Debatt ● Karlsen og Kvalbein

Retorikk om kunstfag på feil (tall)grunnlag

Kritiserer statssekretærens forslag om finansiering: Musikkhøgskolen ber om å få beholde økonomisk handlingsrom for å bidra til å løse samfunnsutfordringene.

Viserektor Sidsel Karlsen (t.v.) og rektor ved Norges musikkhøgskole Astrid Kvalbein (t.h.) ber om å få beholde et rimelig økonomisk handlingsrom.
Astrid Kvalbein
Rektor Astrid Kvalbein
Sidsel Karlsen
Viserektor Sidsel Karlsen
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel skrev nylig i Khrono at ikke alle har fått med seg hvordan finansieringskategoriene i høyere utdanning slår ut på bunnlinja «til dømes i debatten om kunstutdanningane» .

Debatten han sikter til bunner i at vi fra kunstutdanningene «hevder tallgrunnlaget til Ola Borten Moe er feil», i Khrono.

Å se på studenttallet bakover i tid er lite relevant for utformingen av politikken fremover, hevder statssekretæren i sitt tilsvar. Videre sier han at det har liten betydning hvilken finansieringskategori kunstutdanningene er plassert i. Vi vil gjerne få lov til å kommentere disse påstandene, og utdype noen av våre poenger.

Vekst eller reell minsking? I Utsynsmeldingen bygges det opp et narrativ om en eventyrlig vekst i kunstfagene i høyere utdanning. Dette narrativet brukes også retorisk, blant annet av statsråden selv, for å forklare hvorfor ikke-vekst eller til og med nedbygging er nødvendig.

Ola Borten Moe uttaler til Klassekampen 25. mars at han «lover ikke 280 prosent til» i kunstfagsøkning. Dermed bygger statsrådens utsagn både på helt feil tallmateriale, og en feilaktig oppfatning av feltet, både historisk og samtidig. Når den nye politikken tuftes på et såpass vaklende grunnlag, er det fare for at det oppstår mange og alvorlige følgefeil.

Sannheten er at kunstfagene, relativt sett, har minsket sine «markedsandeler» i høyere utdanning, sett i relasjon til veksten i resten av feltet. Der statlige grunnutdanninger i Norge har økt med 92 prosent siden 1999, har statlige kunstutdanninger økt med kun 40 prosent i samme periode, ikke 280 prosent slik det hevdes i Utsynsmeldingen.

Kun 3 prosent økning. For statlige utdanninger i utøvende og skapende musikk – inkludert kandidatstudiet i musikkpedagogikk – har denne økningen vært på kun 3 prosent. Historien om en voldsom vekst er altså fullstendig villedende.

Like villedende er forståelsen av at kunststudenters kompetanse dårlig matcher behovene i arbeidsmarkedet, og at kandidatene våre dermed har problemer med å få seg jobb, som vi leser i Utsynsmeldingen. Langt de fleste av Norges musikkhøgskoles studenter får seg relevant jobb kort tid etter at studietiden er ferdig. Dette vet vi fra tidligere undersøkelser. Våre studenter blir også i jobbene sine, ofte yrkeslivet ut.

Fall i finansiering. For en enfaglig vitenskapelig høgskole som Norges musikkhøgskole spiller det svært stor rolle hvilken finansieringskategori kunstutdanningene er plassert i. «Omplasseringen» av våre studieplasser som forslagene i Utsynsmeldingen vil føre til, vil for musikkhøgskolens del medføre et fall fra 206.000 kroner for hver nye studieplass ned til cirka 93.000 kroner.

Dette er en dramatisk endring for en institusjon med mellom 600 og 700 studieplasser totalt. Vi har ikke kun behov for statisk opprettholdelse av nåværende virksomhet, men kan også ha behov for faglig omstilling og nennsom økning, ikke minst for å møte samfunnets behov.

Her kommer vi til statssekretærens uttalte ønske om å gjennomføre den grønne omstillingen og å sikre velferdsstaten ved rokeringer i utdanningsfeltet. Det grønne skiftet kan ikke skje ved teknologiske nyvinninger alene.

Vi må også lære oss å tenke, leve og ikke minst handle annerledes for å redde planeten. Her er kunstnere og kunstfag i en unik posisjon til å påvirke holdninger og å være medskapere av nye og mer fremtidsrettede verdigrunnlag.

Vedrørende sikring av velferdsstaten så vi senest gjennom TV-programmet «Demenskoret» hvordan korsang kan bidra til å gjøre vanskelige liv mer levelige, og dermed hva musikken kan gjøre med og for mennesker i alle typer livssituasjoner.

Det er dette musikkhøgskolen jobber med på så mange plan, og som vi nå ber om å få beholde et rimelig økonomisk handlingsrom til å fortsette med.

økonomi ola borten moe oddmund løkensgard hoel norges musikkhøgskole meninger kutt kunnskapsdepartementet utsynsmelding debatt astrid kvalbein sidsel karlsen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS