varsling

Kritikk mot varslingssystem

Flere ved NTNU er kritiske til anonymitet i varslingssaker. Også Universitetet i Bergen skal gå gjennom varslingsrutinene sine, det såkalte Si fra-systemet.

Seniorrådgiver Kjersti Møller, styremedlem NTNU, er skeptisk til anonyme varsler.
Seniorrådgiver Kjersti Møller, styremedlem NTNU, er skeptisk til anonyme varsler.
Publisert

NTNU har opprettet en egen varslingskanal Si fra, slik også flere andre universiteter har.

Så langt i høstsemesteret har de mottatt 20 varsler, kanskje så mange som 16 fra studenter - og mange er anonyme.

Tre av varslene skal ifølge Universitetsavisa handle om uttalelser forelesere har kommet med. I ett varsel, sendt inn i september, er det ifølge avisen oppgitt at det dreier seg om nedverdigende kommentarer fra foreleser. Foreleser skal angivelig ha omtalt IT-ansatte i negative ordelag.

To har varslet om samme sak, som går ut på at det falt uheldige koronauttalelser under en forelesning i oktober. Her skal foreleseren angivelig sagt noe om koronakonsekvenser som ikke samsvarer med helsemyndighetenes råd og anbefalinger.

Ferdig utfylt

Flere er nå, ifølge Universitetsavisa, kritiske til at varslene kan gjøres anonymt, men også at det varsles om det man kaller «sladder». Ved NTNU er også forhåndsvalget (default) i innsendingsskjemaet lagt opp slik at det er ferdigutfylt med «full anonymitet» i utgangspunktet.

Ved NTNU har studenter eller ansatte som ønsker å sende inn et varsel, tre alternativer de kan klikke på: Full anonymitet, få personopplysningene behandlet av PricewaterhouseCoopers som ikke deler dem - eller varsle med fullt navn.

Skal ikke være sladder

Forsker ved NTNU, Morten Welde er bekymret:

— Hvis varsler skal handle om sladder, er det nedbrytende. Ingen forelesere er perfekte. Jeg kan godt slenge litt med leppa under forelesning, men får jeg et varsel mot meg for det jeg sier, så tar jeg ikke på meg mer undervisning enn jeg allerede har, sier Welde til avisa.

Welde mener varsler bør handle om ulovlige forhold - seksuell trakassering, bedrageri og kriminalitet – og ikke kommentarer som faller i forelesningssalen. At nettopp noen av varslene faller i siste kategori, overrasker ham ikke.

Trøbbel i Bergen

Også ved Universitetet i Bergen har det digitale Si fra-systemet som varslingskanal vært under debatt. Ikke minst i den såkalte tyskervitssaken.

Professoren i den såkalte tyskervitssaken ved Universitetet i Bergen har opplevd nettopp det - å få varsel mot seg fordi han slengte med leppa.

Den tyske studenten som reagerte på vitsen om at «tyskerne har vært her før, og nå åler de seg inn igjen», ble anbefalt fra instituttet sitt å bruke Si fra-systemet til å varsle om professorens uttalelser. Og dersom studenten var usikker på hvilken kategori varselet hørte inn under, så anbefalte de å legge det inn på den mest alvorlige, rødt varsel.

Det har vist seg i ettertid at det er vanskelig å nedgradere varslene fra f.eks rødt til gult, som skal være mindre alvorlig.

«Erfaringer fra vår håndtering av «tyskervits-saken» har vist at vi ikke har fulgt opp varselet på en tilfredsstillende måte. Vi gjennomgår derfor disse rutinene og vil revidere disse», skriver UiB-rektor Dag Rune Olsen og universitetsdirektør Kjell Bernstrøm i et brev til professor Svein Larsen og hans advokat.

Den tyske studentens advokat, Birthe Eriksen, har også kritisert universitetets håndtering av varslingssaken.

Overrasket over anonymitet

Kjersti Møller ved NTNU, som også er medlem i universitetsstyret, ble ifølge UA overrasket over at anonymitet var det forhåndsvalgte alternativet i skjemaet ved universitetet.

Møller sitter også i skikkethetsnemnda ved NTNU og er vant til å håndtere klagesaker.

— Jeg ser at en sak aldri blir godt nok opplyst før vi har snakket med alle parter. NTNUs retningslinjer burde derfor være tydeligere på hva den det varsles mot kan forvente, sier hun til UA.

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby, NTNU
Organisasjonsdirektør Ida Munkeby, NTNU

Hun ble overrasket da hun hørte at det kommer opp som standardalternativ (default) ved NTNU, at man kan varsle med full anonymitet.

— Det må vi gjøre noe med. Det er umulig å følge opp slike saker hvis du ikke får kontakt med dem det gjelder og får utredet saken. Og har vi havnet i en slik situasjon at vi med dette signaliserer at det er utrygt å si fra om ting og oppfordrer til anonymitet, da er vi på ville veier.

Organisasjonsdirektør Ida Munkebys inntrykk er at varslingskanalen fungerer slik den er ment ved NTNU. Varslene kommer inn på en god og sikker måte, og blir håndtert raskere enn før.

— Det som er litt krevende, er at en stor del av varslene er anonyme, noe som gjør oppfølging og håndtering vanskeligere, sier hun til Universitetsavisa.

Gransker anonyme påstander i avis

NTNU-ledelsen har via et innleid advokatfirma og eksterne konsulenter fra bl.a. KPMG, de siste åtte månedene holdt på med en gransking av NTNUs førsteamanuensis Øyvind Eikrem. Undersøkelsene ble satt i gang tidlig i mars etter en avisartikkel i Filter Nyheter, utelukkende basert på anonyme kilder, som påstår at Eikrem står bak en anonym facebookprofil som har hisset opp til rasistisk debatt i sosiale medier.

Saken har trukket ut i langdrag fordi flere personer granskerne har vært i kontakt med ikke ønsker å uttale seg i saken, eller ikke vet noe om den. I tillegg nekter Eikrem selv og hans advokat å møte granskerne før Sivilombudsmannen og Datatilsynet blant annet, har slått fast lovligheten av å undersøke Eikrems e-poster og om saksbehandlingen fra NTNUs side har vært i henhold til lover og regler.

Varsling i Forskerforbundet

En annen som har vært utsatt for anonymt varsel i det siste er leder ved Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, Steinar Vagstad. Et annet medlem i Forskerforbundet sendte inn et brev hvor vedkommende reagerte sterkt på et innlegg Vagstad skrev i Khrono om saken. Forskerforbundet sentralt sendte varselet videre til sin eksterne varslingsnemnd, ledet av en ekstern advokat. Saken ble avvist etter en runde i nemnda.

Powered by Labrador CMS