Kunstnere som nøkkelen til det grønne skiftet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget har konkludert med at det blir tre nye finansieringskategorier i UH-sektoren. I prosessen har Oddmund Hoel gjort et hederlig forsøk på å argumentere for hvorfor det å bevilge mindre penger til musikkutdannelser er til det beste for oss. Dessverre er vi fremdeles ikke overbevist. Som Karlsen og Kvalbein (NMH) har skildret, får regjeringens forslag store konsekvenser for de «enfaglige vitenskapelige høgskolene». Men det påvirker også i stor grad de musikkutdannelser som er en del av tverrfaglige institusjonene som på NLA Høgskolen og ved universitetene.

Herr Hoel sier følgende: «Når dei fleste eller alle utdanningane ved ein institusjon eller eit fakultet ligg i same kategori, treng ein ikkje vere redd for at ein flytter studentar frå utdanninger med ein høg til ein låg kategori om ein endrar eller legg ned studieprogram og opprettar nye». Dette er jo problemet! Resonnementet gir nemlig kun mening dersom kostnaden ved å gjennomføre et bachelorprogram i realfag og en utøvende musikkutdannelse er lik. For hvorfor skal en institusjon velge å prioritere musikkutdannelser når de koster vesentlig mer enn en studieplass i realfag? Siden tildelingen er lik per studieplass vil det jo lønne seg å kutte i musikkstudenter og øke antallet realfagstudenter.

utsynsmeldingen

Ingen gjennomslag på Stortinget for flercampus eller kunstfag

Hoel skriver også om de «særs kostnadskrevende helseutdanningene». Men vet statssekretæren hvordan en moderne musikkutdannelse er lagt opp? Det er dyrt. Veldig dyrt. Studentene trenger mye individuell oppfølging og undervisning i små grupper. Dermed vil det være en ‘no-brainer’ for en institusjon å kutte femti studieplasser i musikk, og heller fylle et auditorium med 300 realfagsstudenter for å lære dem om «syre i vann» eller matematiske formler. Da tjener de mye mer. Fordi kostnadene er lavere.

På en musikkutdannelse skal det også investeres i lydisolerte rom med gode akustiske forhold. Dette koster mye mer enn å innrede et auditorium. Det skal også kjøpes inn kirkeorgler, flygler, studioutstyr og andre instrumenter. Og alt dette skal stemmes og vedlikeholdes. Ett konsertflygel koster omtrent 2 millioner. Et profesjonelt musikkstudio koster flere millioner og trenger årlige lisenser på programvare og oppgraderinger for flere hundre tusen. En tannlegestol koster rundt 4—500 000,-. Infrastruktur og kostnader til musikkutdannelser er nok ikke så langt unna de «kostnadskrevende helseutdanningene» som skal få være i kategori 3.

Debatt ● Oddmund Løkensgard Hoel

Forenkla finansieringssystem gjev handlingsrom for kunstfaga

Hvis da tildelingen er lik per studieplass, trenger du ikke å ha tatt økonomiutdannelse for å skjønne at det på sikt er langt gunstigere for norske institusjoner å satse på andre utdanninger enn musikk.

Senterpartiets kulturprogram hevder å ville satse på et lokalt kulturløft. Hvis det er et reelt ønske, er det å kutte i støtten til musikkutdannelser et skritt i feil retning. Mange som tar utdannelser i store byer reiser som regel «hjem» etter endt studietid, og blir viktige bidragsytere i kulturskoler og lokalt kulturliv. Musikkutdannelser må ha rammer til å tenke nytt slik at vi også kan tilby nye studietilbud innenfor musikk.

På NLA Høgskolen har vår nyeste satsing på musikk og lærerutdanning gjort at 20 nye studenter vil få plass på et utøvende årsstudium i musikk som kan innpasses i en lærerutdanning. Slike lærere vil være viktig for å realisere Senterpartiet kulturprogram. Da får vi høy kunstkompetanse inn i skolene rundt omkring i landet. Men det er mye dyrere å utdanne slike lærere enn de som velger andre fordypningsfag. Konsekvensen blir igjen at vi får masse flinke realfagslærere i distriktene, men kulturlivet blir lidende.

Når det nye finansieringssystemet slår inn, vil vi risikere å måtte satse på færre musikkstudenter, og dermed musikere som primært har sitt virke i de store byene. stikk i strid med Senterpartiets intensjon.

Debatt ● Karlsen og Kvalbein

Retorikk om kunstfag på feil (tall)grunnlag

Regjeringens nye finansieringskategorier legger vekt på å omfordele studieplasser til utdanninger som samfunnet har størst behov for, med det overordnede målet å støtte det grønne skiftet. Men er regjeringen virkelig så historieløs at de overser den avgjørende rollen kunst og kultur har for å påvirke mennesker tanker og evne til å utfordre etablerte sannheter? Tenk på borgerrettighetsbevegelsen i USA eller reformasjonen i Europa – hvordan ville de vært uten musikken?

La oss heller oppmuntre til insentiver fra regjeringen som fremmer tverrfaglige kunstprosjekter, der teknologi, IT og kunst kan gå sammen om de store utfordringene vi står overfor. Vi bør ikke oppmuntre til insentiver som nedprioriterer kunsten på utdanningsinstitusjonene. Klimaspørsmålet er altfor viktig til å overlates kun til teknologer. Vi trenger kunstnere, selv om det kan være dyrere å utdanne dem. Det er nemlig kunsten som snakker til hjertene og som skaper de endringene vi trenger i samfunnet.

Men for å ruste hele Norge med musikere, er det nødvendig med stabile rammevilkår for musikkinstitusjonene. Regjeringens nye forslag innebærer at musikkutdanningene vil være de første som legges ned hvis institusjonene står overfor nødvendig budsjettkutt. Og du trenger ikke være økonom eller statsråd for å forstå det …

lærarutdanning

I dette faget er lærar med formell kompetansen ein nesten utdøyande rase