Imponerende omveltning, studentene savner kontakt

På Det juridiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) har de forsket på den første uka med digital undervisning.

175 studenter har svart på en rekke spørsmål, og rapporten fra undersøkelsen ble lansert mandag 30. mars klokken 13.00.

Se også: Opptak av presentasjon og påfølgende kommentarer her

Prorektor på UiO Gro Bjørnerud Mo, Tarjei Bekkedal studiedekan og Aksel Kolstad, studentrepresentant kommenterte rapporten og resultater og førsteamanuensis Anine Kierulf var moderator.

60 prosent like fornøyd

Rapporten viser at nesten alle studentene hadde fått et digitalt undervisningstilbud med opptak av undervisning, undervisning i sanntid og gruppearbeid og veiledning, men halvparten forteller at tilbudet kun var i opptak og at de ikke hadde mulighet til å kommunisere direkte med lærer eller medstudenter.

Studentene etterlyser muligheter for interaktivitet, men likevel sier 60 prosent at undervisningen denne første uka var like bra eller bedre enn den de opplevde før universitetet ble stengt.

Studentene etterlyser mer strukturert informasjon, og forteller at de opplever en rekke utfordringer i med å studere bare hjemmefra. 8 prosent oppgir at de har omsorg for barn, 9 prosent sier de mangler utstyr, 14 prosent er rammet av sykdom, 33 prosent rapporterte om dårlig nettforbindelse og 38 prosent hadde ikke en god nok arbeidsplass hjemme.

Samtidig som et lite flertall av studentene sier at undervisningen er like bra eller bedre, svarer 63 prosent at de vurderer at deres overordnede studiesituasjon er dårlig eller veldig dårlig. Halvparten rapporterer også at de mangler kontakt med faglærer og medstudenter.

Se også: Her kan du lese hele rapporten

Klart det på en uke som ellers ville tatt 15 år

Ansatte, studenter og ledelse har snudd seg i et digitalt omveltningstempo man ikke har sett maken til.

— Jeg har sett et sted at man vurderer det dit hen at på en uke har man oppnådd en digital transformasjon som kanskje ellers ville tatt 15 år, starter Malcolm Langford.

Langford er professor ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo. Han er leder ved Centre for Experimential Legal Learning (CELL), et Senter for fremragende utdanning (SFU) og nestleder ved Senter for lov og sosial transformasjon ved Chr. Michelsen Institutt og Universitetet i Bergen.

Sammen med Crina Damsa, Johanne Maria Rohde Larsen, Kristin Steen Slåttå, Hilde Westbye og Sophia Susanne Traub Wulff har han skrevet den første rapporten om hvordan studenten har opplevd den heldigitale og hjemmebaserte studieperiode og undervisning, den første uka etter at universitetet og høgskoler stengte.

I slutten av uka kommer det en rapport om hvordan de ansatte har opplevd denne første perioden.

— Får bekreftet tidligere forskning

Langford forteller at det studentene rapporterer fra denne første uka stemmer godt overens med det man har kommet fram til med tidligere forskning.

— Informasjonsflyten er viktig, og at de får god og tilrettelagt og detaljert informasjon. Og så er de veldig godt fornøyd når man får til såkalt flipped classroom løsninger, nemlig at man får tilgang til et opptak i forkant og så bruker man det i en live diskusjon etterpå, forteller Langford.

Han forteller også at man ser en sterk sammenheng mellom å ha undervisning i sanntid og positiv vurdering av eget læringsutbytte.

Langford forteller også at det er endel av funnene i rapporten som handler om koronarelaterte problemer.

— Dette at folk har dårlig teknisk utstyr, har hatt nettproblemer, har omsorg for barn samtidig som de skal studere, og ikke minst at man savner direkte kontakt med både lærere og medstudenter, er noen sentrale funn med tanke på hva studentene sliter med.

Men til tross for dette trekker Langford fra:

— Flertallet svarer altså at undervisningens kvalitet er like bra eller bedre enn den de fikk før koronaepidemien sørget for stengte universiteter og høgskoler.

Ensomme studenter

Sophia Susanne Traub Wulff er studentleder i CELL og studerer på tredje året.

— Det er trist å se at mange studenter i undersøkelsen forteller at de har mistet den sosiale arenaen sin og nevner ensomhet som en viktig utfordring, forteller Wulff.

Som Langford trekker hun fram at det er tydelig at de studentene som har fått undervisning som kombinerer tradisjonell forelesning med live undervisning med mulighet til interaktivitet og deltakelse er de som er mest fornøyd.

— Jeg tror også at det er viktig at studentene nå både hjelper seg selv og hverandre til å skape digitale fellesskap og møterom. Både ved at man selv tar initiativ til å danne kollokviegrupper med andre, og at studentene også kan hjelpe hverandre i en krevende studiesituasjon, sier Wulff.

— Engasjere til samhandling

Crina Damsa er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved UiO.

Damsa starter med å legge vekt på at Det juridiske fakultet har gjort en kjempejobb med å få opp å stå en digital undervisning i så og si alle fag, bokstavelig talt over en helg.

Hun legger til at hennes rolle i dette rapportarbeidet er å komme med pedagogisk kompetanse.

— Mitt råd til ledelsen ved høyere utdanningsinstitusjoner er at de må prøve å holde et ekstra øye med sine studenter nå, sier Damsa. Hun fortsetter:

— Studentene må på en helt annen måte studere alene, de får ikke snakket med lærer eller studenter, og vi ser at de rapporterer om ensomhet. Studentenes velvære og psykiske helse blir det svært viktig å ha et ekstra øye til.

Men hun trekker også fram at det er muligheter:

— Vi kan få jobbet fram mer variert undervisning etterhvert og skape gruppearbeid og digitale rom der studentene kan samhandle og diskutere, og at de også får mulighet til kontakt med faglærer på denne måten.

Struktur og variasjon er viktig

I rapportens konklusjon trekker forfatterne fram at et viktig funn av undersøkelsen, som også samsvarer med forskning, er at for å kunne lykkes med digital undervisning har studentene behov for struktur og klarhet om hva som forventes av dem, og hva som tilbys i den digitale undervisningen, samt muligheter til å skape sitt eget læringsrom.

De sier videre at undervisere må ta hensyn til teknologien, ikke bare når den skal brukes i løpet av undervisningsaktivitet, men også når de planlegger, strukturerer og utvikler undervisningopplegg.

I rapporten trekker de også fram at studenter rapporterer om at tilbudet ikke er likt, og reagerer på forskjellsbehandling.

— Dessuten har bare litt over halvparten fått et tilbud om undervisning i sanntid. Videre er det flere som rapporterer om at de ikke har gode nok arbeidsforhold hjemme til å få best mulig utbytte av det digitale undervisningstilbudet, heter det i rapporten.

Endringslogg

30. mars 15.00: har lagt inn lenke til opptak fra presentasjon.