Vibeke Bjarnø, Tonje Hilde Giæver og Louise Mifsund står i spissen for det som blir høgskolens første <span class="caps">MOOC</span>, 30 studiepoengskurs i digital kompetanse beregnet på lærere og lærerstudenter. Foto: Eva Tønnessen
Vibeke Bjarnø, Tonje Hilde Giæver og Louise Mifsund står i spissen for det som blir høgskolens første MOOC, 30 studiepoengskurs i digital kompetanse beregnet på lærere og lærerstudenter. Foto: Eva Tønnessen

først ute med MOOC på høgskolen

Kurs i digital kompetanse for lærere utviklet på Høgskolen i Oslo og Akershus bli høgskolens første og Norges andre MOOC-tilbud.

Publisert   Sist oppdatert

NTNU (Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet) i Trondheim var først ute med MOOC (Massive Open Online Course) i Norge. Arkitekten er Arne Krokan. Krokan lager MOOC-kurset «Teknologiendring og samfunnsutvikling». Kurset inngår egentlig i masterutdanningen «Organisasjon og ledelse», men kan følges av alle som ønsker det.

Men nå kommer Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) etter.

Første MOOC på HiOA

Med støtte fra Norgesuniversitetet har seksjon for digital kompetanse på Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, med Tonje Hilde Giæver, Louise Mifsund og Vibeke Bjarnø, i spissen utviklet et kurs i digital kompetanse beregnet på lærere og lærerstudenter. I tillegg har andre interne og eksterne krefter vært involvert i prosjektet.

Fra høsten 2014 blir kurset tilbudt som et kurs ved HiOA som gir 30 studiepoeng. Kurset er nettbasert og kan tas av hvem som helst, når som helst, og blir altså HiOAs første tilbud om MOOC.

— Du kan allerede i dag gå inn og se på eller ta kurset hvis du ønsker. Det er webbasert med øvingsoppgaver, tekster og videoinnslag, forteller Tonje Hilde Giæver.

— Det blir dog ikke et offisielt kurs før høsten 2014, og først da vil det bli tilrettelagt med eksamen. Du kan ta kurset og gjøre oppgavene helt gratis. Først hvis du skal ta eksamen vil det koste litt penger. Hvor mye må vi komme tilbake til, sier Vibeke Bjarnø.

Digital kompetanse

Kurset har teori om pedagogisk bruk av teknologi i skolen, men innebærer også trening i digitale ferdigheter og gir opplæring i bruk av verktøy.

Prosjektet som er gjennomført tar utgangspunkt i mangeårige erfaringer med undervisning i IKT integrert i fag ved allmennlærerutdanninga. De forteller at erfaringer tilsier at nyutdannede lærere trenger mer digital kompetanse enn det som er lagt inn i dagens utdanninger.

Annen forskning ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) viser at mange lærere har en teknologiskepsis, blant annet fordi elevene kan mer enn dem.

Kurset skal øke studenter og læreres digitale kompetanse utover det som i dag er integrert i grunnskolelærerutdanningene ved HiOA. Samtidig gir kurset mulighet for å formalisere kompetansen i form av studiepoeng.

— Kurset har seks moduler, forteller Louise Mifsud. Modulene i kurset heter:

  1. Digital kompetanse
  2. Digitale tekster og presentasjoner
  3. Lyd, bilde og video
  4. Deltakelse på nett
  5. Digital tallbehandling
  6. Digitale læringsressurser

— Hver av modulene avsluttes med en oppgave. For å kunne gå opp til eksamen (først fra studieåret 2014/2015) må oppgavene i alle modulene være levert og godkjent, forteller Mifsud.

Koordinert kursopplegg

Hele kurset ligger åpent og klart. Utviklerne på LUI har samarbeidet med Rommen skole under utviklingen av kurset.

— Noen lærere på Rommen skole har fulgt kursopplegget vårt mens det har vært under utvikling og gitt oss gode tilbakemeldinger underveis på tekster og oppgaver. Arbeidet med kurset er nesten ferdigstilt. Nå mangler bare noe tilrettelegging, blant annet slik at studenter og kursdeltakere kan kommunisere med hverandre underveis, forteller Giæver.

— Vi ser også for oss en viss grad av samkjørt oppstart for hver av modulene for de som ønsker å ta kurset formelt som et 30 studiepoengs kurs, forteller Bjarnø.

— Vår erfaring tilsier at ved å legge opp til en viss felles progresjon for de som skal avlegge eksamen, er det flere som lykkes. Studentene kan da gå i praksisfellesskap hvor de bistår hverandre i arbeid og diskusjoner, sier Bjarnø.

Hvem som helst - når som helst

Selve studiematerialet ligger altså allerede ute og tilgjengelig, og de tre på LUI har allerede fått flere forespørsler fra andre skoler en testskolen som har vært involvert.

— Du vil få mye ut av bare å følge kurset på egen hånd. Det er lagt opp med selvtestings-spørsmål og øvringsoppgaver i tillegg til hver av moduloppgavene. Det er bare å gå i gang, men igjen: Vil du fullføre kurset som et formelt godtkjent 30 studiepoengskurs må du vente til høsten med å få godkjent oppgaver og kunne ta eksamen, sier Mifsud.

— Må man følge et opplegg?

— Nei det er fritt fram å sende inn de 6 oppgavene til godkjenning, når vi går i gang. Får du oppgavene godkjent kan du ta eksamen. Her vil det nok også bli nødvendig med en viss koordinasjon. Eksamen kan du ta på nett ved bruk av programmer som eksempelvis Skype eller adobe Connect eventuelt ved oppmøte og gjennomføring på HiOA, forteller Bjarnø.

Hun legger til at for de som ønsker eksamen vil det finnes informasjon om dette der HiOA offentliggjør sine ordinære videreutdanninger. 

Samarbeid på HiOA

De tre ansvarlige på LUI har samarbeidet med blant annet Helge Høivik på Latina Lab, som er utvikleren bak «Moccahuset», og Aslak Ormestad, rådgiver i medieseksjonen.

— Vi har fått verdifull faglig hjelp for tilrettelegging og utvikling av læringsmateriellet herfra, forteller Mifsud.

Og de tre har ikke tenkt å la landets grenser stoppe dem.

LUI har allerede et samarbeid med skoler i Nepal, Kina og Uganda. Vi ser nå på mulighetene for å få oversatt kurset til engelsk, forteller Giæver.

Rett før jul fikk de tre en annen gledelig melding:

— Vi er antatt med et «paper» om kursutviklingen under SITE 2014 som holdes i Florida i mars. To andre kolleger som har vært med i utviklingen, Irene Beyer Log og Eli Gjølstad, er også med på dette. Vi gleder oss til realiseringen av kurset, sier Bjarnø.