Debatt ● Seks OsloMet-ansatte

Kunnskaps­sektoren utryddes i Gaza — norske institusjoner må handle

Vi som jobber med utdanning, kan ikke stille oss nøytrale ovenfor overgrepene som skjer mot utdanningssystemet i Gaza. Alle barn og unge skal ha rett til utdanning og beskyttelse i krig. Derfor mener vi at utdanningssektoren i Norge må bidra mer.

For akademisk boikott: Vi mener akademisk boikott må på agendaen igjen, mener kronikkforfatterne. — Det er vår tur til å ta Barth Eides oppfordring på alvor. Bildet viser en markering for akademisk boikott av Israel 13. februar 2024 på OsloMet.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det vi er vitne til nå er et skoledrap. Alle universitetene i Gaza har blitt utslettet og over 80 % av skolene er ødelagt. Bare i løpet av de siste ti månedene har staten Israel vært skyldige i bombingen av 364 skoler, der flere den siste tiden har fungert som tilfluktssteder for barn og deres familier. 

Utdanningssystemet i Gaza er utryddet gjennom arrestasjoner, internering, drap på elever, studenter og lærere. Mer enn 14 100 barn har blitt drept, og flere tusen er alvorlig skadet.

FN-eksperter har derfor omtalt dette som et «scholasticide» — et bevisst valg om å utrydde all kunnskapsinfrastruktur. Videre argumenterer ekspertene for at « … Attacks on education cannot be tolerated. The international community must send a clear message that those who target schools and universities will be held responsible».

I den norske UH-sektoren har vi derimot de siste ti månedene opplevd en berøringsangst i forhold til den pågåendende okkupasjonen og utslettelsen av det palestinske folket. Ja, debatten om boikott har gått i universitetsstyrene, og innleggene for, imot — eller i tvil — har vært mange. Likevel undrer vi oss over hvorfor vi ikke snakker mer om utryddelsen av UH-sektoren i Palestina, spesielt når Israelske universiteter er medskyldige.

Vi mener akademisk boikott må på agendaen igjen. Israel som stat har svart på Norges anerkjennelse av Palestina ved å utvise norske diplomater. I kjølvannet av Israels reaksjon, har utenriksministeren Barth Eide skjerpet retorikken betydelig: krigen må stoppes med alle fredelige midler.

Nå er det vår tur til å ta Barth Eides oppfordring på alvor. Utdanningsinstitusjonene må følge opp med konkrete handlinger. Vi må lytte til våre palestinske kolleger sine kall til boikott og desinvesteringer på okkupert jord — nettopp for å sikre like rettigheter for palestinere, som for alle andre. Dette omfatter også akademisk boikott, basert på den utstrakte medvirkningen i den israelske UH-sektoren til undertrykkelsen av palestinere og frarøvelse av deres rett til utdanning.

Vi ville ønsket at andre reiste seg og sa ifra at nok er nok, hvis det var våre utdanningsinstitusjoner som var lagt i grus. 

Seks OsloMet-ansatte

Vi har mye å lære av studentene som reiser seg mot urett. Med samtlige teltleirene over hele Norge, står spesielt UiO-leiren med slagordet «We won’t rest until UiO divests!» i spissen. Teltleirene har blitt møteplasser som tilrettelegger for konkrete handlinger — som f.eks. demonstrasjoner, lesesirkler, språkkurs, filmkvelder, fellesmåltider og mye mer. Men teltleiren har også blitt et sted studentene kan prate ut om følelser og inntrykk fra Gaza, samtaler de kanskje ikke opplever har en plass i undervisning eller i universitetets korridorer.

Som ansatte i UH-sektoren er det mye vi kan gjøre for å vise solidaritet med studenter og kolleger i Gaza. Vi kan engasjere oss lokalt på eget studiested, jobbe for akademisk boikott, etiske innkjøpsrutiner og jobbe for gjenoppbygging av den palestinske utdanningssektoren.

Enten vi er elever, lærere, foresatte eller andre medborgere har vi alle et forhold til utdanningssystemet. UH-sektoren, skoler og barnehager er en forutsetning for selvstendige og bærekraftige samfunn, men i Gaza er utdanning blitt en umulighet under Israels krigføring. Skoler har isteden blitt tilfluktssteder for internt fordrevne, og selv da blir de ikke skånet for Israels bomber. Vi oppmuntrer alle som har vært så heldige å få gått i barnehage og skole, som har barn i barnehager og skoler, som jobber med barnehage og skole eller som bare bryr seg — om å rope høyt om våpenhvile for barna i Gaza.

Vi ville ønsket at andre reiste seg og sa ifra at nok er nok, hvis det var våre utdanningsinstitusjoner som var lagt i grus. 

Innlegget er skrevet av:

Usma Ahmed, Stipendiat ved barnehagelærerutdanningen, OsloMet

Kine Marie Michelet, Stipendiat ved sosialfag, OsloMet

Ingrid Rodrick Beiler, Førsteamanuensis ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet

Mette Tollefsrud, Prosjektleder, OsloMet-Holmlia

Ingrid Stensland, Seniorrådgiver, OsloMet

Melike İşleyen, Stipendiat ved Institutt for journalistikk og mediefag, OsloMet

Powered by Labrador CMS