anonymt varsel

Varslersak mot tillitsvalgt etter tyskervitssaken

Anonym varsling og internt oppgjør i Forskerforbundet står for tur etter anklager mot lokallagsleder Steinar Vagstad for «nedrig angrep» i et leserinnlegg om tyskervitssaken.

Steinar Vagstad leder Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen. Nå mener et annet medlem i forbundet at Vagstad "misbruker sin posisjon på måter som er fundamentalt i strid med fagforeningens eksistensberettigelse"..
Steinar Vagstad leder Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen. Nå mener et annet medlem i forbundet at Vagstad "misbruker sin posisjon på måter som er fundamentalt i strid med fagforeningens eksistensberettigelse"..
Publisert Oppdatert

Tyskervits-saken ved Universitetet i Bergen (UiB) har fått en ny omdreining. Nå er det internt oppgjør i Forskerforbundet som står for tur.

Stridens kjerne er et debattinnlegg i Khrono skrevet av leder i Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, Steinar Vagstad.

I et anonymt varsel fra et annet medlem i forbundet blir han anklaget for å komme med et «nedrig angrep» på studenten i tyskervits-saken etter at studenten ble intervjuet i Khrono i august.

Varsleren mener også at Vagstad og lokallaget han leder ved UiB har offentliggjort saken, bidratt til å røpe personopplysninger og slik laget en ny konflikt med studenten, samt at Vagstad har misbrukt sin posisjon og makt som leder og tillitsvalgt.

Oppretter ekstern varslingsnemnd

Varselet mot den profilerte tillitsvalgte ved UiB, kom til forbundet sentralt 1.september.

Varsleren reagerer på et innlegg Steinar Vagstad skrev i Khrono om den såkalte tyskervits-saken, der han kritiserer uttalelser den tyske studenten kom med i et intervju i Khrono i slutten av august i år.

Etter det Khrono kjenner til er varselet blitt spredt til flere personer, og mange skal ha kjennskap til det.

Khrono har fått varslingsskrivet inn som tips fra flere.

Varsleren kritiserer Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen og deres håndtering av tyskervits-saken i sterke ordelag generelt. Men det er de direkte anklagene mot leder Steinar Vagstad spesielt, som nå blir gjenstand for formell håndtering.

Arbeidsrettsadvokat Jan-Erik Sverre leder varslingsnemnda i Forskerforbundet. P
Arbeidsrettsadvokat Jan-Erik Sverre leder varslingsnemnda i Forskerforbundet. P

Den sentrale ledelsen i Forskerforbundet har oppnevnt en varslingsemnd som er ledet av en ekstern advokat som er ekspert på arbeidsrett, Jan-Erik Sverre i advokatfirmaet Kvale.

«Misbruker sin posisjon»

I det anonyme varselet heter det at: «Steinar Vagstad går til frontalangrep på studenten og misbruker således sin posisjon på måter som er fundamentalt i strid med fagforeningens eksistensberettigelse.»

Som begrunnelse lister varsleren opp kronologien i sakene knyttet til «tyskervitssaken», der vedkommende mener at debattinnlegget i Khrono er et frontalangrep på studenten.

«Det betydningsfulle er at Vagstad misbruker den makten som ligger i hans stilling som leder for Forskerforbundet ved UiB til å gå til et, etter min mening nedrig, angrep på den personen som har aller minst makt i denne konflikten», heter det, og videre:

«At noen overhode kan finne på å oppføre seg slik Vagstad her har gjort er ille. At han gjør det i kraft av sin sentrale stilling i fagforeningen er grunnleggende uakseptabelt».

Varsleren lister i tillegg opp fire andre punkter hvor Forskerforbundets lokallag ved Universitetet i Bergen etter hens mening har «handlet uakseptabelt»

De fire punktene er:

1. De (lokallaget ved UiB, red.mrk) offentliggjorde at studenten hadde varslet ved bruk av "Si fra" knappen og brøt dermed studentens personvern.

2. Ved å offentliggjøre saken laget de en ny konflikt med studenten, uten å være provosert av studenten.

3. Offentliggjøringen førte til massivt ubehag for studenten. Dette ubehaget hadde studenten ikke opplevd dersom lokallaget ved UiB ikke hadde gått ut offentlig.

4. Lokallaget ved UiB er fullt klar over det ubehaget som deres handlinger har påført studenten, og velger likevel å la være å beklage.

Forskerforbundet betaler advokat

Samtidig som Forskerforbundet gjennomfører en formell behandling av varselet mot sin egen tillitsvalgt og styremedlem, anbefaler forbundets generalsekretær Hilde Gunn Avløyp at Vagstad skaffer seg juridisk bistand, og tilbyr ham å sende regningen til Forskerforbundet.

Ifølge Avløyp inngår ikke de fire punktene i varselet fordi anklagene her retter seg mot en forening og ikke mot et enkeltindivid.

Avløyp skriver i en e-postutveksling med Vagstad, som Khrono har fått tilgang til, at «slik det vurderes er det i denne saken et forhold det varsles om som ikke kan bekreftes eller avkreftes ved enkle undersøkelser. Derfor følges rutinen som er opprettet av hovedstyret og det settes ned et varslingsutvalg ledet av en ekstern advokat».

Avløyp bekrefter til Khrono at det er kommet inn et varsel, og sier at det blir håndtert etter retningslinjer og rutiner som er vedtatt av hovedstyret.

Vedtaket ble gjort så sent som i mai i år.

— Man kan sette ned et varslingsutvalg, og det er gjort, sier generalsekretær Avløyp.

— Men er dette et varsel?

