hensyn til kritikken når studieporteføljen kommer opp på nytt på styremøtet 8. februar.

— Det vil være en naturlig anledning til å diskutere brevet siden styret igjen skal diskutere programporteføljen. En avgjørelse om studiemodell er allerede tatt, men jeg antar at beslutninger kan endres om nødvendig. Jeg skulle uansett ønske at universitetsledelsen ser at deres tiltak skaper problemer blant vitenskapelig ansatte, sier han til Khrono.

Tanyi forteller at interessen for å skrive under på brevet var stor.

— Det ble en snøballeffekt, men jeg hadde verken tid eller energi til å gjøre dette om til en universitetsomfattende bevegelse, sier professoren, som for tiden er på eksternt forskningsopphold.

humaniora

65 humaniora-fag er lagt ned de siste 20 årene

Ønsket tiltak mot små fag

I brevet kritiserer underskriverne også et annet av mange tiltak som var foreslått i porteføljeutviklingsplanen som ble lagt fram for styret 19. desember.

Det gjelder punktet om at emner og programmer som over en toårsperiode rekrutterer mindre enn 20 studenter på bachelornivå og 10 på masternivå, skal gjennom en grundig vurdering før de utlyses på nytt.

«En overvekt av mindre fag i studieporteføljen vil medføre driftsutfordringer, delvis fordi det nasjonale finansieringssystemet favoriserer avlagte studiepoeng», heter det i planen.

Styret ville ikke gå så langt, og i vedtaket fra styremøtet står det at vurderinger av å legge ned små fag skal gjøres av styret i en felles sak.

Kommer med nytt forslag

Prorektor Kathrine Tveiterås sier nå til Khrono at et nytt forslag angående små fag vil bli lagt fram på styremøtet 8. februar og at dette er kommunisert ut i organisasjonen.

Atiila Tanyi og de andre underskriverne påpeker at både taket på 100 studiepoeng og tiltak mot små fag i særlig grad vil ramme deres fagområder.

— For hvis disse tiltakene trer i kraft, vil de sannsynligvis utradere humaniora og, kanskje i noe mindre grad, samfunnsvitenskapelige utdanninger ved UiT, og ikke bare være til ulempe for spesifikke studieprogrammer. Det blir også mindre tydelig hvordan tverr- og flerfaglighet skal ivaretas på denne måten siden studieporteføljen i betydelig grad utarmes, skriver de.