Advokat om tyskervits-saken: Frykter at studenter ikke tør varsle mer

— Det min klient er opptatt av, er at det skal være trygt å varsle for studenter ved Universitetet i Bergen (UiB), sier Birthe M. Eriksen.

Hun er en Norges fremste ekspert på varslersaker, og representerer studenten i den såkalte tyskervits-saken ved Universitetet i Bergen (UiB).

Som Khrono har skrevet, krevde Eriksen erstatning på vegne av sin klient. Hun er også kritisk til universitetets håndtering av saken.

Saken begynte med at en tysk student kjente seg krenket over en vits professoren fortalte om tyskere under en forelesning for et år siden. Studenten varslet om dette via det såkalte Si fra-systemet til universitetet.

Saken har fått mye oppmerksomhet i media i sommer, og UiB har sagt at de ikke håndterte saken godt nok med det samme.

«Snakker ut» i BA

I en sak i BA i dag, lørdag under titlene «Nå snakker 27-åringen ut» og «Slik ble jeg mobbet av professoren» sier studenten, som fortsatt er anonym, at h*n opplever saken som mobbing fra professoren.

UiB frigjorde i går, fredag, en sladdet versjon av brevet advokat Birthe Eriksen sendte til universitetet på vegne av studenten 13.juli i år. Khrono har også fått innsyn i de delene av brevet som er frigitt.

Og slik Khrono har erfart tidligere, kommer advokaten med sterk kritikk av universitetsledelsens håndtering av saken og stiller flere spørsmål rundt varslerrutiner og studentenes Si fra-system.

(Khronos intervju med Eriksen om kritikk av varslingssystemet ble gjort før fredag. Red.mrk)

• Les også: Studenten i tyskervitssaken har hyret inn profilert advokat

— For oss er det å viktig å sørge for at studentene våre har et godt læringsmiljø. Hvis studenter sier at de føler seg krenket, er vi nødt til å ta det på alvor, skrev dekan ved Det psykologiske fakultet, Bente Wold i en e-post til Khrono i slutten av juni.

• Les også: Professor fikk munnkurv etter vits om tyske turister

Risikovurdering

Universitetet i Bergen bruker, som mange andre utdanningsinstitusjoner, et system kalt «Si Fra». Her skal studenter kunne varsle om kritikkverdige forhold.

«Et trygt læringsmiljø er UiB sitt ansvar. Det er også vårt ansvar å iverksette tiltak hvis kritikkverdige forhold avdekkes. Alle saker vil bli behandlet konfidensielt. Det betyr også at du som student ikke skal oppleve negative konsekvenser (gjengjeldelse) fra UiB sine ansatte», heter det om å varsle om de såkalte røde sakene.

Hun sier at hun frykter at håndteringen av saken med den tyske studenten og behandlingen av den i offentligheten, særlig i sosiale medier, vil skremme andre studenter fra å melde fra om kritikkverdige forhold ved UiB i fremtiden.

Kritisk til Si fra-systemet

Advokaten er også usikker på om systemet er godt nok. Hun viser til at systemet er laget for studenter som ikke er omfattet av arbeidsmiljøloven, slik ansatte er. De kan utsettes for de samme mekanismene som i arbeidslivet, men har et mye svakere vern.

I arbeidsmiljøloven blir det slått fast at dersom det blir varslet om et kritikkverdig forhold, skal arbeidsgiver sørge for at varselet blir tilstrekkelig undersøkt. Arbeidsgiver skal også påse at den som har varslet, har et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø.

— Denne saken har vist at man ikke kan ha et system som nærmest legger til grunn at alt vil gå greit når noen har varslet og utfordret makt. Det mangler et system som sikrer at det skjer en risikovurdering av varselet og den situasjonen en student kan komme i, sier Eriksen til Khrono.

Sikre kompetanse

Advokaten er også kritisk til informasjonen om selve Si Fra-systemet.

— Informasjonen er spredt på flere steder, og finnes ikke helhetlig på ett sted. Man bør gjennomgå hvilke ordninger man har for å sikre studentene råd og støtte i de mer alvorlige sakene, og som sikrer ivaretakelse i saker som eskalerer på måter en student som varsler overhodet ikke er i stand til å forutse, sier advokaten.

Eriksen stiller spørsmål ved om de som sitter som varslingsmottakere ulike steder ved universitetet har tilstrekkelig kompetanse.

— Dette er ofte enkeltansatte i midlertidige lederroller som forutsettes å kunne håndtere denne type saker, nærmest alene. Hvordan sikrer man at disse til enhver tid har den nødvendige kompetansen, herunder at de har tilstrekkelig kunnskap om varsling og personvern, spør advokaten.

Hun sier at hun også antar at universitetets kommunikasjonsavdeling har en del å lære av dynamikken mellom varslingsmekanismen og media.

Fysisk og psykososialt side om side

Eriksen sier hun håper at UiB evaluerer denne saken med sikte på organisatorisk læring.

— Man bør for eksempel diskutere hvorvidt det bør skilles klarere i systemet mellom for eksempel varsler om fysisk og psykososialt arbeidsmiljø, siden sistnevnte saker kan være betydelig mer kompetansekrevende å håndtere.

I dag kan man si fra om alle typer forhold i samme system.

Eriksen understreker at tillit er avgjørende for å sikre et velfungerende system for varsling i en stor og kompleks organisasjon.

— Utgangspunktet må jo være at universitetets ledelse ønsker å få vite om kritikkverdige forhold som går på både studenters og ansattes arbeids- og studiemiljø. Man må forhindre at en sak får utvikle seg slik det har fått skje i denne saken. Både studenten som varslet, den omvarslede og universitetet har blitt skadelidende her.