— Det skal den eksterne nemnda nå se på. Men vi har både etiske retningslinjer og normer knyttet til det å være tillitsvalgt, sier Avløyp.

— Hvilke sanksjoner kan Vagstad få dersom man finner at disse er brutt?

— Saken vil da bli forelagt hovedstyret, svarer hun.

Steinar Vagstad sitter selv i hovedstyret, og er også en del av styrets arbeidsutvalg som ledes av Guro Elisabeth Lind.

Lommerud: — Misbruk av varsel

I en e-postutveksling mellom Vagstad og Avløyp skriver Vagstad at fordi han kommer til å være kritisk til den saksbehandlingen Avløyp står for, synes han det vil være ryddig med en ekstern advokat.

Avløyp ønsker ikke å kommentere dette overfor Khrono.

Kjell Erik Lommerud, som også er tillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiB, sier han håper Forskerforbundet sentralt legger saken til side.

Når man er uenig i noe som står i et leserbrev skriver man et nytt, eller man sender en e-post.

Kjell Erik Lommerud

— De har rutiner, det er greit. Men eksterne jurister koster noe. Denne saken burde kanskje vært lagt til hovedstyret, for det handler om politikk: I hvilken grad skal man forsvare medlemmene sine?

— Er dette et varsel?

— Jeg er ikke jurist, men nei, jeg synes ikke dette er et varsel. Jeg mener det er misbruk av begrepet. Når man er uenig i noe som står i et leserbrev skriver man et nytt, eller man sender en e-post. Varsling bør brukes når noe er skjult, som økonomisk mislighet eller seksuell trakasssering. Her er alt åpent, sier Lommerud.

Han peker på det samme som Vagstad tidligere har sagt: Forskerforbundet varslet universitetsledelsen på vegne av professor Svein Larsen, etter at han mente seg urettferdig behandlet ved Det psykologiske fakultet.

— Den eksterne varslingen er det Larsen selv som har stått for. I et auditorium er det foreleseren som klart er den sterke part, men når studenten kommer med arbeidsgiversubsidiert advokat og du risikerer sanksjoner, blir det tydelig at også Larsen er en svak part, sier Lommerud.

Positive og negative tilbakemeldinger

Saken kan svekke tillitsvalgtes evne til å stå opp for medlemme med problemer, mener Kjell Erik Lommerud i Forskerforbundet
Saken kan svekke tillitsvalgtes evne til å stå opp for medlemme med problemer, mener Kjell Erik Lommerud i Forskerforbundet

I kommentarfeltet under det aktuelle leserinnlegget i Khrono ble det debatt, og Vagstad fikk sitt pass påskrevet fra flere.

— Noen synes han tok for hardt i. Jeg synes det er helt greit med debatt, sier Vagstads fagforeningskollega ved UiB, Lommerud.

Han sier at Forskerforbundet også har fått positive tilbakemeldinger, fra medlemmer som synes det er bra at fagforeningen står opp for dem som er medlem.

Lommerud mener at varselet ikke får noen konsekvenser for driften av Forskerforbundet lokalt.

— Hvis behandlingen av varselet i Forskerforbundet skulle føre til en eller annen sanksjon, så kan det jo svekke tillitsvalgtes evne til å stå opp for medlemmer med problemer, sier han.

Kan i verste fall bli ekskludert

Hvilke tiltak og/eller reaksjoner som kan og bør benyttes avhenger av sakens alvorlighetsgrad og av hvilken rolle den det varsles om har i Forskerforbundet, heter det forbundets retningslinjer.

Ifølge Forskerforbundets rutiner, som ligger ute på nettsiden deres kan mulige sanksjoner for brudd på forbundets etiske retningslinjer være, i tillegg til irettesettelse (advarsel red.mrk):

  • Eksklusjon fra tillitsverv i det organisasjonsleddet vedkommende er valgt i.
  • Eksklusjon fra alle tillitsverv med tidsbegrensning.
  • Eksklusjon fra alle tillitsverv uten tidsbegrensning.
  • Eksklusjon fra Forskerforbundet i henhold til vedtektenes § 18

Møte i nemda 23.september

Steinar Vagstad selv sier til Khrono at han ikke ønsker å kommentere saken så lenge den er under behandling.

— Men du har skaffet deg en ekstern advokat?

— Jeg er i ferd med å skaffe meg juridisk hjelp, ja.

— Har du blitt forespeilet noe om hvor lenge det er tenkt at behandlingen av denne saken vil vare?

— Nei, det har jeg ikke. Men jeg er kalt inn til første møte med varslingsnemnda 23.september, der jeg blir oppfordret til å ha med meg en advokat. Møtet har en ramme på tre timer, og skal foregå ved fysisk oppmøte i Oslo, sier Vagstad.

Ekstern varsling i tyskervitssaken

Den såkalte tyskervitssaken begynte med at professor Larsen fortalte en vits om tyske turister under en forelesning. «Tyskerne har vært her før og nå åler de seg inn igjen», sa han i en forelesning.

Dette reagerte en tysk student på, og varslet gjennom UiBs Si Fra-system. Larsen reagerte sterkt på at instituttleder beklaget på hans vegne — uten at han var varslet om det.

Etter nærmere åtte måneder med det som professor Larsen opplevde som munnkurv fra fakultetsledelsen, sa han ja til å la seg intervjue om saken i Khrono.

Tillitsvalgt Vagstad som har bistått professoren som fortalte den omstridte vitsen, mener at intervjuet i Khrono må være å betrakte som en ekstern varsling, så lenge ledelsen ved Universitetet i Bergen ikke klarte å ordne opp i saken internt.

Powered by Labrador CMS