Offentlige anskaffelser i UH-sektoren og Israels brudd på folkeretten

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I UH-sektoren har det lenge vært diskutert hvilken betydning et mulig folkemord i Gaza har for norske anskaffelser fra leverandører med tilknytning til Israel, jf. den pågående folkemordsaken for Den internasjonale domstol i Haag (ICJ). Norske myndigheter har konkludert med Norge ikke har et spesielt ansvar etter folkemordkonvensjonen i lys av denne saken. Denne vurderingen har med rette blitt kritisert. 

I lys av den rådgivende uttalelsen av 19. juli fra ICJ om de folkerettslige sidene ved Israels okkupasjon av Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza må UH-sektoren uansett vurdere sin tilknytning til Israel på nytt, herunder bruken av leverandører som har tilknytning til den ulovlige okkupasjonen av de palestinske områdene.

Debatt ● Nora Milch, Øystein Flø Baste og Bassel Hatoum

UiO renvasker egne innkjøps­avtaler på feilaktig grunnlag

Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza har vært invadert, delvis annektert og i sin helhet okkupert siden 1967, inklusive Gaza. ICJ slår entydig fast at disse områdene er ulovlig okkupert av Israel.

De folkerettslige konsekvenser er at okkupasjonen umiddelbart må opphøre, all videre israelsk tilstedeværelse der er ulovlig, og det gjelder krav på reparasjon. Invasjon, bombeangrep, annektering og ulovlig okkupasjon er skoleeksempler på aggresjon og vil kunne utgjøre aggresjonsforbrytelser etter folkeretten, jf. utenriksministerens uttalelse i Arendal om at Russlands angrep på Ukraina er en aggresjonsforbrytelse, og Tysklands okkupasjon av Norge som tyske ledere ble straffedømt for i Nürnberg (1946). ICJ, som ikke er en straffedomstol, nøyde seg med å påpeke at den langvarige okkupasjonen med annektering av palestinske områder er i strid med FN-pakten og folkerettslig sedvanerett.

ICJ slår videre fast at alle de israelske bosettingene er ulovlige og at bosetterne derfor må returnere til Israel. ICJ fant dessuten at Israel på palestinsk territorium har krenket Genève-konvensjonene, palestinernes selvbestemmelsesrett og forbudet mot «rasesegregering» og apartheid.

Debatt ● Cecilie Hellestveit, Gro Nystuen og Vidar Strømme

Akademisk boikott — rettslige og etiske grenser

Hva da med andre stater, altså tredjestater som Norge?

Ifølge ICJ angår brudd på grunnleggende folkerett alle, også stater som ikke selv er direkte berørt. Dette gjelder også for statens organer, organisasjoner, selskaper og individer, hvor det derfor kan bli tale om normbrudd i form av medvirkning eller manglende aktsomhet.

At norske universiteter derfor har eller inngår avtaler med tilbydere som direkte eller indirekte bidrar eller som ut fra en risikovurdering kan knyttes til alvorlige folkerettsbrudd i Palestina, er i strid med de forpliktelsene som fremgår av ICJs uttalelse. Det norske lovverket kunne være tydeligere her, men lov og forskrifter må også i dag undergis en helhetlig tolkning, som bør lede til samme resultat.

EUs anskaffelsesdirektiv artikkel 57 nr. 4 bokstav c gir oppdragsgiver en avvisningsrett dersom leverandøren er skyldig i alvorlig yrkesmessig forsømmelse som medfører tvil om leverandørens evne til å levere ytelsen. Artikkel 57 nr. 4 bokstav c er gjennomført i anskaffelsesforskriften § 24—2 tredje ledd bokstav i. I den andre delutredningen til ny lov om offentlige anskaffelser (NOU 2024:9 punkt 9.6.4.2), uttaler utvalget at artikkel 57 nr. 4 bokstav c også gir avvisningsrett overfor leverandører som kan knyttes til brudd på internasjonal humanitærrett eller annen folkerett, typisk i konfliktområder. Denne tolkningen er i samsvar med de forpliktelser som følger av folkeretten for å sikre respekt for humanitærretten og de forpliktelsene som fremgår av ICJs rådgivende uttalelse. 

Selv om regjeringen bør innføre en uttrykkelig pliktregel, slik direktivet åpner for, bør offentlige oppdragsgivere i samsvar med loven og presumsjonsprinsippet (norsk rett skal samsvare med folkeretten) avvise leverandører som kan knyttes til alvorlige folkerettsbrudd og vurdere oppsigelse av kontrakter, jf. forskriften § 28—3 bokstav b, under henvisning til at det nå er blitt avklart at brudd på grunnleggende folkerett i Palestina allerede eksisterte da kontraktene ble inngått.

Da Statens innkjøpssenter i 2020 inngikk avtale med Egencia om å levere reisetjenester til staten, vurderte Utenriksdepartementet om denne avtalen kunne anses å støtte opp under de ulovlige bosettingene siden Egencia annonserte overnattingssteder i de ulovlige bosettingene på Vestbredden. Utenriksdepartementet konkluderte med at Egencia sin tilknytning til de ulovlige bosettingene måtte anses som «for fjern og avledet» til dette. Denne uttalelsen fra UD ble også brukt av Norske tog da de i 2022 kjøpte nye lokaltog fra Alstom, som har næringsinteresser i de okkuperte områdene.

Debatt ● styret i studentersamfundet i trondheim

NTNU bør fryse samarbeidsavtalen sin med Kongsberg Gruppen

Forarbeidene til lov om offentlige anskaffelser § 5 om ivaretagelse av menneskerettighetene i anbudsprosesser henviser imidlertid til OECDs retningslinjer om ansvarlig virksomhet og deres krav om aktsomhetsvurderinger for å avdekke hvilke negative konsekvenser virksomheten har på menneskerettighetene. Disse ble aldri nevnt i UDs vurdering av Egencia. Det er uansett vanskelig å se at UDs noe smale vurdering kan stå seg i dag, hvor det nå er folkerettslig avklart at det ikke bare er de israelske bosettingene, men hele okkupasjonen som er ulovlig. Tvert imot må konklusjonen måtte bli motsatt hvis loven og folkeretten skal respekteres.

Dagens anskaffelsesregelverk åpner både for å kunne avvise og si opp kontrakter med leverandørene som er involvert i folkerettsbrudd i konfliktområder. Likevel viser all erfaring at det er lite bevissthet hos offentlige innkjøpere om hvordan dette kan gjøres og hvilket ansvar man som innkjøper har for å sette seg inn i folkeretten og dens anvendelse på de faktiske forhold i et bestemt konfliktområde.

Departementet bør derfor gi bedre veiledning i den nye loven om offentlige anskaffelser om hvordan offentlige oppdragsgivere skal forholde seg til pågående konflikter. Dette er likevel ingen unnskyldning for at offentlige innkjøpere, som våre universiteter, ikke allerede i dag har en innkjøpspraksis som er i samsvar med loven også ut fra en konkret og korrekt folkerettslig vurdering.

USA

Topp­­universiteter innfører «si ingenting»-vedtak. — Hyklersk, mener student