Debatt ● Karlsen og Kvalbein
Retorikk om kunstfag på feil (tall)grunnlag
Kritiserer statssekretærens forslag om finansiering: Musikkhøgskolen ber om å få beholde økonomisk handlingsrom for å bidra til å løse samfunnsutfordringene.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Statssekretær Oddmund Løkensgard
Hoel skrev
nylig i Khrono at ikke alle har fått med seg hvordan finansieringskategoriene i
høyere utdanning slår ut på bunnlinja «til dømes i debatten om kunstutdanningane» .
Debatten han sikter til bunner i at vi fra kunstutdanningene «hevder tallgrunnlaget til Ola Borten Moe er feil», i Khrono.
Å se på studenttallet bakover i tid er lite relevant for utformingen av politikken fremover, hevder statssekretæren i sitt tilsvar. Videre sier han at det har liten betydning hvilken finansieringskategori kunstutdanningene er plassert i. Vi vil gjerne få lov til å kommentere disse påstandene, og utdype noen av våre poenger.
Vekst eller reell minsking? I Utsynsmeldingen bygges det opp et narrativ om en eventyrlig vekst i kunstfagene i høyere utdanning. Dette narrativet brukes også retorisk, blant annet av statsråden selv, for å forklare hvorfor ikke-vekst eller til og med nedbygging er nødvendig.
Ola Borten Moe uttaler til Klassekampen 25. mars at han «lover ikke 280 prosent til» i kunstfagsøkning. Dermed bygger statsrådens utsagn både på helt feil tallmateriale, og en feilaktig oppfatning av feltet, både historisk og samtidig. Når den nye politikken tuftes på et såpass vaklende grunnlag, er det fare for at det oppstår mange og alvorlige følgefeil.
Sannheten er at kunstfagene, relativt sett, har minsket sine «markedsandeler» i høyere utdanning, sett i relasjon til veksten i resten av feltet. Der statlige grunnutdanninger i Norge har økt med 92 prosent siden 1999, har statlige kunstutdanninger økt med kun 40 prosent i samme periode, ikke 280 prosent slik det hevdes i Utsynsmeldingen.
Kun 3 prosent økning. For statlige utdanninger i utøvende og skapende musikk – inkludert kandidatstudiet i musikkpedagogikk – har denne økningen vært på kun 3 prosent. Historien om en voldsom vekst er altså fullstendig villedende.
Like villedende er forståelsen av at kunststudenters kompetanse dårlig matcher behovene i arbeidsmarkedet, og at kandidatene våre dermed har problemer med å få seg jobb, som vi leser i Utsynsmeldingen. Langt de fleste av Norges musikkhøgskoles studenter får seg relevant jobb kort tid etter at studietiden er ferdig. Dette vet vi fra tidligere undersøkelser. Våre studenter blir også i jobbene sine, ofte yrkeslivet ut.
Fall i finansiering. For en enfaglig vitenskapelig høgskole som Norges musikkhøgskole spiller det svært stor rolle hvilken finansieringskategori kunstutdanningene er plassert i. «Omplasseringen» av våre studieplasser som forslagene i Utsynsmeldingen vil føre til, vil for musikkhøgskolens del medføre et fall fra 206.000 kroner for hver nye studieplass ned til cirka 93.000 kroner.
Dette er en dramatisk endring for en institusjon med mellom 600 og 700 studieplasser totalt. Vi har ikke kun behov for statisk opprettholdelse av nåværende virksomhet, men kan også ha behov for faglig omstilling og nennsom økning, ikke minst for å møte samfunnets behov.
Her kommer vi til statssekretærens uttalte ønske om å gjennomføre den grønne omstillingen og å sikre velferdsstaten ved rokeringer i utdanningsfeltet. Det grønne skiftet kan ikke skje ved teknologiske nyvinninger alene.
Vi må også lære oss å tenke, leve og ikke minst handle annerledes for å redde planeten. Her er kunstnere og kunstfag i en unik posisjon til å påvirke holdninger og å være medskapere av nye og mer fremtidsrettede verdigrunnlag.
Vedrørende sikring av velferdsstaten så vi senest gjennom TV-programmet «Demenskoret» hvordan korsang kan bidra til å gjøre vanskelige liv mer levelige, og dermed hva musikken kan gjøre med og for mennesker i alle typer livssituasjoner.
Det er dette musikkhøgskolen jobber med på så mange plan, og som vi nå ber om å få beholde et rimelig økonomisk handlingsrom til å fortsette med.
