Læringsutbytte i den koronaskapte digitale revolusjonen

I år etter år har statsråder, politikere, og skoleledere manet til mer digital undervisning i høyere utdanning. For dem som ennå husker Massive Open Online Courses (MOOCs), så seilte de inn med mål om økt tilgjengelighet til utdanning for studenter fra alle samfunnslag. Da nyhetens interesse dabbet av, og utfordringene i forhold til vurdering og avvikling ble flere, ble det ganske stille rundt MOOCs.

Bruken av såkalt «blended learning» har økt, men det er ennå store variasjoner mellom institusjoner og fagområder. Mellom og innenfor institusjoner er det stor spredning fra tradisjonell ansikt-til-ansikt undervisning til rene nettkurs. I mangfoldet av kursdesign med «flipped classroom», videosnutter, kahoot og multiple choice-tester finnes flere suksesshistorier, men også eksempler på at læringsresultatet ikke er blitt som forventet. Det har også vært stort spenn i tilbakemeldingene fra studentene, fra kritikk av forelesere som ennå driver med klassisk forelesning og krav om digitalisering av sektoren, til protester på en mer studentaktiv undervisning.

• Les også: Første rapport fra MOOC-utvalget
• Les også: Først ute med MOOC på høgskolen

Debatt

UH-Norge har jobbet med MOOC før korona

Men den digitale revolusjonen har liksom aldri tatt helt av. Før korona. Nå har akademia snudd seg rundt i rekordfart og utformet digitale læringsopplegg. Og studentene må bare bli med på ballet. Omstillingen har vært stor. Og jeg vil anta at variasjonene i læringsutbytte og kvalitet er minst like store.

Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) forsket på den første uka med digital undervisning. Et lite flertall av studentene sa at undervisningen var like bra eller bedre, men hele 63 prosent svarte at de vurderte overordnet studiesituasjon som dårlig eller veldig dårlig, med dårlig teknisk utstyr eller krevende hjemmesituasjon. Halvparten rapporterte også at de manglet kontakt med faglærer og medstudenter.

Det er ikke veldig overraskende. En gjennomgang av forskning på MOOCs fra 2014-18, viste at slike online-kurs fremmet de allerede utdannede og relativt bedrestilte, og ikke likhet mellom studenter.

Den nye digitale hverdagen har store konsekvenser for lærere, studenter og elever. I denne fasen bærer mye av undervisningen preg av unntakstilstand. Men hvordan kan vi sørge for at læringsutbyttene nås, slik at elever og studenter settes i stand til å gå videre i sin utdannelse, enten dette er et nytt skoleår, eller videre i høyere utdanning, dersom denne unntakstilstanden blir langvarig?

Debatt

Dagens system tar ikke høyde for at folk skal kunne ta kurs på 0,2 studiepoeng. Men hvorfor ikke?

I flere studier er aktivt engasjement, samarbeid og sosial tilstedeværelse identifisert som viktige bidrag til et vellykket læringsutbytte. Andre studier indikerer at studenter er mer engasjerte og fornøyde med læringen i mer dynamiske og interaktive media-format. Det er ikke så veldig revolusjonerende, studenter er individer som resten av befolkningen, og de fleste av oss har vel opplevd å falle ut mentalt i digitale møter med mange deltakere hvis man ikke engasjeres.

Nå når flere universiteter signaliserer at den digitale undervisningen er kommet for å bli også utover høsten, må man være svært oppmerksom på hvordan man sikrer at studentene oppnår sine læringsutbytter. Studentene må engasjeres og utfordres underveis i undervisningsøkten, for svarte skjermer og stengte mikrofoner er ikke motiverende for verken forelesere eller studenter. Dersom det ivaretas, kan dette være en positiv start på den digitale revolusjonen vi i flere år har ønsket oss i akademia.

• Les også: Svarte skjermer i digitale undervisningsrom